Av Ove Bengt Berg

Det er presidentvalg i Tyrkia i dag. Politikere og journalister i Vesten håper på at Tyrkia, NATO-landet, nå «blir som oss». Det vil si at USA får kontroll over Tyrkia. Valgresultatet kan gi USA en geopolitisk fordel. Over et av verdenshistorias største og mektigste sivilisasjoner i flere århundrer fram til slutten av 1500-tallet.

Etter søk på nettet er det ikke lett å finne noe om utenrikspolitikken til Erdogans motkandidat. Men han ville sagt ja til svensk NATO-medlemskap raskt. Mest er det om den påstått autoritære Erdogan, som altså stiller opp i valg, i håp om at han taper. For å utvide «demokratiet».

Vestlige verdier er vestlige, ikke universelle
Arbeid, bolig, mat og ro og orden, viktigst for folk
De ledende samfunnssjiktene verden over lever i overflod og koser seg med ubegrensa ytringsrett. Det er ikke situasjonen for verdens flertall og ytringsrett og valg som ikke betyr noe, er de ikke så interessert i. Heller ikke i Norge. De styrende også i Norge styrer som de vil, helt uten noe initiativ eller særlig påvirkning fra vanlige folk. Å stemme nei til EU i to folkeavstemninger betyr å bli avvist med fullt medlemskap.

I siste nummer av Dag og Tid har Håvard Rem en interessant artikkel (bak betalingsmur?) om innbyggerne i Tyrkia sitt fellessyn med folk i fem verdensdeler.  Rem skriver:

Etter tusenårsskiftet har eg reist i fem verdsdelar og syttifem land, brorparten ikkje-vestlege, og eg sit att med eit inntrykk av at folk flest, ikkje minst unge flest, meiner det er kjekt og naturleg med ein sterk leiar.

 Frå ein ung brasilianar, kinesar, filippinar, russar eller tyrkar kan ein høyra: Ein sterk leiar syter for arbeid og bustad, mat og privatliv, ro og orden for dei som skikkar seg, og slikt er viktigare enn ytringsfridom, minoritetsrettar og fleirpartisystem. Vestlege land har sitt å stri med og er ikkje førebilete slik dei ein gong var. Dei vestlege verdiane er vestlege, ikkje universelle.

Menneskerettigheter? Ja, da kommer Vestens bomber
Når vestlige politikere snakker om menneskerettigheter, føler de seg som hellige predikanter. For det overveldende flertallet av verdens folk er ordet «menneskerettigheter» er varsel om vestlige bombeangrep.

Det osmanske imperiet
Håvard Rem:

Då det osmanske imperiet var som størst i det 16. og 17. hundreåret, hadde det lagt under seg område i meir enn førti noverande land – i Søraust-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Det omfatta heile eller delar av mellom anna Russland, Ukraina, Hellas, Italia, Ungarn, Irak, Iran, Saudi-Arabia, Egypt, Israel, Libya, Marokko, Romania og Jordan.

Osmanske imperiet var imperialistisk, rasistisk med slaveri
Håvard Rem:

I mezelunsjen er eg innom norske aviser på nett. Kva er nytt? Det vanlege. Kronikkar og debattinnlegg, skrivne av akademikarar tilsette i statlege institusjonar, fortel om korleis verda i dag er prega av kolonialismens skadeverknader, og kor naudsynt avkolonisering er. Det handlar då alltid om vestleg kolonialisme. Eg har til gode å sjå omtale av ikkje-vestleg kolonialisme. Av di slikt ikkje finst?

Då det osmanske imperiet var som størst i det 16. og 17. hundreåret, hadde det lagt under seg område i meir enn førti noverande land – i Søraust-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Det omfatta heile eller delar av mellom anna Russland, Ukraina, Hellas, Italia, Ungarn, Irak, Iran, Saudi-Arabia, Egypt, Israel, Libya, Marokko, Romania og Jordan.
…
Ikkje-vestlege og ikkje-kristne har halde på med kolonialisme og imperialisme, rasisme og slaveri, dei òg – somme av dei var til og med i gang med det før Vesten.
…
Evnukkane var toppen av isfjellet. Frå erobra område kring Svartehavet henta osmanane truleg kring 2,5 millionar slavar til Istanbul mellom 1453 og 1700.

Europa svekkes
Håvard Rem skriver: «Dei to folkerikaste byane i Europa er ikkje Paris og London, men Istanbul og Moskva. At båe ligg på grensa til Asia, fortel om den demografiske marginaliseringa av europearane, og dimed, meir indirekte, marginaliseringa av demokratiet.»

Hva om Vestens kandidat vinner?
Problemet med Ergogan fra Vestens side, er ikke at Erdogan er en sterk leder, men at han driver en utenrikspolitikk som Vesten ikke liker. Tross NATO-medlemskapet. Vil opposisjonskandidaten knytte seg tettere til USA og handle mer som USA vil? Det vil øke konfliktene i Midt-Østen, og sikkert også internt i Tyrkia. For hvordan vil de seks opposisjonspartia klare å samarbeide i regjering, spør Rem.

USA har nå gått på tap etter tap i Midt-Østen og Kina har fått økt innflytelse samtidig som Russland har brukt sin posisjon i Syria og overfor Tyrkia. Det blir en usikkerhet i verden om opposisjonskandaten i Tyrkia vinner og gjennomfører den politikken USA vil.

Med seier til Erdogan vil det også bli problematisk da Erdogan med hele sin osmanske tradisjon vil fortsette med å spille USA, Kina, Russland med flere ut mot hverandre, for egen vinning.

Framheva bilde: Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Oppdatert 14.05.2023 kl 08.22.