Bygge biler — eller brenne biler? SD øker av andres feil og målbærer de utstøttes interesser

Expressen sept 2014
Expressen 2014

Den politiske hovedoppgaven for den dominerende felles høyrepolitikken som de svenske sosialdemokratene står for sammen med de konservative, har vært å gjøre Sverigedemokratene, SD, til noe spedalsk, noe som ingen bør ha noe å gjøre med. Sosialdemokratene har avslått regjeringsmakt med støtte av SD og dermed også gitt avkall på gjennomslag for sin egen mer sosiale økonomiske politikk. Den norske programlederen Fredrik Skavlan slapp partileder Jimmie Åkesson til i underholdningsprogrammet sitt. Men bare for å trakassere han, noe han blei populær hos eliten for, særlig i mediene og på universitetene.
Sverigedemokratenes har ikke trengt å gjøre mye for å markedsføre politikken sin. De andre partienes resultater av sin politikk har vært gode nok argumenter for at Sverigdedemokratene har økt på meningsmålingene.
SD har hatt medlemmer med nazistisk bakgrunn, men partiet står ikke fram med en nazistisk politikk og har heller ikke støtte fra hver femte svenske velger for å fremme nazisme, men for å gjøre noe med den mislykka innvandringspolitikken, den mislykka «integreringspolitikken» og de økonomiske nedskjæringene for vanlige og mer vanskeligstilte folk.
Sverigedemokratene representerer i dag et opprør mot den elitistiske politikken til det høyreorienterte sosialdemokratiet sammen med det tradisjonelle høyre. En allianse som er entusiastisk støtta av det intellektuelle «venstre».  Oppslutninga om SD er et tegn på at de utstøtte vanlige svenskenes «tilbakekomst», deres opprør.

Av Ove Bengt Berg

Innledningsvis må det minnes om at Sosialdemokratene også ser på Venstrepartiet (VP) som et spedalsk parti. VP kan sammenliknes med SV i Norge. «Sosserna» trenger VPs støtte, men tar overhodet ikke hensyn til VPs politikk. Og VP lar seg villig piske. Begrunnelsen for VPs sjølpisking er prioriteringa av det de ser som sin hovedoppgave, å bekjempe Sverigedemokratene. 

Innvandringspolitikkens samfunnsdominerende fiasko
Innvandrergjengenes interne oppgjør fører til økende antall drap. Ikke i noe land i Europa blir det drept flere mer skytevåpen enn i Sverige. Vanlige folk som ikke har råd til å bo der partilederne, mediearbeiderne og professoraktivistene bor, men som må bo i områder dominert av innvandrergjenger, rammes også av drap. Vanlige folk opplever at de bor i en krigssone. I ett område har det vært mer enn 60 skuddvekslinger i områder der politiet melder om at de har mista kontroll. Politiet overmannes og deres biler brennes. Som i Norge brenner folks biler, og en blir anklaga for rasisme når en peker på at det er arbeiderklassens biler som brenner. 

Situasjonen har blitt så ille at den sosialdemokratiske statsministeren, Magdalena Andersson, sjøl har sagt at hun ønsker ikke svenske «solmalitowns», og har foreslått som i Danmark å oppløse disse parallellsamfunna og sette en grense på bare halvparten innvandrere i boligområder. Den intellektuelle eliten reagerer med kraftig motstand, og noen har meldt seg ut av Sosialdemokratene på grunn av statsministerens antydning.

Det er ikke først og fremst antallet innvandrere som er problemet, men de særlige uformelle rettighetene som noen innvandrere får i samsvar med «mangfoldets» urealistiske ideologi om i praksis lukkede parallellsamfunn, som er problemet. Det spørs om statsministerens uttalelse om bare 50 prosent andel innvandrere trekker velgere tilbake til sosialdemokratene, eller om det i stedet bidrar til å bekrefte Sverigedemokratenes virkelighetsbeskrivelse. Som påstanden i en SD-film om at svenskene er et folk som «ikke brenner biler, men som bygger biler».

«Folket ble ikke lyttet til»
Redaktør av Nettavisen, Gunnar Stavrum, omtalte at forsida på Expressen etter valget i 2014 viser at «Avisforsiden er et symbol på avstanden mellom den svenske eliten og en stor gruppe av det svenske folket».

Tidligere politiske kommentator i alle regjeringers medium, VG, Tone Sofie Aglen, er nå blitt politisk kommentator i statens eget medium, NRK. Hun skreiv en Ytring-kommentar 08.09.22 med overskriften «Svenskenes verkebyll». Der beskriver hun den mangeårige svenske politikkens elendighet. Egentlig er situasjonen ikke mer enn en presis bekreftelse på Ayaan Hirsi Alis beskrivelse av konsekvensene av mangfoldspolitikken i boka Nomade fra 2010. Likestilling av alle kulturer i et mangfold «fører til lukkede enklaver av undertrykking, kunnskapsløshet og misbruk.» Aglen skriver at de etablerte partiene har tvunget gjennom sin politikk uten å lytte på vanlige folk. «Mens om lag halvparten av de spurte sa at Sverige burde ta imot færre flyktninger tidlig på 2000-tallet, var det under 10 prosent av politikerne som mente det samme», skriver Aglen.

Aglen skriver også at «Samtidig ligger SD mye nærmere Socialdemokraterna i den økonomiske politikken, og blir av mange oppfattet som «folkhemmets forsvarere». Det er et felles tegn i hele Europa, venstrepartiene har forlatt interessen for økonomisk politikk til fordel identitetspolitikk og andre ideologier utarbeida av virkelighetsfjerne topp utdanna tankespinnere. Og overlatt økonomiske krav til dem som eliten kaller ekstremhøyre. Heldigvis her i landet er SV og særlig Rødt fortsatt også opptatt av økonomisk politikk. Interessant nok er også Frp et parti som er veldig opptatt av å vise avstand til Sverigedemokratene, særlig på grunn av SDs økonomiske politikk som bryter med Frps ekstreme markedsliberale politikk. 

TV-plakater på Gøteborg C 31. august: Tre fra SD, én fra sossarne
31. august midt på dagen oppholdt jeg meg mer enn en time på Gøteborgs tog- og busstasjon. I den hallen der svært mange passerte, var det en stor tv-skjerm med reklame og også med politisk reklame. Der merka jeg meg at det innimellom all reklamen var tre forskjellige SD-bilder, ett fra sosialdemokratene og ett fra svensk LO som argumenterte for medlemskap. Ingen fra andre partier. Hvorfor viste sosialdemokratene seg så lite fram i denne passerende folkemengden? Har de mista interessen for å nå dem som reiser kollektivt?
Det kan sjølsagt være at denne fordelinga av plakatmarkering endrer seg nærmere valget, og at sosialdemokratene har spart påvirkninga til disse dager. 

Sossarnas ene plakat 31.08.22 midt på dagen i vandrehallen i Gøteborg C:
IMG_3419

SD sine tre:

IMG_3424

IMG_3426

IMG_3418

Meningsmålinger er ikke valg, og Ap/Høyre styrer uansett
Det er valgresultatet som avgjør, ikke resultater i meningsmålinger. Blir det noen form for politisk endring i Sverige, avhenger det av oppslutninga til Sverigedemokratene. Men små politiske endringer blir det likevel. Som i alle europeiske land er det den etablerte politiske alliansen mellom sosialdemokratene og det tradisjonelle borgerlige høyrepartiet som styrer. De to partiene opptrer bare hver for seg for at vi skal tro at de står for en forskjellig politikk. 

 

Tidligere artikler om Sverige:

Sosialdemokratene kaster kortene: Nyvalg for å straffe velgerne, dvs folket.  08.12.2014.

Forsøket på isolering av Sverigedemokratene ar ført til at Sverige i realiteten har en samlingsregjering. 04.01.2015

Valget i Sverige. Måtte splitterne tape! 06.09.2018

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s