Jan Christensen

Tørrår – en bløff?

Del:

Dette innlegget fra Jan Christensen i Drammen Nei til EU tar utgangspunkt i statsminister Jonas Gahr Støre sin påstand om konsekvensene av tørrår. Men hvor ofte har vi tørrår?

Jan Christensen:

Hvor ofte hører du at vi har tørrår? At lite regn tørker ut våre  vannmagasiner? 
At Norge i sånne år er helt avhengig av å importere kraft gjennom våre  utenlandskabler?

Tørrår brukes som argument både for å bygge ut mer kraft og for vår egen  forsyningssikkerhet.
Ikke minst av statsminister Jonas Gahr Støre.

For han er det viktig å få fram at vi ikke kan stå alene, og at vi også på energiområdet må knytte oss nærmere til Europa. Både med overføringskabler og politiske avtaler.
Når tørrår sånn som i 2021 og 2022 er vi avhengig av å importere strøm for å unngå strøm-mangel. Vi må være lojal mot det «europeiske energisystemet» som har tjent oss så godt i alle år, sier han.

Den ideelle organisasjonen Faktisk.no stiller seg tvilende til Støres påstander om tørrår.
Det var verken tørrår i fjor eller året før. Ifølge NVE, Norges Vassdrags- og Energivesen, var 2010 det året vi sist hadde tørrår i Norge.

Noen fakta er verdt å ta med seg:

  • Våre vannmagasiner – hvorav flere er såkalte «flerårsmagasiner» – har en lagringskapasitet på nærmere 90 TWt. Det er 2/3 av vår årlige vannkraftbaserte strømproduksjon.
  • Om vi ser på statistikk for siste 50-års-periode, har vi aldri hatt tørrår to år på rad. For framtida spår ekspertene både «våtere, varmere og villere» klima. Jamfør fjorårets klimafestival i Bergen.
  • I den siste 20-års-perioden har våre vannmagasiner i gjennomsnitt fått et årlig vann-tilsig på 137 Terrawatt-timer (TWt). Selv om tilsiget i 2010 var på et lavmål, 99 TWt, og vi valgte å nettoimportere 7,5 TWt, var det langt fra noen strømkrise. Også da hadde vi nok vann i våre magasiner til å være selvforsynt.
  • Vår årlige vannkraftbaserte strømproduksjon, er i gjennomsnitt den samme som tilsiget, 137 TWt.
    I 2021 netto-eksporterte vi 18 TWt av vår totale strømproduksjon.
  • Anslag over fremtidig strømbehov er like usikre som ekspertenes spådommer om  strømprisene. Mye vil  også avhenge av energiøkonomisering og i hvilken grad det satses på «grønne» – ofte tapsbringende – prosjekter.
    I fjor brukte  husholdningene – som står for 30% av innenlands kraftforbruk – 8 TWt mindre strøm.

Altså:

1. Selv uten strømsparing og strømrasjonering har vi – og har vi hatt – nok vann til å dekke eget strømbehov.  Både i normalår og i tørrår.

2. Kraftutveksling med andre land er i dagens Norge ingen nødvendighet, selv om det noen ganger kan være fordelaktig.

I dag går det i gjennomsnitt nær dobbelt så mye strøm ut av Norge som inn til Norge.
«Samfunnsøkonomisk» tjener vi på eksport når strømprisene er høye, og på import når det er overskudd av billig vind-kraft på kontinentet.
Kraftutveksling bør innebære at det er balanse i strøm som eksporteres og strøm som importeres. Dessverre er dette, i de aller fleste år, fjernt fra virkeligheten.

Noe kan skyldes profittorienterte kraftprodusenter og EU-vennlige politikere som  ønsker  færrest mulig restriksjoner på eksport. Det eksporteres mer enn hva som er forsvarlig. Fyllingsgraden i vannmagasinene blir for lav.

Annet kan skyldes et EU/ACER-regelverk som vil  tvinge oss til å eksportere over tredjeparten av den strøm vi produserer.

EØS-avtalen hindrer oss i å ta politisk og nasjonal kontroll over vår strømpolitikk og våre  strømpriser.
Vi er underlagt EU/ACER når det gjelder strømstyring og -prising, noe som ytterligere forverres dersom innføring av EUs energipakke 4.
Selv bidrar vi  med kostbare «grønne» prosjekter, ofte tvilsomme i global utslipps-sammenheng.

Dermed øker også faren  for tomme vannmagasiner, kraftmangel og import av «skitten» og dyr EU-strøm.
Uansett hvor langt unna vi er «tørrår».

Støre skyldte på tørrår,
men det har det ikke vært i følge NVE

Faktisk.no er en ideell organisasjon eid av VG, Dagbladet, NRK, Polaris Media og Amedia. Organisasjonens formål er å faktasjekke samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. Faktisk.no virker mest opptatt av  «konspirasjonsteorier». 
I august i fjor gjorde de noe så sjeldent som å faktasjekke påstander fra Jonas Gahr Støre om at vår strømpriskrise skyldes tørrår, se utdrag her:

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har flere ganger pekt på lite nedbør og tørrår som en viktig årsak til høye strømpriser, i tillegg til uro i Europa og krigen i Ukraina.
På Politisk kvarter på NRK 8. august svarte statsministeren følgende på spørsmål om det er Norge sin jobb å bidra til forsyningssikkerhet i Europa med vår kraft:
– Dette er en ta-og gi-situasjon, hvor vi får forsyningssikkerhet når vi kan importere kraft fra Europa, som vi gjorde i forrige uke, kan komme til å måtte gjøre til høsten, fordi vi har hatt tørrår i Norge.
«Ikke bare ett, men to år»
Dette var ikke første gang statsministeren uttalte at det har vært, eller er, tørrår i Norge.
– Vi er i en ekstraordinær situasjon med lav magasinfylling, tørrår i ikke bare ett, men to år. Og det er en stor gasskrise i Europa. Det slår inn i Norge, sa han til Aftenposten 3. august.
Støre sa også at vi må leve i et energisystem i Europa som er sterkt påvirket av Ukraina-krigen, og at dette sammenfaller med lite vind og tørrår.

Hvert tiende år
Men hva er egentlig et tørrår, og stemmer det at det har vært tørrår i Norge – ikke bare ett, men to år, slik Støre har uttalt?
Både begrepene tørke og tørrår brukes ofte ulikt av ulike aktører, skrev Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en rapport i 2003. Noen steder er et tørrår rett og slett definert som et år med mindre nedbør enn normalt.
NVE foreslo derfor en felles, mer presis definisjon. Tar vi utgangspunkt i den, kvalifiserer verken 2021 eller 2022 så langt som tørrår, ifølge hydrolog Erik Holmqvist i NVE.
– Vi definerer et tørrår som et år der vanntilsiget, som kan benyttes til energiproduksjon, underskrides i gjennomsnitt en gang hvert tiende år, sier Holmqvist.
Nyttbart tilsig vil si mengden energi i vannet som renner inn til vannmagasiner og kraftverk.

Tørt, men ikke tørrår
Et tørrår vil si et år der tilsiget er mindre enn 106 terrawattimer (TWh), ifølge NVE.
– I 2021 hadde vi et tilsig på cirka 119 TWh til hele kraftsystemet i Norge. Dette er langt under det som har vært gjennomsnittet for de siste 20 årene, som er 137 TWh, sier Holmqvist.
2021 kan karakteriseres som et tørt år, men tilsiget var likevel godt over hva NVE definerer som et tørrår.
– Forrige gang årstilsiget for Norge var mindre enn 106 TWh (tørrår), var i 2010. Det var da 99 TWh, og før det i 1996 med 97 TWh, sier hydrologen.

Som snittet i 2022
Holmqvist har sett nærmere på hvordan vi ligger an så langt i 2022, fra uke 1 til og med uke 30.
– Da er det for såvidt litt artig at hvis du ser på hele landet under ett, er tilsiget hittil i år akkurat som gjennomsnittet de siste 20 årene, sier han.

Ujevn fordeling av nedbør
Totalt har det kommet mer nedbør enn normalt i Norge så langt i år, viser NVEs siste rapport om kraftsituasjonen. Men fordelingen har vært skjev.
Vi ser derfor nærmere på tilsiget i de ulike kraftsonene:
– I Midt- og Nord-Norge, NO3 og NO4, var det et overskudd på nesten 4 TWh totalt. NO5 har hatt tilnærmet normalt energitilsig, sier Holmqvist.
I områdene NO1 og NO2, altså øst og sør i Norge, var det et underskudd på nesten 4 TWh. Tilsiget i øst og sør har vært cirka 90 prosent av gjennomsnittet, ifølge Holmqvist.
– Hvis vi går inn i statistikken for de siste 20 år, tilsvarer dette et underskudd som inntreffer rundt hvert femte år. Så det er tørt, men vi er ikke inne i et tørrår, heller ikke i NO1 og NO2, sier han.
Så kan man finne enkeltområder der det har vært vesentlig tørrere, understreker hydrologen.
– Noen steder har hatt litt mer snø på vinteren eller regn i bygeform, andre steder har det både vært tørt og lite snø.

Lav fyllingsgrad
Når vi snakker om tørrår og tilsig, kan det være greit å huske at disse begrepene handler om vann inn til magasinene.
Fyllingsgraden – altså mengden vann som til enhver tid er lagret i magasinene – påvirkes av tilsig og kraftproduksjon.
Mens det var høy magasinfylling i 2020, snudde utviklingen til det motsatte i løpet av 2021. Fyllingsgraden til norske vannmagasin har vært lav det siste året.
Magasinstatistikken til NVE viser at det er store forskjeller i fyllingsgraden mellom regionene. I øst og sørvest har fyllingsgraden tidvis vært lavere enn hva som er målt de siste 20 årene.

Meteorologisk institutt: Uvanlig tørt
Selv om 2021 ikke var et tørrår etter NVEs definisjon, var det tørrere enn normalt, noe Meteorologisk institutt bekrefter.
– Det falt ti prosent mindre nedbør enn normalt i Norge i 2021, sammenlignet med perioden 1991–2020, sier Hanne Heiberg, forsker ved Meteorologisk institutt.
I 2022 har spesielt våren vært uvanlig tørr i sør og øst, mens den har vært uvanlig våt nord i landet, oppsummerer forskeren året så langt.
– Den sørøstlige delen av Norge har fått uvanlig lite nedbør i lang tid. Det pleier vanligvis å svinge mer over og under normalen i løpet av åtte måneder, sier Heiberg.

Ekstremt tørt i Sør-Norge
Meteorologisk institutt har ikke noen spesiell definisjon av tørrår, men gir ut rapporter som viser nedbøren i ulike deler av landet, sammenlignet med gjennomsnittet (1991–2020).
Fra januar i år har rapportene inkludert kart der nedbøren blir delt inn i klasser etter hvor tørt eller vått det har vært. I vår ble store deler av Sør-Norge klassifisert som «svært tørt» eller «ekstremt tørt».
Svært tørt vil si at det har kommet like lite nedbør som de ti prosent tørreste årene i normalperioden.
– Ekstremt tørt betyr at det var tørrere enn det som er målt i hele normalperioden 1991–2020, forklarer Heiberg.
Mens juni var mer moderat, har det også i juli vært tørt i deler av Sør-Norge.
– Østafjells og mot Sørlandet har det vært veldig tørt i juli, mens det har vært på den fuktige siden fra Stavanger og nordover langs kysten. Langs kysten på Nordvestlandet, Troms og Vest-Finnmark har det vært ekstremt vått.

– Tørt vær ville vært mest korrekt
Faktisk.no har tatt kontakt med Statsministerens kontor (SMK) og spurt om grunnlaget for Støres uttalelser om at det har vært tørrår i Norge.
– Både 2021 og 2022 har hatt perioder med mindre tilsig enn normalt i de deler av landet der magasinfyllingen er på lave nivåer og der kraftprisene nå er høyest, utdyper kommunikasjonsrådgiver Roger Holmsen ved SMK.
Siden begrepet «tørrår» oftest benyttes om tilsigsforholdene i hele landet, og for kalenderår, er han enig i at det riktigste ville være å omtale 2021 og 2022 som år der det har vært tørt i deler av landet.
– I intervjusammenheng har dette blitt forkortet til «tørrår», selv om den mest korrekte omtalen vil være at det har vært perioder med tørt vær i sørlige landsdeler i denne perioden, skriver Holmsen.

 

Framheva bilde: Foto: Dag Trygve Norum