Hold deg oppdatert
Politikkens viktigste verktøy er å tildekke det som faktisk skjer. Politikus vil dra til side det
sceneteppet som skjuler det som utfoldes på den politiske scenen.
Dag Solstad: Stor? Postmodernist?

Hvor stor?

Del:

Facebook
LinkedIn
Share
Twitter
    • Dette innlegget blei lagt ut på politikus.no 08.03.2009. Det gjengis her med ubetydelige språklige endringer. Det er det første innlegget av tre om Dag Solstad: I morgen et av meg om Solstads bok Forsøk på beskrive det ugjennomtrengelige som kanskje er både den mørkeste og beste boka til Solstad. Øystein Andresen synes også at Solstads Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige er hans mest interessant bok. Til sist stiller Andresen spørsmål om Solstad er en postmoderne forfatter.
      Til info, særlig til dere som mener dere har kunnskap om litteratur: Av disse tre innlegga, er det Andresens innlegg som har litterær tyngde og bærer denne «serien». 

Ove Bengt Berg, red politikus.no

Dette er skrivi 08.03.2009:

Inger Østenstad har tatt doktorgraden med en diskurs om Dag Solstads forfatterskap og hans evne til å posisjonere seg. Og hun har fått mange kritiske kommentarer som hun har forsvart seg offensivt mot. Men siden disputasen er avholdt, er vel graden godkjent?

Solstad har vært en av mine favorittforfattere, og han er den eneste forfatter jeg har lest alle romaner av, og mye annet fra hans hånd også. Fascinert er jeg også av hans muntlige form med stadig påbegynte, ikke fullførte setninger. En litteraturanmelder framheva for mange år sia Solstads evne til å få helt hverdagslige små hendinger til å framstå som verdensbegivenheter i våre liv. Jeg har mest sympati for hans evne til litterært å beskrive aktuelle samfunnshendinger på en måte som viser at han har både sosiologisk og politisk innsikt. Og historiske, som trilogien om krigen. (På et møte jeg var en gang, utbrøt Jon Michelet: Tenk å skrive så mye om krigen, og så har ingen dødd ennå!) Det var provoserende å kalle boka om gymnaslærer Pedersen for «den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land», men (dessverre) på mange måter riktig. Derimot synes jeg at diskusjonen mellom lektoren og fagforeningslederen i slutten av boka har kommet litt i bakgrunnen. Det er da vel fortsatt viktig å ikke ville være «en rik hvit mann» i denne verden?
 
Politisk/kulturelt er vel også skuespillet «Kamerat Stalin, eller familien Nordby» nyttig? (Denne vil han visst ikke være ved at han har skrevet?).  Jeg har mest sans for hans roman «Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige.» Ikke minst politisk. Hva er det mest personlige en skada ishockeyspiller som derfor fikk sparken både fra laget og jobben i klesbutikken som sponsa laget, viser en gjest som er en vel ansett borger? Jo, det var en video fra en katastrofefilm: Folk som detter brennende ned langs hotellveggen på utsida av en skyskraper og veit at de skal dø! Sånn er livet, sa hockeyspilleren mens har kjørte repetisjon på repetisjon på episoden. Kanskje noe av Frp-koden ligger i denne beskrivelsen?

Det er 8. mars i dag [2009!]. Solstads kvinneskikkelser, hvor aktive, seriøse og skapende er de? [Merkn 08.03.2023: Denne problemstillinga har nå blitt en litterær og feministisk diskusjon].

Skal jeg være ærlig, har jeg hatt problemer med de siste bøkene hans. De har ikke fenget meg like mye. Jeg misforstod «Professor Andersens natt» fullstendig, jeg trodde det dreide seg om at vi i det rike nord lever godt fordi andre er fattige, og at våre levemåter og våre politiske valg er årsak til manges død! Og at vi dels vet, dels håper ikke, at vi er skyld i andre menneskers død? Men ingen anmelder har vært i nærheten av den problemstillinga!

Ad Solstads eventuelle storhet: Andre har pekt på at Jon Fosse og Per Petterson har fått mange utenlandske priser nylig, Solstad langt færre og vel ingen i det siste? (Se Tom Egil Hverven i Klassekampen 07.03.2009, «Størst av alle?»). 
Ellers:
Solstad har kommentert bøkene om Kristin Lavransdatter, og hevdet at Sigrid Undset ikke hadde kunnskap om middelalderkjærlighet.
 
Ellers 2:

Foto: OBB/politikus.no

Solstad mener at «hytta» hans i Berlin ligger i Kreuzberg, en bydel med mange kulturer og mange innvandrere, med en viss «Grünerløkka»-status i Berlin. Se bilde av ringeklokkene der han holder til i Berlin. Men hytta deres ligger i bydelen Neukölln, selv om han ser over kanalen til Kreuzberg. Neukölln er fattigbydelen i Berlin (tidl vest), der de fleste fattige er etniske tyskere. I flg en tidligere utgave av Der Spiegel er Neukölln problembydelen i Berlin. Hvorfor gjøre seg finere enn riktig er? 

 

Framheva bilde: Foto: OBB/politikus.no