En statskanal som driver politisk informasjon og kommentering, er det virkelig en praksis som hører et fritt ordskifte til? Vi blir overvelda av strømmen av politisk utvalgte meninger og kommentarer som kommer fra Marienlyst. Å trekke ut ett eksempel fra én dag, virker lite representativt. Men enkelteksempler er sjelden helt tilfeldige og kan derfor si noe om helheten.
NRKs lokalavdeling i Bodø har engasjert seg i rikspolitiske spørsmål for å skryte av EU for et mulig kommende EU-vedtak om krav til reparasjoner av mobiltelefoner. Med støtte fra to rikspolitikere, begge fra MDG. Det er gjort et forsøk på lokal vri, men artikkelen blir likevel bare en framheving av «gode» EU og bevitna av to sentrale EU-entusiaster fra MDG. Både Høyre, Venstre og Ap/SV kunne med større tyngde og gjennomslagskraft hjulpet NRK til å framheve EUs fordeler. Hvis ikke hele NRK-artikkelens formål egentlig var å drive valgkamp for MDG.
NRK har også en annen journalist som opptrer som en politisk aktivist. Han prøver hele tida å mane fram organiserte fascistiske bevegelser som ikke finnes, for å forsvare den dominerende høyrepolitikken mot dem som protesterer på de økonomiske og sosiale følgene av den høyreorienterte overnasjonale politikken.
Bodø-artikkelen med skrytinga av EU og MDG, reiser igjen spørsmål om hvorfor vi skal ha en egen statlig mediekanal. Hvilket syn med hvilket grunnlag skal NRK stå for, og hvem skal bestemme det? Regjeringa? Stortingsflertallet? I praksis er NRK et talerør for at de dominerende politiske meningene blir styrka og ikke utfordra. Samme oppdrag som for statskanaler i «stater vi ikke liker å sammenlikne oss med».
Av Ove Bengt Berg
Et typisk ensidig politisk NRK-innlegg
Innlegget finnes her. Utgangspunktet er et forslag om «Å tvinge produsentene til å lage produkter som er enklere å reparere». Et godt tiltak, reparasjoner må vi ha mer av. Merkelig nok finnes ikke et sånt pålegg om biler. Der er umulig for bilførere å skifte lyspærer i frontlysa sjøl. Både mobiltelefoner og biler kan i dag fint repareres uten originale reservedeler. Som Biltema har deler til de fleste biler, finnes det også deler til telefoner som gjør at minst en seriøs reparatør i Oslo kan reparere dem. Det trengs ikke originaldeler for en telefon som skal brukes privat og ikke være en salgsgjenstand. Viktigere er problemet at det lages nye operativsystemer som forutsetter ny «motor», en telefon med en annen og ny «maskin».
Artikkelen skriver at «Nå jobber EU med å innføre nye retningslinjer…» og at «Nå er det også varslet at EU-kommisjonen i løpet av 3. kvartal 2022 vil legge frem et nytt forslag som skal tvinge produsentene til å gjøre produktene enklere å reparere.» Det er altså ikke vedtatt noe. Bare en forventing som det ikke er vurdert sannsynligheten av.
«EU-kjenneren» Paal Frisvold
Hvem bruker NRK som sakkyndig i denne saka? Jo, ikke mindre enn en som omtales som «EU-kjenneren», Paal Frisvold. Hvorfor akkurat den mangeårige ledende forkjemperen for EU? Er det bare tilhengere av norsk EU-medlemskap som kvalifiserer til tittelen «EU-kjenner»? Ville noen i NRK tørre å kalle Nei til EUs nåværende leder Roy Pedersen, eller noen av hans forgjengere eller for eksempel Olav Boye med mangeårig opphold i Brussel som fagforeningsrepresentant, som «EU-kjenner»? Gjett en gang!
Frisvold + Hermstad = NRK?
NRK opplyser at Frisvold ikke bare er «EU-kjenner», men at han nå jobber i Sintef. Og, hold dere fast: Frisvold er til og med nestleder i Frogner (Oslo) MDG! Dette dras fram. Litt merkelig at bydelen Frogner i Oslo dras fram som noe viktig. Journalisten kunne jo nevnt at Frisvold er nestleder i Oslo MDG, og er medlem av MDGs internasjonale utvalg. Men lille eksklusive Frogner, altså.
Så trengte NRK en sentral politiker for å understreke det gode ved EU i tillegg til nestlederen i Frogner MDG. Hva er vel ikke mer naturlig da enn å trekke fram fungerende partileder i MDG, Arild Hermstad? Jo, nettopp, og han sier:
– Her kan EU gjøre en veldig stor forskjell for forbrukere i hele verden. Det er for vanskelig for enkeltland – og vi er helt avhengig av at EU utfordrer dette.
Hele verden følger Norges eksempel, er jo norsk hovedtese som har stor oppslutning i Norge, og bare der. Det er mindre skryt å si at hele verden følger EU, men like feil. Men det er åpenbart viktig for NRK å støtte denne sentrale nasjonale tesen om at alle i hele verden følger Norges veg.
Hvorfor skal Norge ha den statlige politiske medieaktøren NRK?
Hvorfor har staten i Norge sin egen mediekanal med nyheter utvalgt politisk og med egne politiske kommentatorer? Hva annet kan de gjøre enn å videreformidle og bekrefte synspunktene fra de mektigste? Hvorfor tar ikke lenger stortingsrepresentantene ordet i Stortinget for å kritisere uttalelser som er gjengitt av NRK? Det er politisk umulig for NRK og deres politiske kommentatorer å legge til grunn sannheten om årsaken til de høye strømprisene, og ikke den statsministeren, «opposisjonslederen», VG og Dagens Næringsliv og resten av minst 96 prosent av mediene presenterer. Eller å motsi statsministeren når han hevder at Putin, Russlands statsleder, er skyld i de høyere strømprisene, og ikke Acer og EUs fire «friheter».
Statens NRK kan ikke motsi eller provosere dem med makt. Der skiller ikke NRK seg ut fra statskanalene i «stater som vi ikke liker å bli sammenlikna med». NRK har et politisk oppdrag der grunnleggende motforestillinger ikke hører med. Tidligere NRK-redaktør (kringkastingssjef), Thor Gjermund Eriksen, var helt klar på NRKs ensidige propagandaoppgave: «Det er noen ting i verden som er rett og noe som er galt», har han uttrykt. I en sånn verden finnes det ikke motforestillinger og all diskusjon er både unødvendig og «feil».
Hvem andre verden rundt sier som den tidligere NRK-sjefen?
