Norsk helse- og miljøpolitikk:

Milliarder til bilismen, elbiler,
— viktigere enn reint drikkevann

Del:

Riksrevisjonen ga 21.02.2023 ut en rapport om at målet fra 2014 om å stanse lekkasjene fra gamle vannrør med 30 prosent, hadde mislyktes. De har nå økt!
Det er sløsing med penger å bruke dem på å rense vann bare for å sende det ubrukt ut i grunnen. Men det er verre: Ødelagte vannrør fører også til innsig av forurensing i det rensa vannet som skaper mye sjukdom og sjukehusinnleggelser.
Det koster 167 milliarder å skifte ut alle de utette vannrøra. Det har ikke norske kommuner råd til. I stedet bruker vi rundt 20 milliarder i året på å lokke bilister til å kjøpe elbil. Vi skal bruke 280 milliarder fram til 2025 for å legge til rette for mer elbilisme. Dette er både feil helsepolitikk og feil miljøpolitikk.

NRK.no skriver 21.02.2023 om Riksrevisjonens rapport:

Illustrasjon fra Riksrevisjonens rapport

Det skulle reduserast til under 25 prosent i 2020. Dette målet vart ikkje nådd.
– Tvert imot forsvinn framleis ein tredel av drikkevatnet vårt ut i grunnen, seier riksrevisor Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen har gått gjennom arbeidet som Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet har gjort sidan 2014.

Dei konkluderer med at situasjonen er kritikkverdig.
Delar av problemet er eit stort etterslep på vedlikehald. Når vatn lek ut av ei vassleidning, kan forureining leka inn i leidningane dersom trykket vert for låg.

– Det aukar risikoen for at folk kan verta sjuke, seier Schjøtt-Pedersen.

I 2019 blei drøyt 2 000 mennesker sjuke på Askøy utafor Bergen og 75 av dem blei lagt inn på sjukehus etter at de hadde fått i seg bakterier bakterier fra drikkevannet. Askøy kommune fikk en bot på 1 million kroner. Det var kanskje billigere enn å gjøre noe for å skifte ut vannrøra?

God helse prioritert ned — bilismen opp
Det er interesseorganisasjonen Norsk Vann som påstår at det vil koste 167 milliarder å oppfylle måla for drikkevannssikkerheten i Norge. Å ikke ha reint drikkevann er å føre en politikk som gjør folk sjuke. På sju år er det ikke gjort noe for å redusere tapet av vann det har kosta mye å rense, det har faktisk økt. Denne uhelsepolitikken har tapt for andre tiltak.

Flertallet av politikerne og partiene synes det heller er viktigere å bruke penger på å få folk til å kjøpe bil, mer enn de kanskje hadde tenkt: og først og fremst elbil. Politikerne lar være å kreve vanlige bilavgifter for å få noen til å kjøpe elbil i stedet for en bil med vanlige bilavgifter. For 2021 sa staten i følge samferdselsdepartementet fra seg 30 milliarder i skatteinntekter med denne politikken. Skal det fra 2025 bare kunne selges elbiler i Norge, vil staten til sammen ha tapt 280 milliarder kroner — minst.

Tapet av disse skatteinntektene kan bare kompenseres med mindre velferd eller økte skatteinntekter. Her ser vi et eksempel på dårligere velferd: helseskadelig drikkevann. Kostnader til økt arbeidsfravær og økte helseutgifter kommer i tillegg.

Reint drikkevann viktigere enn elbilbilisme
Vannforsyninga er riktignok en kommunal oppgave. Men kommunene svikter denne oppgaven, og stortingspolitikerne og regjeringene godtar at kommunepolitikerne gir faen i reint drikkevann. Det kan kommunepolitikerne trygt gjøre, for følgene av ureint drikkevann er det staten gjennom helsevesenet som betaler. Politikerne kan selvfølgelig stille krav til kommunene og kreve at vannforsyninga bedres og lekkasjene og innsiget stanses. Det skjer ikke så lenge det sitter en fra Senterpartiet i en statlig veto-posisjon. Sjøl ikke om staten tilbyr statlige miljø- og helsekroner til kommunene for dette. Noe som staten bør gi i støtte.

De statlige penga burde vært tatt fra elbilsubsidiene. Reint drikkevann er viktigere helse- og miljøpolitikk enn å gi støtte til økt bilisme. Bare synd at flertallet av politikerne og partiene ikke mener det.

Framheva bilde:
Drikkevannet Elvåga i Østmarka, Oslo/Lørenskog.
Foto: OBB, politikus.no
Oppdatert 24.02.2023 kl 20.27
med en presisering av at bakteriene i Askøy 2019 kom fra drikkevannet.