Kontrollen over norsk vannkraft og ikke minst vedtaka om de norske strømprisene, er gitt gratis til EUs markedsregler. At vår styrende politiske elite kan komme unna med dette er ikke bare uforståelig , det er helt vilt. Og i strid med Hurdalsplattformens forpliktelser, mener Senterpartiets Per Olaf Lundteigen. I et innlegg i Klassekampen 28.01.2023 tar Lundteigen opp noen sider ved EUs kontroll over norsk elektristetsproduksjon. Det at det som skal være norsk embetsverk styres ikke av offentlig ansatte for å ivareta fellesskapets interesser, men av folk som er ansatt i bedrifter. Innlegget gjengis her med Lundteigens tillatelse.
Per Olaf Lundteigen:
Hva gjør Energikommisjonen?
Olje- og energidepartementet (OED) har hatt nasjonal kontroll over likestrømskablene gjennom sine gitte konsesjonsbestemmelser. Det skal være kraftutveksling og ikke krafteksport. Regjeringa ved OED har etter stortingsflertallets tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke i 2018 gitt fra seg denne kontrollen. EU-kommisjonen har nå overtatt den politiske, regulatoriske kontrollen over likestrømskablene, ut fra EU-kommisjonens handelsregelverk som ikke er tilpassa Norge, med magasinert vannkraft.
Det blir stadig tydeligere at regjeringa mener strømflyten skal følge markedskreftene og flyte til det landet som har høyest strømpris. Flaskehalser som vanskeliggjør dette, skal utbedres. Dette innebærer allerede nå tyske strømpriser i Norge.
Hurdalsplattformens forpliktelse om konkurransedyktige – altså lavere – strømpriser i Norge brytes hver dag som konsekvens av dette politisk valgte systemet. Derfor har heller ikke Energikommisjonen som mandat å drøfte tiltak for å legge til rette for strømpriser i Norge som både sikrer vår forsyningssikkerhet gjennom vannkraftmagasinene, samt konkurransedyktige priser overfor utlandet.
Energikommisjonen:
Sekretariatslederen er ansatt i Hafslund Eco
Med dagens system må derfor eksempelvis lav magasinfylling møtes med høyere strømpriser i Norge enn i Tyskland for at vi ikke skal tømme vannmagasinene. Det er med basis i denne politiske prioriteringa at regjeringa ga mandatet til Energikommisjonen.
Kommisjonens sekretariat består av folk fra OED, NVE, Statkraft og Finansdepartementet. Disse er vel kjent med olje- og energiministerens politiske vilje. Resultatet av kommisjonens arbeid blir selvsagt i tråd med det som mandatet sier skal belyses. Nye politiske rammer for bruken av likestrømskablene er ikke en del av mandatet. At leder av sekretariatet, Håvard Hamnaberg, er ansatt i Hafslund Eco – Norges nest største kraftprodusent som har sin kjerneinteresse i høyest mulige strømpriser – er avklarende for OEDs tenkning.
Denne praksis – at departementer ikke lenger bemanner sekretariat for offentlige utvalg – har utvikla seg over tid. Kulturen skjøt fart under Solberg-regjeringen. Også dagens regjering har sekretariatsledere for offentlige utvalg som er ansatt i bedrifter, altså ikke del av embetsverket. Et embetsverk som etter norsk tradisjon skal ha allmenn tillit i hele befolkningen. [Utheva av Politikus.no]
Det må settes en stopper for denne utviklingen. Departementene må bemannes slik at de til enhver tid er fagligpolitisk på høyde så de kan utføre sine kjerneoppgaver. Utvalgssekretariat er en av disse oppgavene.
Framheva bilde. Foto: OBB/Politikus.no
