På Facebook for to dager siden skreiv nylig utmeldt Rødt-medlem Einar E. Jacobsen følgende:
«Rødt bukket under for det første forutsigbare angrepet fra den borgerlige offentligheten. Så mye for å være et radikalt opposisjonsparti. Rødts offisielle politikk er fortsatt imot våpenstøtte og for utmeldelse av NATO- og EØS. Men det er opportunistiske bevegelser i partiet, som disse to herrene representerer sammen den ryggradsløse og autoritære partilederen Bjørnar Moxnes, som kommer til å få endret partiets politikk ved neste landsmøte.»
Arnljot Ask er tidligere sentral tillitsvalgt i AKP, Rød Valgallianse og Rødt med internasjonal politikk. Ask hadde 17.01.2023 dette innlegget på trykk i Klassekampen. Han deltar fortsatt i striden om Rødts standpunkt fram til landsmøtet. Asks innlegg er gjengitt her med hans tillatelse. Avsnitt og mellomtitler er satt inn av Politikus.
Russisk tilbaketrekking
Russlands illegitime overfallskrig mot Ukraina må møtes med å opprettholde kravet om at de russiske soldatene må trekke seg tilbake, og at Ukrainas nasjonale suverenitet må gjenopprettes. Straffetiltakene mot Putin og hans aggressorer må følges opp, og vår politiske, økonomiske og humanitære støtte til Ukraina må forsterkes. Dette innebærer også å jobbe for våpenhvile og press for at fredsforhandlingene fram til mars–april i fjor må følges opp igjen.
Det forundret derfor at også Klassekampen, både gjennom lederutspill og redaksjonell vinkling, gikk ut mot Fredsinitiativet 2022 da de før jul hadde en markering om våpenhvile og fredsforhandlinger. Enda det var tydelig, gjennom at Fredsinitiativets plattformparole «Russiske styrker ut av Ukraina» var med i demonstrasjonen, at en bærekraftig fredsavtale måtte innebære en slutt på den russiske okkupasjonen.
En fredsavtale vil alltid bli et kompromiss
Det ville sjølsagt ta sin tid før partene fant fram til en avtale. Akkurat som i 2014–2015, hvor fredsavtalene for å få en slutt på borgerkrigen i Donbass etter det blodige maktskiftet som fant sted gjennom Maidan-opprøret, ikke ble fullbyrdet. Selv om både både Tyskland og Frankrike var delaktige, ikke bare Russland, i Minsk 2-avtalen. Det samme gjaldt forhandlingsløpet som ble avbrutt i april 2022. Ved siden av at Ukrainas sjølråderett måtte gjenopprettes og russiske soldater trekkes ut av landet, måtte også Russland få garantier for sin sikkerhet mot at Nato/Vesten ikke militært ville ekspandere videre mot Moskva.
Ukrainsk militærstøtte større
enn Russlands militærbudsjett
Etter forhandlingsbruddet i april 2022 har krigen eskalert kraftig fra begge sider. Russland gjennom sin ensidige innlemmelse av fire ukrainske fylker. USA/Nato har annektert sjølråderettskrigen som Ukraina rettmessig fører mot Russland, ved å la stormaktskonflikten USA mot Sovjet/Russland, som har pågått kontinuerlig siden slutten på 1940-tallet, ta over styringen. Gjennom enorme våpenforsendelser, som fortsatt eskalerer etter Boris Johnson og Jens Stoltenbergs forsikringer i april om at Ukraina skulle få den hjelp de trengte for å vinne krigen militært. Innen nyttår hadde våpenstøtten overskredet Russlands totale militærbudsjett for 2022. En ny runde er bebuda nå etter årsskiftet, også fra Norge, sjøl om alle kommentatorene vel er enige om at Ukraina er bedre utrusta med konvensjonelle våpen enn Russland.
Rødts landsmøte settes til side
Opinionspresset for å trappe opp krigen og diskreditere de som jobber for en politisk løsning, forsterkes. Nato-motstanden skal utryddes i SV, og til og med i Rødt kjører gode kamerater fram fellesopprop for at partiet også må forlate posisjonen som det eneste på Stortinget som ikke vil pøse mer våpen inn i krigen.Det er jo godt kjent at det er uenigheter rundt det som partiet har vedtatt, og som også har hjemmel i partiets programmer og praksis. Men partimedlemmer veit også at det er levert forslag rundt dette til landsmøtet. Hvorfor da kreve snuoperasjon i all hast, sjølsagt til stor applaus fra de som ønsker Rødt og all Nato-motstand nord og ned?
Framheva illustrasjon: Clker-Free-Vector-Images
Oppdatert 20.01.2023 kl 20.14
