Det er starta en ny organisasjon for å si opp EØS-avtalen, Norexit. Leder i Drammen Nei til EU, Jan Christensen, diskuterer her mulighetene for at Nei til EU skal spille en aktiv rolle for å få sagt opp EØS-avtalen. Varaordfører i Moss, Tor Petter Ekroll, nylig utmeldt av Senterpartiet, er intervjuet av Nei til EU-medlem Terje Bjørgo og det er gjengitt etter Christensens kommentar.
Jan Christensen:
På forsommeren ble det stiftet en ny tverrpolitisk NEI-organisasjon – Norexit. Formålet er å få Norge ut av EØS-avtalen.
Initiativet er spennende. Om den bidrar til å få oss ut av EUs favntak og stadig flere av oss på offensiven mot EØS-avtalen, vil den så absolutt ha sin misjon. I Nei til EU er EØS-avtalen ømtålig. Noen av våre medlemmer, spesielt de som sogner til Arbeiderpartiet og Venstre, er EØS-tilhengere. Det er de som mener at uten allianse med disse tilhengerne, ville vi ikke vunnet folkeavstemninga i 1994.
Noe av de samme tankene synes å gjøre seg gjeldende i dag: Vi klarer ikke å holde Norge utafor EU om vi ikke aksepterer EØS-avtalen. Derfor heter organisasjonen vår fortsatt bare Nei til EU, til tross for at det er en utbredt oppfatning at dagens største trussel mot vår selvråderett importeres gjennom EØS-avtalen.
Men – hva hjelper det med sånn innsikt når debatten om Norges forhold til EU/EØS er ikke-sak i våre dominerende massemedia, og følgelig ikke når fram til folk flest? Selv i dag – med strømpriskrise og dyrtid – forblir EØS elefanten i rommet. Noe det ikke snakkes om.
Å stole på at vi har et politikerflertall som vil bruke handlingsrommet EØS-avtalen gir oss gjennom reservasjonsretten, synes fåfengt. Tiltross for regjeringas Hurdalsplattform. Ingen av våre ledende politikere tør i dag utfordre avtalen. For eksempel kvitte oss med noe av EUs markedsliberalisme. Som ACER. Som konkurranseutsetting av strømsalg og jernbane.
I stedet innføres nye lover og regler fra EU nærmest kritikkløst
Å reformere EØS-avtalen tas det heller ikke initiativ til. På Island, som også er i EØS, har eksempelvis islandske lover forrang framfor EUs lover. I Norge er det omvendt. Her går til og med EUs lover foran vår egen grunnlov. Hvilke parlamentariske virkemidler har vi igjen som kan «undergrave» den EU/EØS-lojalitet som har vært dominerende hos våre folkevalgte de siste tretti åra? Ingen – med mindre Rødt, SV og venstrefløyene i Senterpartiet og Arbeiderpartiet kommer i en flertalls-posisjon.
Kanskje er det for mye å håpe på?
Løsningen blir da, for oss som er mot EØS-avtalen, selv å ta mer av styringa.
– Gjennom konkrete aksjoner mot konsekvensene av EØS-avtalen. Sånn at folk får mer kunnskap.
– Gjennom å reise kravet om EØS-folkeavstemning. Sånn at folkeviljen kommer til uttrykk.
Selv er jeg ikke i tvil: Til lenger EØS-avtalen får virke, til mer sementert blir vår tilknytning til Den europeiske union, EU. Dette kan om noen år bane veien for fullt medlemskap.
Derfor må vi aktivt jobbe for at EØS-avtalen snarest sies opp. Ellers risikerer vi, som lederen i Norexit sier, at Nei til EU på sikt kan bli garantist for norsk EU-medlemskap.
Intervjuet med Ekroll:
Ny Nei-organisasjon vil ha Norge ut av EØS
Tor Petter Ekroll er varaordfører i Moss, og tidligere militærflyger og Senterpartist. Han er initiativtager til den tverrpolitiske organisasjonen NOREXIT, som arbeider for at Norge skal ut av EØS-avtalen.
Du finner også organisasjonen på Facebook. Terje Bjørlo, mangeårig tillitsvalgt i Nei til EU, har lagd intervjuet under, som ble trykt i Friheten nr 23 – 10.11.22. Mellomtitlene står for vår regning.
16. oktober 1992 godkjente Stortinget EØS-avtalen med 130 stemmer for og 35 stemmer imot. Nesten på dagen 30 år seinere ble NOREXIT lansert. Det skjedde 29. oktober, mens stiftelsesdatoen var 19. mai i år. Det er varaordfører Tor Petter Ekroll i Moss, tidligere medlem i Senterpartiet, som har tatt initiativet til stiftelsen.
NOREXIT vil arbeide for at Norge skal ut av EØS og dermed gi folkestyret et reelt innhold.
Marginalisert samfunn
Folkestyret NOREXIT skriver i en pressemelding at «den er en politisk forening som mener at Norge er på vei til å marginalisere sitt folkestyre, mye på grunn av EØS avtalen.
Formålet med foreningen er derfor å spre kunnskap om hva denne folkerettslige EØS avtalen gjør med vår selvråderett, vårt demokrati og nettopp vårt folkestyre.
Det er Grunnloven som legger rammene for et folkestyrt Norge gjennom Grunnlovens §1. «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.»
Vårt folk sa nei til et økonomisk fellesskap i 1972 og nei til en politisk union i 1994.»
For folkestyret Norge
Videre heter det at «Dette er forhold som må respekteres. Våre politikere har imidlertid inngått en EØS-avtale som avgir mye av den samme selvråderett som ville blitt avgitt med et medlemskap i EU. Dette har skjedd uten tilstrekkelig debatt og uten folkets tilslutning.
Det viktigste vi gjør i NOREXIT er derfor å engasjere folket slik at vi alle kan få større forståelse for hva som skjer med vårt land, vårt demokrati og vårt folkestyre.
Vi mener den demokratiske floken ligger i EØS avtalen – derfor vil NOREXIT arbeide for at Norge skal ut av EØS. Det gjør vi best med å engasjere og tilføre folket kunnskap gjennom debatter, foredrag, artikler, dialog og tverrpolitisk arbeid. NOREXIT vil arbeide FOR ET FOLKESTYRT NORGE.»
EØS – vår viktigste sak i nyere tid
Initiativtageren til NOREXIT, Tor Petter Ekroll, forteller til Friheten at han er utdannet militærflyger og vært i Forsvaret i 35 år før han ble valgt inn som varaordfører i Moss. Han er også representant i Fylkestinget i Viken. Ekroll har en mastergrad i militære studier og har studert rettsvitenskap på universitetet i Oslo i 2011–2015. Han sier til Friheten at han i hele sin politiske karriere har kjempet for vårt folkestyre. Derfor ser han EØS avtalen som den største demokratiske utfordringen i vår tid. Som en del av kjernen har Ekroll med seg to ivrige medlemmer. Det er tidligere Rødt-medlem Paal Framnes og tidligere medlem i Frp, Helge Aarsrud. Så dette initiativet har nok mer en demokratisk agenda enn en politisk agenda – det er også det vi ønsker å fronte i NOREXIT, legger Ekroll til.
Ifølge Ekroll engasjerer lanseringen av NOREXIT folk som har ulike syn på EØS. Avtalen har også blitt mer og mer aktuell den siste tiden, sier han, og argumenterer med at EØS avtalen er den største og viktigste saken i nyere tid.
Det begynte med luftfart …
– Det var EØS-saken som virkelig starta ditt politiske engasjement. Kan du utdype det litt nærmere Ekroll?
– Spiren ble lagt i Luftforsvaret hvor jeg begynte å se myndighetsutfordringene mellom sivil og militær luftfart som stadig ble utfordret av et felleseuropeisk prosjekt om å knytte all luftfart sammen i Europa med et felles regelverk. Jeg forstod den gang ikke mekanismene og begynte derfor å studere rettsvitenskap ved UiO for bedre å forstå statsforfatningen og statsforvaltningen. Det var her jeg virkelig fikk kunnskap om hva EØS-avtalen gjør med vår myndighetsforvaltning i Norge. Jeg tok derfor et dypdykk innenfor internasjonalt demokrati og rettsorden for å få ytterligere innsikt i hva EØS-avtalen betyr i et større perspektiv. Det jeg fant ut gjorde meg bekymret og skremt.
– Du meldte deg inn i Senterpartiet grunnet partiets EU og EØS-standpunkt. Når skjedde det, og hvorfor valgte du Sp og ikke et annet nei-parti?
– Det at studiene engasjerte meg ytterligere og ga meg større kunnskap i min jobb som sjef militær Luftrom og Flyplass ved Luftforsvarsstaben, medførte økt interesse for hva som skjedde i Forsvaret og at dette i stor grad kunne gjenspeiles også i andre deler av samfunnet.
Det jeg også merket var at våre faglige, og etter min oppfatning velbegrunnede standpunkt, ikke nevneverdig ble vektlagt noen betydning. Jeg fikk derfor et inntrykk av at agendaen i stor grad var lagt og man måtte spille med og ikke mot ledelsen som noen hevdet at jeg gjorde. Dette gjorde meg såpass frustrert at jeg bestemte meg for å engasjere meg i politikken. Dessuten var dette noe nytt siden jeg mener at ansatte i Forsvaret bør holde en viss distanse til politiske saker siden vi skal støtte folket og den sittende makt for at politikken skal kunne utøves fritt innenfor de nasjonalpolitiske rammer.
Jeg gikk derfor gjennom partiprogrammene, og til min overraskelse så falt jeg ned på Senterpartiet. Dette partiet lå nærmest min ideologi og dessuten så trodde jeg at Senterpartiet var grunnleggende motstander av EØS-avtalen.
EØS i kommune- og fylkespolitikken
– Ved kommunevalget i 2019 kom du inn i bystyret i Moss som representant for Sp. Du ble byens varaordfører. Og du er også representant i fylkestinget i Viken. Har du noen erfaringer med om EØS-avtalen legger føringer for kommune- og eller fylkespolitikken?
– Ja, det er mange saker som har både direkte og indirekte føringer av EØS-avtalen. Den siste utfordringen skrev jeg om i et leserinnlegg i lokalavisene – «Kommunen og EØS».
KS har i en egen rapport hevdet at EØS avtalen legger føringer for om lag 50% av alle sakene som blir behandlet både i kommunen og i Fylkestinget.
– Du meldte deg ut av Senterpartiet i fjor høst. Hva var bakgrunnen for ditt valg?
– Bakgrunnen var nok Senterpartiets vingling og lite villighet til å løfte diskusjonen om EØS-avtalen. For meg ble det tydelig da jeg så regjeringsplattformen som ikke viste antydning til å endre den politiske kursen vi har hatt de siste 25–30 årene, hvor EØS plattformen har vært bærende både for AP- og Høyre regjeringene.
Nei til EU – garantist for EU-innmelding?
– Hvorfor starte NOREXIT i stedet for å engasjere seg i Nei til EU, som også er tydelige i motstanden mot EØS?
– Jeg har i lengre tid forsøkt å påvirke Nei til EU for å ta et oppgjør med EØS-avtalen. Det er hevdet i juridisk litteratur at EØS-avtalen for alle praktiske formål er et EU-medlemskap.
Ifølge Ekroll finnes det holdninger innenfor Nei til EU om at EØS-avtalen kan endres bit for bit, noe han mener er utopi. Derfor er ikke denne organisasjonen noe for mitt engasjement, sier han videre, og legger til at Nei til EU på denne måten blir en garantist for at Norge blir meldt inn i EU over tid. «Men vi har en felles agenda og den skal vi kjempe sammen om – og det er vår utfordring med EØS avtalen», fortsetter han.
– Neste år er det lokalvalg. Har dere planer om, og eventuelt hvordan, NOREXIT vil engasjere seg i valgkampen i 2023?
– Vårt formål er i utgangspunktet å spre kunnskap om hva EØS-avtalen gjør med vårt land, vår selvråderett, vårt demokrati og vårt folkestyre. Valget overlater vi til velgerne. Om velgerne ønsker dette alternativet, ja da må de engasjere seg ved å melde seg inn i vår organisasjon. Først da kan vi vurdere å stille kandidatlister til kommende valg.
Kampen for demokrati tar aldri slutt
– Er det noe mer du ønsker å formidle til Frihetens lesere?
– Ja, NOREXIT eller ikke:
Vi må alle engasjere oss i vårt demokrati.
Vi må kjempe for våre rettigheter hver eneste dag.
Det gjør vi best ved å engasjere oss.
Dette er ikke en kamp som utkjempes en gang, men hver eneste dag.
Det er en kamp som aldri tar slutt.
«Den som sover i et demokrati våkner opp i et diktatur.»
– Jeg synes dette ordtaket beskriver godt de utfordringer vi kan komme ut for om vi ikke deltar i demokratiet. Derfor mener jeg det minste en innbygger gjør i et demokrati er å avgi sin stemme. Mitt største ønske er derfor å se en økt valgoppslutning. Det viser engasjement og vilje til å være en del av det samfunnet som vi alle er så glad i.
Samfunnet består av oss – da må vi også engasjere hverandre for sammen å bygge det samfunnet vi vil ha, avslutter den engasjerte politikeren.
