Virkeligheten

Verken gudene eller menneskene bestemmer været

Del:

«Den nye globale diskusjonen om forholdet mellom mennesker og klima har knyttet forbindelser mellom tradisjonelle religiøse og moderne sekulære oppfatninger på nye måter…».
«I generasjon etter generasjon har dominerende religiøse verdensbilder hatt som kjernefortelling at den allmektige kontrollerte vannet, og brukte regn, tørke og flom som belønning for og straff…»

Red. OBB

Verdenshistorie-9788272017001-scaled
Utgitt av J M Stenersens Forlag

Det er i  boka «Verdenshistorie. Med fortiden som speil» av Terje Tvedt der Tvedt skriver dette. I avslutningskapitlet sitt «Klimahistorie, spådommer og «Den store flommen»» skriver han:

«Aldri tidligere har mennesket sett på seg selv som så mektig at det kunne bestemme hvordan vindene blåser, isbreer smelter eller hvordan atmosfæren og den hydrologiske sirkelen fungerer på globalt plan. Tidligere har makthavere kunnet skylde på gudene, eller været, når samfunn har blitt rammet av flom og tørke. Den nye forståelsen av de prosessene som skaper klimaet på kloden gjør det til politikernes ansvar, til en funksjon av deres handlinger — eller mangel på handling. Hva vil det bety for politikkens vesen at ansvaret ikke bare for økt arbeidsløshet og eiendomsskatt, men også dårligere vær blir lagt på politikernes skuldre, eller når regnfulle dager kan bli et argument for å stemme imot Erna Solberg og hennes etterfølgere?»

Tvedt skriver:

Myten om Den store flommen er sannsynligvis den mest studerte av alle myter. Allerede på 1950-tallet ble det anslått at omtrent 80 000 tekster på språk hadde blitt skrevet om Noah og hans ark alene.

Gud i de monoteistiske ørkenreligionene la også skylden for storflommen på menneskene. Den var en brutal, men rettferdig straff for deres syndighet. Den dominerende fortellingen etter årtusenskiftet har derimot vært at det er mennesket selv som — på grunn av sin rovdrift på naturen og evige trang til å utnytte den — har satt i gang en prosess hvor mennesket har blitt sin egen bøddel.

Dessverre er det sånn at denne tradisjonelle dommedagsideologien ligger til grunn for omtalen av klimaet og klimaendringene. De bygger på spådommer om dommedag som ikke stemmer. FNs generalsekretær Antonio Guterres hevder at «Vi er på vei til et klimahelvete». Det er kort tid igjen, sa Gro Harlem Brundtland til NRK.no nå. I 2007 refererte VG Al Gore på at mye alt var for seint. Men 15 år seinere lever vi fortsatt uten plager.

Religiøse villfarelser er det vanskelig å gjøre noe med. Uforståelig er det når de som påstår de ikke er religiøse skriker om dommedag i tiår etter tiår om en dommedag som ikke kommer. Sjøl om spådommene gir gode inntekter til spåkonene, er det likevel uforståelig at ikke-religiøse mennesker hiver seg på dette.

Religioner betyr ensretting
Og som med alle andre religioner: Motforestillinger og debatt er ikke bare utenkelig, det er straffbart også. Foreløpig ikke døden med brenning, men med å bli lyst i bann og utstøtt.

Påstander som ikke tåler motforestillinger sier alt om sannheten i påstandene.