Northern Light

Sveits klarer
det Norge ikke klarer,
å drifte tog

Del:

Innlegget om de store problemene med togfunksjonen i Norge, «Like godt gi opp togtrafikk i Norge?», blei også gjengitt på Derimot.no og Steigan.no. I en kommentar til innlegget på Derimot.no skreiv signaturen Northern Light 29.12.2022 en svært interessant kommentar om nasjonal bruk av midler på å bygge landet vårt. Det gjengis her med mellomtitler satt inn av Politikus.
Politikus.no vil opplyse om at 72 prosent av den norske oljeformuen er plassert i internasjonale aksjer. Det er midler som er til støtte for verdens rikeste, og som forsvinner som dogg for sola i et internasjonalt krakk. Midlene brukt i varig fysisk infrastruktur derimot, forsvinner ikke i et krakk. Vi bør lære av Qatar sin prioritering av å bruke oljeressursene på egen befolkning, og lære togdrift av Sveits.

Northern Light:

Hvis de vil kalle seg en regjering for folket, må de fremste prioriteringene være matproduksjon og infrastruktur. Men de regjeringene vi har hatt de siste tiårene, prioriterer internasjonal storkapital, og ikke folk og land. Stortingspartiet som heller Stortinget skulle vært kalt, gir gladelig over 26 milliarder til USAs, les Wall Streets krigføring i Syria og i Ukraina, og Solberg-regjeringen ga 3,7 milliarder til Gavi, som mest av alt beriker Gates.

En regjering som hadde satt folk og lands interesser først, hadde brukt det som er nødvendig til å bygge ut og fremtids-rette infrastrukturen her i Norge, og da må jernbane nevnes sammen med veinett og flytrafikk, når det gjelder reise og godstransport. Med de naturgitte forutsetningene som Norge har med vannkraften, kan et hel-elektrisk jernbanenett for persontransport og gods over hele Norge, drives med punktlighet, og rimelig pris. Det klarte de stort sett før privatiseringen, og før nye tog med datastyring av alle funksjoner.

Det er blant annet dette oljepengene skulle vært brukt til, og ikke til å berike den privateide amerikanske krigsvåpenindustrien og billionærer. Men finansfolket har sine folk i alle land, og deres oppgave er å rane statsbudsjettene for så mye som mulig, og føre pengene over til hvelvene i Wall Street. Politikerne som tjener storkapitalen og ikke folk og land, privatiserer all infrastruktur og gjør om alle statsselskaper til aksje-selskaper, som de også vil gjøre med vannkraften, som driver jernbanenettet vårt.

Stortingspartiet
Stortingspartiet har sin lojalitet til storkapitalens globale agenda, det er ikke annet enn en lokal administrasjon som skal gjennomføre den for finansfolket. Da går pengene ut av landet, og ikke til hva som er i det norske folkets interesse. Vi ser det for eksempel også når det gjelder matberedskap, som vi nå ikke har lenger. Norge må importere over 60% av maten, enda den store matforsyningskrisen vil starte neste år, noe storkapitalen har lagt til rette for ved å sørge for et globalt underskudd av viktige innsatsfaktorer for matproduksjon som er diesel, energi og kunstgjødsel.

Beredskapslagre og kornsiloer er lagt ned,
og regjeringen driver krig mot bøndene og distrikts-Norge. Det er dessverre ikke uvitenhet og naivitet hos politikerne som er årsaken, de er underlagt storkapitalens agenda, og forventer seg et sete i styringsklassen i storkapitalens nye verdensordning som belønning.

Ut av politisk bevisstløshet
Skal Norge bestå som selvstendig nasjon med råderett og suverenitet over egne naturressurser, må folk komme seg ut av den til nå politiske bevisstløsheten. Infrastrukturen, som vannkraften, drikkevanns-forsyningen, avløp, jernbane og veinett må eies av folket, og prisen skal være selvkost. Matjord skal eies av bønder og ikke av selskaper. Staten må sørge for at innsatsfaktorene for matproduksjon er tilgjengelig for bøndene til selvkostpriser, for mat er prioritet nummer en for folket. Det er ikke uten grunn at matproduksjon er kalt primærnæring.

Sveits klarer togdriften — hvorfor ikke Norge?
Og når vi har en evigvarende vannkraft, så lenge hjemfallsretten gjør at den tilhører folket vel å merke, som kan drive et jernbanenett i et land så langstrakt, at det er lenger fra Kristiansand til Kirkenes enn det er fra Norge til Sveits, som forresten har punktlige avganger for sitt jernbanenett, enda Sveits har en like utfordrende topografi som Norge, så skulle en tro at var selvsagt at en del av oljepengene ble prioritert til dette.

Men det krever at folket forstår at vi må få ut de globalistiske politikerne fra Stortinget, og erstatte dem med politikerne som representerer folk og lands interesser. En skulle tro at ACER var nok til å få et flertall til å forstå det, men de tok ranet som ACER er foruroligende pent. Neste år kan det bli matmangel i Norge, hvis ikke tomme mager får folk til å innse det, blir det vanskelig til umulig å ta Norge tilbake til et folkestyre.