Sovjetunionens siste president og den som ble tvunget til å formalisere oppløsninga/nedlegginga av Sovjetunionen, døde 30. august. Som en viktig internasjonal statsleder ble hans liv kommentert av mange.
Han hylles av vestlige ledere, og det er i samsvar med at han også fikk Nobels fredspris. Viktigste grunn til den prisen var nok fordi Vestens daværende viktigste motstander, Sovjetunionen, gikk i oppløsning. Gorbatsjov hadde imidlertid aldri som formål å oppløse Sovjetunionen, bare å fornye for å bevare Sovjet.
Av Ove Bengt Berg, red
Peter M. Johansen i Klassekampen skreiv 1. september i minneomtalen:
«I hyllesten av Sovjets siste president forsvinner Mikhail Gorbatsjovs kritikk av Nato-utvidelsen. Og vestens lovord mangler en åpenbar debetside: Gorbatsjov ble utsatt for et løftebrudd. Nato skulle ikke utvides østover, «ikke én tomme» som James Baker, USAs utenriksminister, sa i 1990».
I en tale 1. september irriterte Russlands utenriksminister Lavrov seg over vestlige kommentarer som etter hans mening «viser dobbeltmoral og forfølger geopolitiske mål.» Det er abcnyheter som gjengir fra Tass hva Lavrov mener Gorbatsjov sa i et intervju i fjor. Der hevder Lavrov at Gorbatsjov mente dette:
– Han sa at for ham var det ingen forskjell. Han sa at ukrainsk territorium, spesielt Øst-Ukraina, alltid hadde vært russisk, og at det bare var innenfor rammen av Sovjetunionen at Ukraina ble en stat. Da sovjetstaten kollapset, jublet alle over at de nå kunne ta makten fra Gorbatsjov. Men Gorbatsjov understreket at ingen tenkte på Krim, som historisk sett er russisk i henhold til alle rettferdighetens lover, siterte Lavrov den nå avdøde presidenten.
EU- og Nato-medlem Litauen vil derimot ikke delta i det de kaller glorifiseringa av Gorbatsjov. Utenriksminister Gabrielius Landsbergis viser i følge VG til at Gorbatsjov sendte soldater som drepte mange litauere i forsøk på å beholde Litauen innafor Sovjetunionen.
Det tyske ukebladet Focus, et litt mer høyreorientert tidsskrift enn Der Spiegel, har i sin utgave fra 3. september samla noen minneord om Gorbatsjov.
Focus siterer Angela Merkel som skreiv at Gorbatsjov «har vist oss hvordan en enkelt statsmann kan forandre verden til det bedre». Daværende innenriksminister under den tyske gjenforeninga og seinere finansminister Wolfgang Schäuble hevder om Gorbatsjov at «Han var imidlertid ingen demokrat og har heller ikke blitt det i høy alder. Men i sin posisjon som en av de mektigste politikerne i verden prioriterte han fred og frihet. Vi burde sette pris på ham for det.»
Eks-oligark og Putin-kritiker Michael Chodorkowski som bor utenlands etter mangeårig fengselsstraff, skriver at Gorbatsjov for Vesten «var en mann som utvilsomt var til fordel for Vesten. Han stansa den kalde krigen, opprustninga og sørga for Tysklands gjenforening og at okkupasjonen av Baltikum og semi-okkupasjonen av Øst-Europa opphørte. I Russland er arven etter ham omstridt. Han prøvde et paradigmeskifte, men det lyktes ikke». Mener Chodorkowski.
Putin skriver at Gorbatsjov «førte vårt land gjennom komplekse og dramatiske forandringer, store utenrikspolitiske, næringspolitiske og sosiale utfordringer. I troen på at reformer var uunngåelige, hadde han forsøkt å finne egne løsninger på akutte problemer». Så uttrykker Putin noe diplomatisk sin oppriktige sorg.
Mindre diplomatisk enn Putin, er Wladimir Rogow, talsperson for Russlands tropper i Ukraina. Han uttalte at «Gorbatsjov var en forræder som med vilje førte til sammenbruddet av Sovjetunionen».
En reporter i Kinas partiavis «Global Times», Yang Sheng, skreiv i følge Focus:
«I Kina er hans navn synonymt med begrepet «Morder av Partiet» og et skrekkens eksempel».
Framhevet bilde: Foto: cocoparisienne pixabay
Sist oppdatert 08.09.22 kl 08.00.
