Klimakur 2030: Ingen plan for gjennomføring

Fordi måla om reduserte norske utslipp av CO2 ikke på noen måte er nådd, er like godt målet økt. Det finnes ingen plan for gjennomføring av Klimakur 2030. Det er bare ord som «mangfold av nye og forsterkede virkemidler», «straks», og med «endret atferd». Regjeringenes planer når ikke Olsen-bandens Egons planer til anklene.

Innleggets utgangspunkt
Det er ikke ført noe vitenskapelig bevis for at verken jordas egenproduserte CO2-utslipp eller den ene prosenten av CO2 som er skapt av menneskene virker inn på temperaturen på jorda. I dette innlegget legges likevel regjeringenes utgangspunkt til grunn om at CO2 er skadelig for været i hele verden og alle menneskene i verden. Derfor må gassutslippene hindres eller fanges. Med regjeringenes utgangspunkt melder spørsmålene seg: Hvordan skal regjeringene få til det? Hva er tidsplanen for de ulike tiltaka, i hvilken rekkefølge skal de gjennomføres, og hvilke praktiske, økonomiske og politiske problemer vil de støte på?

Situasjonen — nesten ingenting oppnådd
Det har gått veldig dårlig med måloppnåelsen hittil. Mens målet fram mot 2030 har vært mellom 50 og 55 prosent reduksjon, reiser Støre til konferansen i Egypt for å imponere verden med å slå i bordet med at nå er ikke lenger målsettinga 50-55 prosent, men 55,0 prosent!

Her er en godt forklarende tabell fra nrk.no basert på tall fra Statistisk sentralbyrå:

Klimamål fra nrk.no

Planen: Klimakur 2030

Klimakur 2030 forside
Forside Klimakur 2030.

nrk.no skriver om klimamålet :

Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.

Gjennomgangen av Klimakur 2030 viser at det finnes ingen detaljert plan for hvordan, når og til hvilken økonomisk og sosial omkostning dette skal skje.

Erik Solheim, tidligere leder i Naturvernforbundet har skrivi to innlegg om vanskene med å gjennomføre Klimakur 2030. Vi kommer til å gå oss fast, er hans oppfatning. Svein Lund har skrivi om vanskene med det grønne skiftet. Les innleggene deres, se lenker nederst.

I sammendraget i rapporten Klimakur 2030 er det oppsummert følgende:

Vi har utredet 60 ulike tiltak som til sammen viser hvordan utslippene kan kuttes med mer enn 50 prosent. Mange av tiltakene forutsetter teknologiutvikling og endret atferd. Det vil si at nødvendig teknologi som dekker brukernes behov blir tilgjengelig til lavere kostnader, og at forbrukere og produsenter er villige til å etterspørre og tilby andre løsninger enn i dag.
Gjennomføring av tiltakene forutsetter betydelig innsats ikke bare fra staten, men også fra kommuner, privatpersoner og næringsliv. Utslippsreduksjonene som er utredet forutsetter et mangfold av nye og forsterkede virkemidler, og at disse kommer på plass raskt.
(Utheva av Politikus).

Disse luftige planene er det mest konkrete som finnes om den voldsomme samfunnsomlegginga som dette krever. Det er mulig det også er tenkt på det som kalles det grønne skiftet, som også er en kur! Bortsett fra at det bygges motorveger uten at togtilbudet styrkes.

Fra 1990 har vi oppnådd bare 4,7 prosent reduksjon av CO2-utslipp.

SVs Lars Haltbrekken, tidligere leder i Naturvernforbundet, sier til nrk.no: «Dessverre har regjeringen lagt fram et forslag til statsbudsjett som verken når de gamle målene eller disse nye.  Vi styrer mot økte klimagassutslipp i Norge nå, og trenger både mål og en plan for å nå målet». Mens Høyres Nicolai Astrup sier: «Det vi trenger nå er konkrete tiltak som kutter utslipp. Det hjelper ikke å sette seg enda høyere mål, når politikken som føres ikke når de målene vi hadde fra før».

Klimakur og det grønne skiftet på sju år
– en samfunnsrevolusjon , «et stort sprang»
Fra nå, det vil i praksis si årsskiftet 2022/2023 skal vi på sju år oppnå 5,5 gang mer enn det regjeringene har klart å få til på de 32 foregående åra. Er det virkelig mulig? Da må vi forutsette en veldig detaljert plan nærmest for hvert kvartal fram til 2030 med innspart CO2-utslipp for hvert tiltak og kvartal. Noen slik plan finnes ikke. Den tidligere manglende måloppnåinga fra tidligere planer er det ikke forsøkt å trekke lærdom av. Regjeringenes plan ligger langt fra det som vi må kunne forutsette for omfattende offentlige gjennomgripende samfunnsendringer i et moderne utvikla samfunn. Regjeringenes planer ligger langt tilbake for Egon i Olsen-banden sine detaljerte planer. Egons planer mislyktes likevel.

Det dreier seg om ikke om en omlegging over mange tiår med en naturlig teknologiutvikling, men bare sju år etter 32 tidligere år uten noen suksess. Det er i praksis som en revolusjon å regne. «et mangfold av nye og forsterkede virkemidler» står det regjeringenes Klimakur 2030. Ja, dette er revolusjon, et stort sprang. Har disse, hittil hemmelige tiltaka, vært lagt fram til allmenn demokratisk diskusjon?  Hva ligger i målet «endret atferd»? Hva om tiltaka og «virkemidlene» ikke følges opp frivillig, og til med møter motstand? Er det da vi kommer inn på det Politiets sikkerhetstjeneste kaller «anti-statlige holdninger»? Det er jo mye «anti-statlige holdninger» når det skjer dramatiske samfunnsomveltninger.

Halvering av alt CO2-utslipp krever en betydelig innsats fra alle samfunnsledd, forutsetter Klimakur 2030. Særlig med offentlige penger, for dette er tiltak som ikke er interessante for noen markedsaktør, les kapitalist, uten enorme offentlige subsidier. Jf elbilpolitikken, batteriproduksjon, sol- og vindkraft-bygginga. Og penga kommer ikke fra Oljefondet/Pensjonsfondet, for det skal brukes til å holde liv i den internasjonale kapitalismen, så derfor må vi vente oss store skatteøkninger for å få gjennomslag for de revolusjonerende tiltaka. Alt dette skal gjennomføres samtidig med at strømprisene skal få en rundt 20-dobla strømpris sammenlikna med prisen mellom 2010 og 2020.

Økende anti-statlig motstand
Samfunnslojaliteten i Norge har vært grunnleggende stor, og det finnes ikke partier som er grunnleggende imot verken Klimakur 2030 eller «det grønne skiftet». Heller ikke «anerkjente» medier eller en eneste «anerkjent» journalist. Det betyr ganske voldsom motstand hvis det skulle komme til et punkt at folk ikke godtar dette lenger. Når det ikke finnes noen organiserte motstandskrefter som kan representrere store folkegrupper. Det blir neppe et samfunnsomveltende opprør, men sikkert kraftig motstand mot flere av enkelttiltaka. Hvis det blir statlig beslaglegging av alle kjøretøyer som ikke går på batterier, eller beslaglegging av bensindrevne biler som forviller seg inn i bykjernen i Oslo etter 2025. Det kan bli behov for økt politiinnsats.

Regjeringenes nødutgang: Betale for andre lands utslipp
Regjeringene har faktisk vært så forutseende at de har sett for seg at måla ikke kan nås. Så realistiske er de. Det tiltaket de da vil dra fram, kan bare brukes hvis det er «strengt nødvendig», hevder regjeringene. Det betyr å betale for andre lands mislykkethet — eller «giddasløshet».

Manglende tilgang til energi i verden
Fra Our World in Data

Helt unødvendig sløsing, rammer verdens fattige
Det er direkte meningsløst å bruke tid og ressurser på å samle inn en gass som i tillegg er helt uskadelig og synker mot bakken fordi den er en tung gass. Det som skjer av klimaendringer, og kan skje, er noe som vi bare får tilpasse oss, som vi gjør og har gjort i hele menneskehetens tid. Bjørn Lomborg er opptatt av det vi skal gjøre mot værendringer, er ikke bare å tilpasse oss dem, men tilpasse oss dem på den mest økonomisk gunstige måten. I dag er klimatiltak foreløpig unntatt all økonomisk effektivitetsvurdering, pengene bare pøses ut i panikk og redsel for kritikk fra akademikere og journalister.

Hva verdens folk ønsker seg
Figur henta fra Lomborgs bok

Over seks millioner av de spurte 9,7 millioner vil heller ha mulighet til utdanning, nesten like mange vil ha bedre helseforhold, arbeid og mindre korrupsjon, mener et utvalg på 9,7 millioner av verdens befolkning. Klimahandling er minst viktig, på 16. plass.
13 prosent av verdens befolkning har i dag ikke tilgang til elektrisitet, og 40 prosent, 3 milliarder, har ikke tilgang til reint vann til koking av mat. De titusener av milliarder kroner som brukes på fanging av CO2, skader de fattigste i verden og bidrar ikke til en bedre verden med færre grunner til å starte kriger.

Framheva bilde: Bildet er tatt av Gianluca fra Pixabay

Oppdatert 19.11.2022 kl 07.34:
Det stod at seks milliarder ville ha utdanning,
mens det riktige er seks millioner av 9,7 millioner spurte.

Andre innlegg om klimapolitikken:

 Svein Lund: «Det grønne skiftet» – frå aska til elden! 11.08.2021

Erik Solheim: Klimatiltaka skal trengje vekk fossil energi og setje andre drivkrefter i staden.
Er det gjennomførleg? Er det forsvarleg?
 13. 08. 2021

«Dagens klimapolitikk har ingen effekt og koster altfor mye»*  26.10.2021

Uviktige klimatiltak: Svært kostbare, uten betydning for temperaturen i år 2100, politisk umulig å gjennomføre. 02.11.2021

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s