Gjennomsnittstemperaturen for desember i Oslo 2022 var på -3,6 grader C, noe som er 2,2 grader under normalen for klimaperioden 1991-2020. For hele Norge blei nasjonal månedsmiddeltemperatur for desember lavere enn gjennomsnittstemperaturen for desember i perioden 1991-2022 og den laveste middeltemperaturen for desember siden 2012. Går vi derfor inn i en kaldere periode?
Sånn ville alle mediene og de betalte oppdragsinstituttene kommentert den kalde desembermåneden, hvis de hadde blitt betalt for å arbeide for at det gikk mot kaldere tider. Nå underbygger ikke den faktiske temperaturen for desember fortellinga deres, og da tier de. Sånne temperaturfakta som den desembertemperaturen som ble for Norge i 2022, lager krøll for deres klimakorstog. Disse aktørene bruker ethvert vær som kan vise høyere temperatur, mer regn og mer «ekstremvær» (det har blitt mindre), som bevis på at været i hele verden blir varmere. Resultater som det for desember, eller kulda i Nord-Amerika nå og alle dødsfallene der, er ikke-saker for dem. Fortiing av fakta som ikke passer inn i deres fortelling, er jo et ganske klart hint om at de forteller ei historie som er i strid med virkeligheten. Heldigvis har vi Værstat som bringer fakta til torgs.
Det viktigste: Hva endrer været i hele verden?
Viktigere enn temperaturen, og allskens ulikt vær som vi har hatt tidligere i jordas historie og fortsatt har, er spørsmålet om det er menneskene som bestemmer været, og i så fall på hvilken måte?
For det første har det vært vær på jordkloden i hele dens eksistens i mange milliarder år. Bare ei svært lita tid av jordas eksistens har det vært mennesker på jorda. Sammensetninga av mengden CO2 i atmosfæren har skifta helt uavhengig av eksistensen av mennesker, se figuren. Det har vært istider og det har vært varme tider — helt uavhengig av mennesker og mengden CO2 i atmosfæren. For eksempel begynte Nigardsbreen, en arm av Jostedalsbreen ned i Jostedalen mot Sognefjorden, å smelte og trekke seg tilbake alt før 1750, lenge før noen mennesker begynte med industrielt utslipp av fossile gasser.
Hvis mennesker er årsak til værendringer med sitt utslipp av fossile gasser, må det bevises at det er en sånn sammenheng og hvordan den virker. Det er ikke lagt fram. I stedet skrikes det opp om at ethvert enkeltvær som passer inn i fortellinga er bevis. Derfor ties det om enkeltvær, faktisk en hel måneds temperaturnedgang som i desember 2022, som er i strid med denne fortellinga.
Om så, hva er de viktigste tiltaka?
El-bilsatsinga: En halv Follotunnel i året
Er det en slik sammenheng, så er det videre et spørsmål om hva som er de viktigste tiltaka som menneskene kan gjøre for å hindre eller redusere skadene. Det har absolutt null virkning hva vi i Norge, som slipper ut rundt 2 promille av verdens CO2 i atmosfæren, gjør eller ikke gjør. Bjørn Lomborg har rett i at det i hele verden brukes tiltak mot utslippene som er meningsløs og nyttesløs sløsing med tusenvis av milliarder dollar.
Og så er det nødvendig å si at Norge ikke er verdens navle og hva vi gjør med CO2-utslipp ikke har noen som helst innflytelse det totale utslippet av CO2 i verdens atmosfære. Det norske glansnummeret, elbil-satsinga til nær 20 milliarder i året — mer enn halvparten av totalkostnaden for Follotunnellen — det vil si én Follotunnell annet hvert år — gir ingen registrerbar reduksjon i utslipp av CO2 til atmosfæren rundt jordkloden.
Tenk hvor mange jernbanetunneller vi kunne bygd uten elbil-subsidiene!
Framheva bilde:
En nedsnødd statue av Johan Grøttumsbråten
på Frognersetra i Oslo 01.01.2021.
Foto: OBB/Politikus.
