Av red. Ove Bengt Berg

Vardøger hadde invitert til presentasjon av det siste nummeret sitt på Tronsmo Bokhandel 09.02.2023. Redaksjonen hadde bedt fredsforsker Sverre Lodgaard om å holde en innledning om sitt syn på det som forfatterne av artiklene i nummeret skreiv om. Lodgaard tok utgangspunkt i sitt eget syn på verdensutviklinga, og det er at verden er i en sjelden overgangstid, brytningstid, som varer lengre enn noen gang tidligere. Fredsslutningene etter første og andre verdenskrig førte til raske endringer, men nå drar kampen om den framtidige verdensorden i langdrag. Det er nytt, mente Lodgaard. 
Lodgaard konstaterte at Nato-sjef Jens Stoltenberg var blitt en handelsreisende i opprustning.
Han kom med et hjertesukk til slutt: Nå skjæres alt over en kam: Alt dreier seg om å kutte alle forbindelser med boykott og sanksjoner — alt med utgangspunkt i fordømmelser. Som en fra salen sa: Sånn var det ikke rett etter Sovjets innmarsj i Ungarn i 1956. Året etter blei Kuppern verdensmester på skøyter med sovjetere på de to neste plassene. 

Lodgaard mener at verden er i ei brytningstid der en ny orden er i støpeskjeen. Mye er i spill, og mer enn vanlig. Store stater er opptatt av å beskytte seg og skape nye erobringer. Dette drar i langdrag, og det er nytt. For etter siste verdenskrigvretta alle seg raskt etter de avtalene som blei vedtatt etter krigen. Sånn var det også etter den første verdenskrigen.

USA: Vi gjør hva vi vil, for USA gjelder det USA bestemmer
Lodgaard viste også til at det USA har lansert som sitt verdensbilde, den nye «regelstyrte verden». USA baserer sitt maktgrunnlag på én regel for USA, en regel for andre. [Det som Klassekampens redaktør pinlig nok ikke har forstått, jf hennes artikkel 13.09.2022. Mrkn OBB]. Det som kalles for eksepsjonalisme, at reglene ikke gjelder for USA. Som sønn president Busch sa: Dere må gjerne opprette en internasjonal domstol, men for den skal ingen amerikansk statsborger stilles til rette for noe.

Normer, regler og institusjoner går i i denne langvarige brytningstida i oppløsning så det blir mer plass for geopolitiske konfliker som krig og veksling av allianser.

Politisk økonomi er også viktig. Det er viktig å kontrollere internasjonal finanspolitikk. Når det gjelder handelspolitikk er ikke lenger frihandel noe mål for USA. Nå skal egen økonomi beskyttes. Geopolitisk gjør Kina store framskritt i «hovedøya» for verden: Det store sammenhengende landområdet fra Afrikas vestkyst til Kina. Lodgaard nevnte at Kina presenterte sine avtaler med store lån under parolen «Vinn, vinn». Det er all grunn til å stille spørsmål om det blir resultatet, sa Lodgaard. Kineserne er ikke den julenissen de gir inntrykk av, minte Lodgaard forsamlinga om.

Østeuropeerne har traumer fra sovjet-tida
Lodgaard pekte på det han mente var en svakhet med vinklinga i Vardøger-nummeret, og noe som kunne brukes av dem som hadde et annet syn på konflikten lokalt og geopolitisk enn det de fleste forfatterne har. Nemlig at mange østeuropeere hadde traumer fra Sovjet-tida og derfor ønska seg over til vestlig allianse og styre.

Om artiklene
Lodgaard hadde lest alle artiklene i det 170 sider store tidsskriftet. Arne Overreins artikkel om broderfolkene der han særlig skreiv om historiske, sosiale og politiske forhold i Ukraina, var en «gullgruve».  Også Jørn Holm-Hansens artikkel som trakk fram de enorme russiske og ukrainske tragediene der folk lå i veikanten og døde av sult. Stalin trengte Ukrainas korn til hæren.

Ikke bruk av atomvåpen:
Alle øvelser hadde vist at det ville ende i armageddon
Loddgaard kom også inn på det med faren for bruk av atomvåpen. For det første mente han at bruk av taktiske atomvåpen i krigen i Ukraina, ikke hadde noen militær nytte. I militærøvelser hadde ellers Russland øvd på begrensa bruk av atomvåpen i krig, og alle øvelsene hadde endt med gjensidig utsletting, armageddon. Derfor trodde Lodgaard at det var svært lite sannsynlig med bruk av atomvåpen i denne krigen.

Stoltenberg som handelsreisende i opprustning
Natos leder reiser verden rundt til den vestlige alliansen, til Sør-Kora og Japan, for å sørge for nok ammunisjon til krigen for vestmaktene. Stoltenberg opptrer som en handelsreisende i opprustning, konstaterte Lodgaard.

Nå opptrapping — hva med krigens resultat? Krim?
Krigens utfall er en debatt som burde vært tatt, men som det ikke er akseptabelt å diskutere nå, sa Lodgaard. Han trodde at Krim blei sett på som en rød linje for Russland. Krim har vært russisk i rundt 200 år, og han mente at det var ganske åpenbart at de som bodde på Krim ønska å høre til Russland. Det bør være et krav at folk skal få bli boende der de føler seg hjemme. Det var uansett viktig at en kommende fredsavtale ikke ble en avtale som ga fred «i morgen», men også i lang tid framover.

Russland oppløst, en fordel for USA
Det har vært mange uttalelser om hva USA ønsker om Russland. Ikke for mye svekka, for å ikke tvinges inn i et for nært forhold til Kina og som Kinas råleverandør. Geopolitisk vil det oppløste Russland føre til mye strid mellom stater som vil kjempe om det byttet  som vil være igjen etter et oppløst Russland. Lodgaard mente det var et klart ønske fra USA og en fordel for USA at Russland gikk i oppløsning. Biden har også uttalt at han ønsker regimeskifte i Russland; vekk med Putin.

Hjertesukk: Debattens ensidighet
Lodgaard var oppgitt over ensidigheten i debatten om krigen. Alt blir skjært over én kam: fordømmelser, sanksjoner, boykott og å kutte alle forbindelser. En politikk som brer seg også overfor Kina. Stoltenberg, som Nato-sjef, vil arbeide for politisk frihet i Kina med frihandel. En sånn sammenheng er aldri bevist, sa Lodgaard. Men det var ellers interessant at USA nå ikke lenger snakker om frihandel. USA er på veg inn i en proteksjonistisk periode.

Hva forfatterne i Vardøger sa, kommer i et nytt innlegg.

 

Framheva bilde: Fra møtet i Tronsmo bokhandel. Foto: OBB/politikus.no

Oppdatert 11.02.2023 kl 10.46.
Sitatet fra Klassekampens redaktørs kunnskapsmangel
om regelbasert verdensorden,
er presisert som OBBs kommentar.