Av Ove Bengt Berg

Regjeringa foreslår nye restriksjoner mot røyking i sin helsemiljømelding til Stortinget 31.03.2023. Som forbud mot røyking i fellesarealer i borettslag og tiltak mot plager fra naborøyking i «leilighetskompleks». Regjeringa «vil vurdere» røykeforbud på store utearealer med servering for konserter, idrettsstevner og storskjermvising på torg.
Men fortsatt tillater Oslo og Bergen restauranter å innrede røykerom med lave markiser og høye levegger under dekke å være «uterom». Kommunene er de som skal hindre at serveringssteder bygger inn utesteder med lave markiser og levegger, men det bryr ikke Oslo og Bergen seg om. Byrådslederne i Oslo og Bergen er blant dem som saboterer dagens røykelov. Før nye forbud mot røyking på store uteområder innføres, må Helsedepartementet sørge for at dagens regler følges.  

Dette skriver Helsedirektoratet er forskriftene for tilrettelegging for servering og røyking.

Uteservering
På uteserveringer kan røyking tillates dersom området ikke bygges inn så mye at det hindrer tilstrekkelig naturlig ventilasjon.
I en del tilfeller kan ulike former for skjerming hindre naturlig utlufting og føre til at røyking på uteserveringen blir forbudt. For eksempel kan eventuelle levegger ikke være høyere enn til sittende skulderhøyde dersom det er tak/markise over uteserveringen.
Det må ikke sive røyk inn i lokalene fra uteserveringen.

Sabotering i Oslo og Bergen
Tar en seg en tur i sentralt i Oslo øst, vil en se at flere serveringssteder har innreda serveringsarealer for røyking der det er umulig å ikke sjeneres av og utsettes for plagsom passiv røyking. Det samme gjelder i Bergen rundt Fisketorget der markisene går helt ned til gjerdet og med levegger som holder røyken i det innelukka «uteområdet». Praksisen i Oslo og Bergen saboterer røykeloven. Det er kanskje forståelig at pysete byrådsledere ikke tør håndheve loven. Men hvorfor godtar Helsedepartementet og Helsedirektoratet at disse byrådslederne, som ikke en gang er Frp-ere, får sabotere loven?

Disse kommunale politiske lederne reiser tvil om det har noe for seg med nye mer innskjerpende tiltak når altfor mange utesteder ikke er røykfrie 19 år etter at røykeloven blei innført.

Nye tiltak
Blant de nye tiltaka foreslår regjeringa følgende:

• innføre røykeforbod i private bilar med barn, på utandørs leikeplassar, idrettsområde og haldeplassar, og i fellesareal i burettslag m.m.
• vurdere røykeforbod på uteserveringar, festivalområde, offentlege strender og parkar og dessutan tiltak for å redusere plager frå røykinga til naboar i leilegheitskompleks

Helse og sosial utjamning
Formålet med helsemeldinga er å bruke nye tiltak til å ujamne sosiale forskjeller for sånn å bedre helsa til folk. I meldinga skriver regjeringa:

Store sosiale forskjellar i tobakksbruk:
Blant befolkninga med berre grunnskuleutdanning er det 19 prosent som røyker dagleg, medan det berre er 3 prosent blant dei med universitets- og høgskule- utdanning. Delen røykarar er også høgare i ein del innvandrargrupper. Ein ser også sosiale forskjellar i bruk av snus. Det er behov for tiltak som støttar opp under tobakksavvenning.
[Utheva av red.]

Kostnader og mål
I 2010 fant Helsedirektoratet at de årlige direkte kostnadene ved røyking var 8 milliarder i direkte kostnader, men 80 milliarder kroner inkludert indirekte kostnader.
EU har som mål å bli røykfritt innen 2040, Finland (inkludert nikotinfritt) og England innen 2030. EUs mål er at prosentdelen som røyker skal reduseres fra 25 til 20 innen 2025.
Norges mål er at alle som blir født i 2010 og seinere skal bli røykfrie, det er også Danmarks mål. Et smartere mål?

Solidaritet med de fattige:
Å tillate mest mulig røyking?
Det er lett å solidarisere seg med de fattigste ved å begynne å røyke sjøl, eller motarbeide røyketiltak. Fremskrittspartiet ser et stort velgerpotensiale i å motarbeide alle røyketiltak. På slutten av 1960-tallet på Universitetet i Oslo var det flere i SUF-stud som gikk inn for røyking fordi «arbeiderklassen røyker». En leder i Rød Valgallianse var også aktiv i mediene mot røykerestriksjonene på slutten av 1990-tallet.

Egne regler i Danmark og Tyskland:
For at de fattigste skal dø fortere?
Disse norske politiske krava fra ytre høyre og ytre venstre mot røykerestriksjoner kan kanskje forklare unntaka fra forbudet mot restaurantrøyking i Tyskland og Danmark. I de landa er nemlig røyking tillatt i de aller minste serveringsstedene, de veldig små. Der utluftinga er minst, røykinga mest skadelig og der de med dårligst råd og dårligst helse besøker. Har de folkevalgte i Tyskland og Danmark vedtatt sånne unntak for at menneskene på de stedene skal dø raskere?

De fagorganiserte er røykelovens «far»
Daværende sosialminister Dagfinn Høybråten er den som blir omtalt som røykelovens far. Men det var de fagorganiserte under ledelse av Claus Jervell i det daværende Hotell- og restaurantarbeiderforbundet som skapte den nødvendige tyngden til å innføre røykeloven ved at restaurantarbeiderne også fikk med seg LO i kravet om et røykfritt arbeidsmiljø. Argumentet om passiv røyking var et viktig argument.

Røyking — en merkelig skikk
Det er mye som ikke er sunt. Men det er masse usunt som vi liker og vanskelig vil unngå. Likevel, å fylle lungene med en gass som vi ikke veit hva inneholder, virker helt uforståelig. Lungene er jo helt vesentlig for oksygeninntak for å holde blodsirkulasjonen i gang.
Det er merkelig, sjøl om indianerne røyka og fortidas rikeste, de som begynte med moderne røyking, blei brukt til å få røyking til å framstå som noe overklasseaktig.

For mange dog en liten, kanskje den siste glede
Samtidig, når vi først veit at mange har strevd under vanskelige kår i et langt liv og de ikke har mange gleder igjen enn en liten «blås», virker det strengt å nekte dem den gleden. Ja, de kan røyke i egen bolig — inntil hjemmehjelpen kan nekte å komme inn for å hjelpe…

Framheva bilde. Forsida på helsemeldinga.