Det er en årlig hending i USA, verdens mektigste stat, at de ledende motstridende politiske grupperingene, truer med å slå staten konkurs og droppe all offentlig virksomhet. Men det er bare et skuespill, et helt unødvendig skuespill. Trond Andresen viser i det etterfølgende innlegget at dette er et løsbart problem. Den amerikanske statsgjelda er i dollar, og staten kan bare utstede så mange penger de vil, en billionmynt tilsvarende hele gjelda, og gi den til sentralbanken sin, og dermed er den nulla ut.
Andresens innlegg stod i Klassekampen 22.08.2011. Men det er også omtalt i E24 23. mai i år, og er et forslag som støttes av Paul Krugman, innehaver av økonomiprisen til minne om Nobel. Innlegget er tilbake fra 22.08.2011, men er altså aktuelt i dag og diskuteres også i New York Time nå. Med Andresen som skribent hadde Klassekampen en som var forut for sin tid.
Politikus sine merknader er i [ ]-klammer. Innlegget står for Andresens mening.
Trond Andresen:
Billion-mynten
Obama bukket nylig under for republikanernes utpressing, slik at han kunne få vedtatt et noe høyere gjeldstak for å kunne dekke løpende utgifter, blant annet pensjoner. Eller kanskje også han ønsket et påskudd for å få en «tverrpolitisk» plan om å skjære ned på ytelsene til USAs underklasse, i stedet for å beskatte søkkrike. Som vanlig bruker Obama ordet «kompromiss» for det mange kaller «unødvendig kapitulasjon». For det var unødvendig. I januar i år [2011] ble det lansert et forslag i USA om hvordan Obama med loven i hånd kunne vist republikanerne fingern, og nøytralisert Kongressens gjeldstak.
«Taket» innebærer at regjeringa bare kan ha lån opp til et visst nivå. Men samtidig finnes det en kuriøs, men helt gyldig lov som gir finansdepartementet rett til å utstede mynter i platina, med vilkårlig påtrykt verdi. Det er helt opp til regjeringa å bestemme hvilken verdi mynten skal preges med – metallverdien er uten betydning. USAs statsgjeld er [i 2011] cirka 14,500 milliarder (14,5 billioner) dollar. [Taket er nå 31 400 milliarder dollar]. Og i august [2011] ville regjeringa stanget mot gjeldstaket. Det originale, men helt lovlige forslaget (bekreftet av ledende jurister), var at Obamas finansdepartement kunne utstedt et par mynter på – la oss si – en billion dollar hver. Disse kunne så veksles inn hos sentralbanken (the Federal Reserve – «Fed»), som da ville økt regjeringas konto der med tilsvarende beløp. Som så kunne brukes til å nedbetale regjeringsgjeld. En mynt som er utstedt av finansdepartementet er lovlig betalingsmiddel, uansett påstemplet verdi. Fed er derfor forpliktet til å akseptere slike. Ved dette grepet ville plutselig hele utpressingsgrunnlaget til republikanerne forsvunnet. Obama har sjølsagt vært klar over forslaget siden det ble lansert. Det ville blitt et hyl fra opposisjonen og finanspressa, men de kunne ikke stoppet det. Fra Obamas side har dette vært spørsmål om politisk ryggrad. Men den, eller viljen, har manglet.
I prinsippet kunne denne mynt-metoden vært anvendt for å fjerne hele den amerikanske statsgjelda, fordi denne utelukkende er i dollar, ikke i annen valuta. 15 mynter a 1 billion dollar ville da gjort jobben. Hvis du synes dette virker absurd, kan det være fordi mediene underslår det særegne ved USAs statsgjeld. Sentralbanken er tross sin «uavhengighet», underlagt statsapparatet i landet. Det er derfor den er forpliktet til å akseptere enhver mynt utstedt av finansdepartementet. Samtidig har Fed som eneste instans i verden, rett til å skape dollar ut av ingenting. Derfor vil staten USA alltid være i stand til å innfri en hvilken som helst dollar-gjeld. Og overraskende lite (31%) av denne gjelda er til utlendinger. [Utheva av Politikus.] I tillegg er svært mye av gjelda lån fra andre statlige amerikanske institusjoner (42 %), deriblant 9% til Fed! Med andre ord skylder staten penger til seg sjøl – et særs kunstig «problem». Men som likevel telte på linje med annen regjeringsgjeld, da USA i juli nærmet seg det latterlige gjeldstaket.
Ut av denne historien kan vi trekke den konklusjon at hvis USAs regjering vil, kan de bruke mengder av nye statlige dollar, uten å låne innenlands og utenlands, til svære infrastrukturprosjekter og umiddelbar offentlig sysselsetting av millioner av arbeidsløse amerikanere. For de som måtte frykte inflasjon, blir slikt et problem først hvis økonomien nærmer seg kapasitetsgrensa. Den er i dag meget langt unna denne. Og når man nærmer seg den, kan regjeringa kjøre overskuddsbudsjetter, det vil si inndra dollar. Ikke minst ved beskatning av landets søkkrike overklasse. Å snakke om «hyperinflasjon» a la Zimbabwe er bare tull og skremsler, og ekstra irrelevant i dagens situasjon. Forøvrig ville det vært klokt å tilstrebe en viss inflasjon (antydningsvis 5-6%) i en lengre periode, for å få ned realverdien av den uholdbare private gjeldsbyrden i USA.
