Rødts oppslutning i 1993: Lav i valget, sterk på LO-kongressen. I 2021: Sterk i valg, svak på LO-kongressen. Dette kan ikke brukes som «bevis» på at det er en årsakssammenheng mellom grad av oppslutning i valg og medinnflytelse på LO-kongressen.
Det er likevel vanskelig å la være å se de to vedtaka i LO-kongressen som et uttrykk for at mobilisering både blant tillitsvalgte i LO, LO-medlemmer og folk flest er blitt et mindre viktig arbeidsfelt for Rødt-medlemmer og andre venstreopposisjonelle enn for eksempel mediearbeid og alt som hører til identitetspolitikken. Hvis det ikke har noe med politisk prioritering å gjøre, må det være et tegn på at evnen blant Rødt-medlemmer og andre har blitt svekka.

 Av Ove Bengt Berg, red

Ap seira på LO-kongressen
Tross en gunstig politisk situasjon før LO-kongressen, endte det altså med nederlag der. Foran kongressen sa Aps tidligere statssekretær Stein Lier Hansen, som NHO-direktør, at en lav strømpris for  var en forutsetning for vår norsk næringsliv og vår velstand. Likevel stemte LO-kongressens flertall for Aps underdanige markeds- og EU-linje. Se LO-kongressens vedtak nederst.

Da Ap i 1994 tapte avstemninga om EU-medlemskap på LO-kongressen, var partileder Brundtland rasende og skyldte på for dårlig arbeid blant sine medlemmer. Det er vanskelig å forstå at ikke noe så viktig og konkret som strømprisenes betydning for folk og næringsliv, ikke skulle kunne vinnes på LO-kongressen. Da det blei tap, må det politiske forarbeidet og organiseringa for makspris ha vært for dårlig.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide håner flertallet som «marginale grupper»

Miljøminister Eide oppsummerte i Dagsavisen vedtaket på kongressen som en seier for Arbeiderpartiets ledelse. Det er det utvilsomt. Som en slags revansje for nederlaget på LO-kongressen i 1994. Fra sin manglende kontakt med grasrota heller Eide salt i såret i Dagsavisen ved å si «jeg tror det er ganske marginale grupper som har gjort ganske mye ut av seg». Særlig respektfull er Eide, den tidligere utenriksministeren og WEF-direktøren (World Economic Forum, Davos), heller ikke overfor lederne i Fellesforbundet. Dagsavisen refererer etter samtale med blant andre Atle Tranøy:

 – Strømstøtte er vel og bra, men skal vi altså fortsette å kurere pest og kolera med plaster og paracet? Jeg beklager at det ikke kom tydeligere signaler fra LO-kongressen. Ingen retning ble gitt, oppsummerte Atle Tranøy fra Stord, en av de virkelige tungvekterne blant norsk industris tillitsvalgte.
Tranøy var en av flere som tok opp at de langsiktige konsekvensene av å sitte stille i båten mens strømpriskrisa herjer, kan bli store.

Rødt: Et parlamentarisk parti uten folkelig kontakt?
Er Rødt blitt et tradisjonelt parlamentarisk parti, eller fortsatt et parti som har feste blant arbeidende mennesker og med vilje og evne til å oppfylle deres behov for organisering? Denne gang for gjennomføring av deres krav om makspris på strøm?

Utnytte og videreutvikle folkekravet: «Det er resultatene som teller»
Hva kan Industriaksjonen og de samarbeidende som Rødt og SV (?) oppnå med aksjonen den 19. september, og hvordan?

Med en folkelig oppslutning på fire av fem for makspris, hva kan alle de som organiserer seg få ut av den ressursen dette breie folkekravet er? Det er flott og nødvendig av Industriaksjonen og samarbeidspartnere å mobilisere mot det overveldende stortingsflertallet som ikke vil bry seg om hva velgernes deres mener. Men er målet noe mer enn å markere en protest, eller aksjoneres det for å få til en politisk endring? En gammel LO-tese om tariffoppgjør hevder dette: Det er resultatene som teller.

Aksjoner i arbeidstida – for hvem?
Markering er i Oslo tillyst fra kl 11 til 11.30 den 19. september. Og med demonstrasjon med appeller fra kl 15 til 17; tog? Hvem kan komme på sånne tidspunkter? Det er da fortsatt noen som arbeider i Norge? Og trenger vi så mange taler og appeller med prat, er det ikke viktigere å samle tusener i tog med ett krav: Makspris på 35 øre?

Mer om det i nye artikler. Også om fraværet av demokrati som spørsmål om vannkrafta og strømprisene er et godt og viktig eksempel på.

Vedlegg:
LO-kongressens vedtak:

«LO mener det må være en overordnet ambisjon at vi igjen får en balanse mellom forbruk og produksjon av kraft, som fører oss tilbake til normale norske kraftpriser i Syd-Norge.
Inntil prisene er stabilisert er det viktig at statens strømstøtteordning videreføres og at det vurderes etablering av ordninger for deler av næringslivet som ikke har tilgang til langsiktige industrikraftordninger. Lange fastprisløsninger må videreutvikles.»