Med elbil på tur i EU
— en fire timers tur
blir minst to timer lengre

Av Ove Bengt Berg

Skal du fylle bensin eller diesel på en bil er det knapt kø på pumpene, du kan fylle 70 liter på fem minutter og betale kontant eller med alle tenkelige betalingskort. Skal du ha mat eller klær kan du gå inn i hvilken som helst butikk, og betale kontant eller med alle vanlige betalingskort.
Er du i EU med elbil, må du ha adgangskort til og en egen app til sikkert et dusin ulike ladestasjoner, og du kan i tillegg kun betale med det ene spesielle betalingskortet som de fleste av ladestasjonseierne har oppretta for seg og sin stasjon.
Skal du lade en elbil må du ofte stå et kvarter i kø, for deretter å «fylle halv tank» i en halv time. En fire timers fossilbiltur i EU blir fort til sju med elbil. 

EU-kommisjonen har tillatt omfattende statssubsidiering og tilrettelegging av elbil i Norge, men ikke brydd seg om å legge til rette for bruk av elbil i EU. Med den massive lovproduksjonen sin kan jo kommisjonen bare straks vedta at alle ladestasjoner skal gi alle adgang til lading med betaling av vanlige betalingskort/kontanter. Hvis det grønne skiftet er viktig for EU, og elbiler er viktig for kommisjonen.

Jeg bodde på et hotell i Tyskland som unnlot å si fra om at de hadde tre ladepunkter.

Den lange ladetida og de lange pausene blir ikke borte før en elbil kan få nytt drivstoff like raskt som en bensin-/diesel-bil.

Elbiltur i EU
Det var en tur med elbil i Sverige, Tyskland og Danmark som ga denne erfaringa. Det var gjort forberedelser på forhånd med innlasting av en del antatt viktige apper og innlasting av allment godtatte kredittkort. Og bruk av en brikke som den norske elbilforeninga har utarbeida og som blei påstått å funke på noen av stasjonene også i EU.

Hvor i EU er ladestasjonene — for min bil? Kan jeg betale der?
Det var å leite via apper for å finne hvor ladestasjonene var. Og de fleste kunne ikke brukes fordi de ikke vil ha oss som kunde. Det fikk du vite etter at en hadde finni fram til  dem. Det var de ladestasjonene som bare godtok de på forhånd godkjente kundene og kundene som hadde oppretta det særegne betalingskortet. Altså om det tilsvarende hadde vært sånn at bare de kundene som på forhånd hadde avtalt med Kiwi at de kan handle i Kiwi-butikken, og som i tillegg har oppretta det eneste gyldige betalingskortet som Kiwi hadde krevd, kunne komme inn i Kiwi-butikken for å kjøpe og og betale der.

Ladestasjonene oppretter egne valutaer
I virkeligheten oppretter flere av ladestasjonene i Sverige, Tyskland og Danmark sine egne valutaer med sine egne betalingskort. Det er som Wolfgang Streeck hevder mer demokratisk med småstater framfor storstater som EU, men at hver region i en kommune skal ha sin egen valuta, er ikke veien å gå.

Tillegg 18.04.2023:
Et faktum at lading ikke er standardisert
En person som skriver på Facebook under navnet Øystein K. Lande og oppgir at han er rådgiver i Equinor. Han er medlem av Facebook-gruppa til Klimarealistene og Mot vindkraft, men uttaler seg alltid veldig skarpt mot alt Klimarealistene og vindkraftmotstanderne står for. Det er jo kjekt for Equinor og alle klimaalarmistene at de har en rådgiver som står fullt og helt for MDGs politiske syn. Jeg veit ikke om han har lest innlegget mitt, men han skriver i en kommentar på Facebook til innlegget mitt i en veldig kjekk stil:

Dette er tullprat. I EU kan man hurtiglade ved å bruke en felles RFID brikke som er koblet mot betalingstjeneste. Helt smertefritt og enkelt. Ionity er et eksempel på dette, som er en av de største leverandører av lading.

Wikipedia opplyser følgende om Ionity:

Ionity er et nettverk av ladestasjoner for elektriske biler, bygget for å legge til rette for lengre reiser i Europa. Det er organisert som et fellesforetak mellom BMW, Daimler AG, Ford Motor Company og Volkswagen Group. Andre bilfabrikanter er invitert til å delta for å utvide nettverket. I 2019 ble Hyundai Motor Group med som strategisk partner.

I Norge: Elbilforeninga og NAF konkurrerer om hver sine tilbydere
Elbilforeninga skriver:

Mer, Eviny og Circle K har foreløpig ikke åpnet sine ladenettverk for andre aktører. Dette gjør at tjenester som Ladeklubben, som ønsker å samle lading i en tjeneste, ikke får tilgang til nettverket.

Og skriver: «Vi jobber aktivt med å få med oss ladeselskaper, og flere er på vei.» «I tillegg får du tilgang på ladepunkt i Europa.» Og skriver videre om mulighetene til å registere seg hos leverandører og få mulighet til å betale.

NAF, Norges Automobilforbund, kan derimot tilby lading på ladestasjoner som Elforeninga ikke kan. NAF viser til Bjørn Nyland, som

«har kjørt mye rundt i Europa med elbil. Han påpeker at det er en jungel av ladeoperatører der ute». 

NAF skriver videre:

I Norge har mange blitt vant til å bruke ladebrikke for å lade med hurtiglader. Skal du på elbilferie i utlandet, bør du være obs på at du i liten grad får brukt ladebrikken du har med fra Norge.
NAF Ladebrikke, som du som NAF-medlem får tilsendt gratis, kan brukes hos Mer i Sverige og på Fortums ladestasjoner i Sverige, Danmark og Tyskland.

Han som oppgir seg å være Øystein K. Lande i Equinor kaller min konkrete erfaring for «tullprat». Han skriver da imot det både Elbilforeninga og NAF forteller om alle de hindringene som reelt finnes for lading. Han burde satt seg inn i situasjonen for lading, ikke bare i Norge, men også særlig for ladesituasjonen i Europa, før han han kom med sin kunnskapsløse floskel. Tomme tønne romler mest.

Det tar tid med elbil
Alt etter ladekapasiteten et det et rimelig anslag at det tar en halvtime å få et batteri med en maks rekkevidde på 440 til å bli halvfullt. Det tar det maks fem minutter å fylle en bil med 70 liter bensin. Min eldre SAAB som klimaalarmister ivrer for at jeg skal vrake, har en rekkevidde med full tank på 600 km. Da er jeg allerede 50 km nærmere målet enn en som står en halvtime for å lade, i tillegg at jeg slapp å vente på pumpene slik elbil-eieren måtte. Det blir mer enn 100 kilometers forsprang etter neste lading. I tillegg: De nye bensin- og dieselbilene går nesten dobbelt så langt som min på samme bensin-/dieselmengde. Og avgir i sin levetid mindre COenn en elbil.

Enorme kostnader
Staten Norge er den eneste i hele verden som betaler betydelige beløp for å lokke folk til å kjøpe elbil. Marginalen går på at hver elbilkjøper må støttes med 280 000 for hver bil for å få noen til å kjøpe den. Hvis miljøorganisasjonene oppnår målet om en million norske elbiler innen 2025, vil den norske staten ha betalt elbilkjøperne ikke mindre enn 280 milliarder kroner! I 2021 fikk elbilkjøperne skatterefusjon tilsvarende hele kostnaden for Follotunnelen på 30 milliarder kroner.

I Oslo sentrum skal alle biler som ikke er elbiler fra 2025 forbys. Det går mot enorme praktiske og ikke minst politiske problemer når alle fossilbiler skal forbys i Europa fra 2035. Hvordan stanse fossilbilene fra å kjøre uten omfattende økt tilsetting av politifolk, virker vanskelig.

Nærmere om elbilens manglende innvirkning på det totale utslippet av gasser, og dermed miljøet og mulige endringer av været, krever en egen artikkel. Den kommer.

Framheva bilde: OBB/politikus.no