Av Ove Bengt Berg

Oberstløytnant Palle Ydstebø: «Alene er stridsvogner irrelevante. Moderne kriger er mellom systemer, ikke enkeltdingser.» Derfor har både nåværende forsvarssjef og forgjengeren gått imot å bruke 20 milliarder til innkjøp av nye norske stridsvogner. Mens det store politiske slaget i Europa har stått om å gi Ukraina stridsvogner for å drive Russland tilbake, er det like viktig å stille spørsmålet om hvilken nytte stridsvognene kan ha for Russlands motstander. Nå når moderne kriger er en krig mellom systemer og ikke enkeltdingser, har virkelig Ukrainia, sjøl med all den konkrete hjelpen fra USA, materielt og krigstaktisk, virkelig andre våpensystemer med kommunikasjon seg i mellom der stridsvognene er et missing link som løser problemet?

Viktigst er spørsmålet om hvor mye våpen og ammunisjon som USA, Europa, Sør-Korea og Japan skal sende til Ukraina for å vinne, til hvilken kostnad i menneskeliv og ødelagt infrastruktur. Før de 175 stridsvognene har kommet, er nå kravet F-16-fly. Og om ikke det hjelper, når må det i så fall sendes soldater og frivillige?

Stridsvogner
Ikke «slagmarkens dronning»
Den militære nytten stridsvognene i Ukraina har ikke norske politikere og journalister, heller ikke Klassekampen og Rødt, sagt noe om. Vi veit bare at vår nåværende forsvarssjef Eirik Kristoffersen og hans forgjenger Sverre Diesen, mener stridsvognene ikke er til nytte for forsvaret av Norge, særlig ikke sett opp mot kostnaden. Det har noe å gjøre med hvordan en tenker seg at Russland på hvilken måte vil angripe og hvor Russland i så fall er interessert i å bite seg fast i.

Oberstløytnant Palle Ydstebø er sjef for Seksjon for landmakt ved Krigsskolen/Forsvarets høgskole. Det var i en kronikk i Forsvarets forum 30.12.2021, snautt to måneder før Russlands invasjon i Ukraina, han skreiv at aleine er stridsvogner irrelevante, for moderne kriger er mellom systemer og ikke mellom dingser. Ydstebø viser til at stridsvognger har vært omdiskutert fra dag 1 under første verdenskrig og er det fortsatt. Han utdyper:

Egentlig fungerer alle våpensystemer bare sammen med andre i et taktisk samvirkesystem (Combined arms på engelsk). Det gjelder spesielt stridsvogner. Det gjaldt i 1916, det gjelder i dag og i uoverskuelig framtid. Moderne krig er mellom systemer, ikke enkeltdingser. [Utheva av OBB]

Det har vært en stadig diskusjon om kvalitet når det gjelder stridsvogner. Altså om selve vognene. Det som ikke er like langt framme er kvaliteten på det samvirkesystemet stridsvognene inngikk i. I 2. verdenskrig var stridsvogners kvalitet underordnet kvalitetene til samvirkesystemet. Det samme gjaldt ofte antallet vogner.

 

Tyskerne hadde de beste vognene og det beste samordningssystemet sammenlikna med britiske, franske og sovjetiske, hevder Ydstebø. Men når resultatet av de tyske suksessene 

var så store tap av erfarne offiserer og soldater at kompetansen til å gjennomføre operasjoner ble svekket, mens de allierte hadde begynt å lære. De alliertes industrielle overlegenhet bidro også til at tyske krigerkvaliteter ble irrelevante i det store bildet. Da hjalp det ikke at tyskerne produserte suverene stridsvogner i krigens siste halvdel.

Atombomben, slutt for stridsvognene?
Våpenteknologien endrer seg, og den som er smartest og raskest med det nye, får et forsprang. Atomvåpnene slår ut stridsvognene, og alt annet, men da må de brukes. Fortsatt er det samspillet mellom enhetene som teller mest, og det gjelder i grunnen alle våpen. Fotsoldatens rolle har ikke tapt sin funksjon. Hun er den viktigste når sjølve maktovertakelsen skjer for å markere seieren.

En ukrainsk slagkraftig hær som kan koordinere alle våpen og enheter?
For Ukraina er det altså spørsmålet, har militærapparatet de kvaliteter til å utnytte den fordelen som stridsvognene kan gi dem? De er jo på vikende front noen steder, og mister stridende. Kan stridsvognene bemannes med trente, og har de samarbeidsmuligheter og -erfaring? I tillegg ber de om F-16, og Stoltenberg reiser til Sør-Korea og Japan og ber om mer ammunisjon.

I et flatt land virker det fordelaktig med stridsvogner. Men med 40 tonns vekt, hvor gode er de på slettene når vinteren går fra kuldegrader til varmere og jorda blir vannholdig? Med en vekt på 20 ganger tyngre enn en Tesla?

Det er merkelig at det ikke er noen offentlig debatt om stridsvognenes militære nytte, bare om de skal gis. Det har også noe å si om ofrene som er nødvendig i ettertid vil sies å være verdt lidelsene.

Framheva bilde: Foto: SergeyVButorin, iStock

Oppdatert 31.01.2023 kl 08.56.
Tallet for antall vestlige stridsvogner til Ukraina endret fra 300 til 175.