FFI-scenariet: Historia gjentar seg: «Folket er problemet»

 I 1963 uttalte daværende sjef for overvåkingspolitiet, Asbjørn Bryhn, at motstandere av norsk EU-medlemskap var «i strid med våre interesser», og måtte overvåkes. I 1971 gjennomførte Nato en stabsøvelse i Norge, Good Heart, retta mot streikende arbeidere i Trondheim, SUF og motstandsbevgelsen mot USAs krig i Vietnam.
I 2021 ba regjeringa til Erna Solberg om en rapport om hvordan utenlandske interesser kunne påvirke norske valg. Rapporten konkluderte med at norsk EU- og EØS-motstand er en statlig fare. 

Historia gjentar seg.

Bestilling med håpefullt resultat
Det var Solberg-regjeringa som før valget i 2021 bestilte en rapport med tittel Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg — fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Både en merkelig bestilling og en merkelig aktør som fikk oppdraget. Rapportønsket framstår som inspirert av Demokratenes anklage om at Trump vant presidentvalget i 2016 fordi han fikk hjelp av Putin for å manipulere velgerne, en anklage som nå har vist seg å være fullstendig uten grunnlag. At FFI som framskutt aktør for forskning som skal gi Norge «et effektivt og relevant forsvar, et sikkert samfunn og en konkurransedyktig forsvarsindustri» var ikke mindre merkelig. Det er ingen grunn til å ikke tro annet enn at regjeringa Solberg ønska et ekko av sine egne tanker og Demokratene i USA. Og det har den fått.

Resultatet blei som ønska: EU- og EØS-motstand utgjør en sikkerhetsrisiko
Rapporten konkluderte, som overvåkingspolitiets sjef Asbjørn Bryhn i 1963, at det å være imot norsk medlemskap i Fellesmarkedet (nå EU) var å se på  som en unasjonal handling som kvalifiserte for overvåking. Til VG 6. juli 1963 uttalte Asbjørn Bryhn som overvåkingssjef:

«Vi er for tiden utsatt for en voldsom sjarmoffensiv på alle samfunnets områder. Den har bare et eneste mål: å bryte ned vår motstand, ødelegge vår forsvarsvilje. …så vi langsomt og sikkert pådyttes synspunkter som er i strid med våre interesser — f. eks. å få folk til å protestere mot Fellesmarkedet,…»

Norges politiske elite er veldig redd for motstand mot at andre enn norske valgte politikere skal styre i Norge.

Nato utpeker norske fagorganiserte som antinasjonale motstandere

Forsida Trædal
Fra forsida av boka, Oktober 1974.

Det var i 1970 at Nato hadde stabsøvinga Good heart i Norge (uten soldater og våpen). I de hemmelige øvingene som Narve Trædal (far til dagens redaktør av Klassekampen) blei dømt for å ha offentliggjort, og dermed avslørt, var oppgaven følgende:

SUF og FNL (frigjøringsorganisasjonen for Vietnam) agiterte for streik flere steder særlig i Trondhem og Namsos. For øyeblikket uro i havneområder og sitdown-streiker ved bedrifter i Trondheim. Særlig utsatt er Trondheim mek. verksted, Marienborg jv-verksted og NTH n/Ht. …NSB melder svikt i oppmøt blant togpersonalet. – Politiet i Ålesund har arrestert en del personer mistenkt for sabotasje. 

Sånn tenkte Nato i 1970. Noe å tenke på for alle i Europa, og i Norge, som ivrer for  Nato-entusiasme nå. Hvis de er for lønnskamp og streikerett for arbeidere.

Statsråd Gjelsvik, leder i Nei til EU fra 1999-2004, tok FFI sin vurdering som angrep på seg
Nationen intervjua Gjelsvik om rapporten. Han sier at forsøk på påvirkning fra fremmede makter er en reell trussel som må tas på alvor, «men at koblingen mot helt legitime standpunkter i hjemlig politisk debatt blir feil.»

– Noen av de typer beskrivelser som ligger i denne rapporten, mener jeg vi ikke kan stå inne for. I Norge har EU- og EØS-motstanden preget samfunnet i flere tiår. Det å forsøke å koble debatten mot ekstreme standpunkt og aktører som ikke vil Norge vel, er veldig uheldig.

De største norske mediene har med indignasjon og moralsk patos hivd seg inn i kampen for at å være mot norsk EU- og EØS-medlemskap er en trussel mot Norge. Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagsavisen, Bergens Tidende og Dagens Næringliv framhever at FFIs spådommer er svært sannsynlige og alle kaller spådommene for både vitenskap og fakta. Og at derfor motstanden som EU og EØS bør ses på som statsfiendtlig, akkurat som overvåkingssjefen mente i 1963. Sånn at Brussel kan overta styringa av Norge sammen med Washington? Dette er nytale: Forsvar av norsk sjølråderett blir framstilt som oppløsing av Norge, av dem som er imot at det er norske folkevalgte som skal styre i Norge.

Det truende folket
Journalist Per Anders Todal skriver om FFIs forskningsrapport i det siste nummeret av Dag og Tid. Overskrifta er «Det farlege folket» med undertittel «I scenaria til Forsvarets forskningsinstitutt ligg trugsmåla mot demokratiet i det lettpåverkelige folkedjupet». Todal konkluderer:

Kva er det som for alvor kan svekkje trua på demokratiet og staten, kva er det som undergrev tilliten til politikarane og politikken? Til dømes dette: Flytting av makt vekk frå folk, inn i lukka rom der vi ikkje får innsyn. … Nytale, som når regjeringa fjernar politiet frå lokalsamfunna og kallar det «nærpolitireform». …
Når folk kjenner seg svikta av politikken og institusjonane, blir det òg meir armslag for dei som har lyst til å manipulere oss og skape splid. Men det finst eit immunforsvar mot slik påverknad, langt meir effektivt enn tusen FFI-rapportar: Politikarar som held ord og lyttar til folk. Institusjonar som gjer jobben dei er sette til å gjere. Eit politi, eit rettsvesen og eit embetsverk vi kan stole på, og som ikkje dekkjer over mistaka sine.
Eit rettvist samfunn som viser respekt for borgarane sine, er den beste medisinen mot konspirasjonsteoriar, for slike teoriar er aktivismen til dei avmektige. Og ingen russiske trollfabrikkar kan gjere alvorleg skade på eit ope, demokratisk samfunn som lever opp til sine eigne ideal.

Kontroll, mistenkeliggjøring og ekskludering mot folkelige bevegelser
Kjetil Rommetveit, førsteamanuensis i vitenskapsteori skriver i Klassekampen 28.10.22 :

Når man identifiserer organisasjoner som ønsker å påvirke som trusler for det politiske systemet, er det noe temmelig grunnleggende som har endret seg. …Hvordan FFI-forskerne endte opp med å peke ut miljøbevegelsen og Nei til EU overgår min forstand. Men det som skjer i praksis er at frykt (og forakt?) for folkelige bevegelser omsettes til teknokratiske og abstrakte modeller rettet inn mot kontroll, mistenkeliggjøring og ekskludering.
Det noe uvanlige i dette tilfellet er jo at ministeren, med sin forankring i Nei til EU, selv ble fanget i bruduljene. …. De[t] handler om økende ulikhet og økt mistillit: mellom dem som definerer felles fremtid, og dem som må leve i disse fremtidene, uten evne og mulighet til å påvirke. Og, det handler om hvordan stemmer i mediene, forskning og politikk i økende grad fremmer sin egen agenda gjennom autoritær retorikk, skremselspropaganda og mistenkeliggjøring av medborgere.

Rommetveit skriver at scenarier ikke er vitenskap. For det finnes ingen fakta om framtida.

MDGs gruppeder i Oslo bystyre, Eivind Trædal, tidligere debattredaktør i Klassekampen og nevø til Narve Trædal som avslørte Nato-øvelsene i 1970, er derimot en entusiastisk tilhenger av FFIs spådommer om framtida. Trædal skriver i Dagens Næringsliv 29. oktober i år at kommunalminister Gjeldsvik «er uegnet til statsrådsjobben» for sin holdning til de bevegelsene for politikk endring som Eivind Trædal sjøl har jobba for. Fordi Gjelsvik etter Trædals mening «nekter å forholde seg til forskning som belyser hvordan denne typen miljøer kan brukes av fremmede makter til å påvirke norske valg, er uegnet til jobben».

Tjuven roper stopp tjuven: De som er imot de autoritære, de udemoratiske, er sjøl autoritære og udemokratiske
Tunge politiske krefter, partiene, politikerne og mediene, sier at autoritære regimer og udemokratiske politikere er en hovedsak å motarbeide nå. Men hvem er det som gjennomfører politikk folk ikke er spurt om, lager lover for å sende folk i fengsel for uønska ytringer og fullstendig overser resultatet av to folkeavstemninger? Og som bryter Grunnlovens bestemmelser om regler for suverinitetsavgjørelse? Jo, det er de som sier at de er bekymra for demokratiet. De frykter folket, og det har de all grunn til. Med den politikken de fører.

Framheva bilde:
De som eliten i Norge frykter og vil overvåke:
25 000 på Youngstorget 19.11.1994 før folkeavstemninga.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s