Høye strømpriser: Ikke pga krigen eller tørke, men fordi vi må kjøpe til europeisk pris

Motstanden mot de høye strømprisene stiger i takt med at bortforklaringene for årsakene til prisstigninga viser seg å være usanne. Bevisst usanne mot bedre vitende. Regjeringa trenger hjelp, og Erna Solberg og de tyngste mediene kommer løpende støttende til.
NRK påstår, sjøl mot bedre vitende, at årsaken til tomme dammer er tørke og ikke fordi vannmagasinene målretta er tømt. Så skjønte også VG at Støre trengte hjelp mot forslaget om makspris. Astrid Meland skreiv en forsvarstale i innlegget 11. august at «Makspris er ikke løsningen». Om hvor farlig lav strømpris var for det norske samfunnet. Meland skriver som om verden starta i 2021.
«Det med strømprisene er ikke vanskelig. Det er faktisk veldig enkelt», som Aslak Sira Myhre skriver i Dagsavisen. Myhre viser til det som Rødt, Øystein Stray Spetalen, fagforeninger og Ap-nestoren Finn Lied sa når utenlandskablene skulle etableres: «Utenlandskabler i kombinasjon med marked vil gi europeiske strømpriser i Norge, og vil gjøre at vi mister kontroll med krafta vår». Av alle sa faktisk Jens Stoltenberg på NHOS årskonferanse i 2013 om utenlandskabler: «Det kan svekke norsk kraftbalanse og føre til høyere priser, både for forbrukerne og den kraftkrevende industrien.»

Av red. Ove Bengt Berg

Ikke manglende nedbør, men politiske vedtak har ført til tomme bassenger = dyrere strøm
En demning inneholder som alle ser vann. Vannet samles opp fordi det kan omgjøres til strøm i de tusen hjem og i alle bedriftene i Norge. Nå er vannbassengene nær tomme. Hvorfor? Bare tørke, og manglende nedbør? Det er beviselig feil. Vannmagasinene var tappa ned før det blei tørke.

Nettstedet Værstat.no er veldig flink til å ta for seg medienes påstander om ulike værfenomener. Også om påstanden om at lave vannbassenger skyldes tørke. Statens egen mediekanal, NRK, forsvarer påstanden om tørken som forklaring på tomme vannmagasiner på denne måten: «Vi produserer altså mindre kraft, har mindre fyllingsgrad og vi har det siste året hatt tørke i det aktuelle området.» Det er så dumt at det nesten ikke er til å tro at vi skal bruke skattepenger på slike bedragere. NRKs påstand om at tørke som forklaring på de nedtapte bassengene, og ikke bevisst nedtapping, er årsak, blir tilbakevist av overingeniør Carl Andreas Veie i NVE som til Værstat.no svarer at

tilsiget for de siste 52 ukene har det vært om lag 90 % av gjennomsnittet for Sør-Norge for de siste 20 årene. …
Hovedårsaken til at magasinfyllingen i de tre sørligste prisområdene ligger såpass lavt, er at magasinene ble tappet ned ganske mye på sommeren og høsten i fjor».

Veie tilbakeviser det nåværende konserndirektør i Statnett for kraftsystem og marked, Gunnar G. Løvås, tidligere prosjektleder for Englands-kabelen North Sea Link, som mot faktum fastholder at det er unormalt lite regn og vann fra snøsmelting som år er årsak til den voldsomme prisøkninga.

Jon Hustads tall avslører NRK-bløffen
I en artikkel i Dag og Tid 12. august i år viser Jon Hustad til at i 2021 blei det produsert hele 144 TerraWatttimer av en bassengfylling på 120 tWt! Altså at basseng med lavere fylling enn normalt, blei tømt ytterligere. Ned mot rasjonering. Se bildet av Vatnedalsmagasinet øverst. Hustads hovedpoeng er at dagens politikk uunngåelig vil føre til «Ei evig straumkrise».

Også Statistisk sentralbyrå ser at ikke tørken er årsaken
Nettsida bygg.no for Byggeindustrien, skriver i 29.06.2022 om den store krafteksporten i 2021.

– Det ble satt ny toppnotering for eksporten i 2021. Nivået er 30 prosent høyere enn gjennomsnittet for de siste fem årene, sier seniorrådgiver Magne Holstad i Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Det høye nivået på eksporten henger sammen med at det i fjor var høy kraftproduksjon, relativt høye priser i Europa, og at flere utenlandskabler ble satt i drift, sier han.

NRK-journalistene Solveig Nyhus Aksnes, Jøte Toftaker og Berge Myrene har levert kjempegode søknader om godt lønna stillinger i regjeringsapparatet, i stortingsadministrasjonen eller i Statnett og de store medieredaksjonene. De har lært lite av Dagsrevyens politisk korrekte, men likevel vrengebilde om den dømte mora som sendte dattera si til prostitusjon.

Aslak Sira Myhre:
Enkelt: Dårlig ide å selge for å kjøpe vår felles betalte kraft i et europeisk marked

9CDC2902-A755-40AA-B7A8-7E9C3E1607F5
Kabler over Lutvannsåsen, Oslo. Foto: Politikus.

Det er i innlegget i tidligere Ap-kontrollerte Arbeiderbladet, i Dagsavisen 13.08.22, at Myhre har fått på trykk innlegget med overskriften «Det er ikke vanskelig». Der undertittelen sier det viktigste: Energimarkedet undergraver framtidas fellessskap. Her er noen sitater fra Myhres artikkel:

Norge er et energiproduserende land. I motsetning til de aller fleste land i verden har vi ikke i moderne tid hatt mangel på energi. Vannkraftutbygginga har lagt grunnlaget både for norsk industristruktur og for livet i norske hus og hytter.

Norsk strøm er billig. Den er betalt ned av folk i Norge mange ganger. Stort sett alle kraftverk er offentlige og bygd for våre skattepenger. Vi har betalt ned gjelda på dem over skatteseddelen og strømregninga. Vi betaler for leie av et linjenett som også er bygd for våre skattepenger. Det koster altså om lag tolv øre kilowatten i snitt å produsere vannkraft i Norge.

…politikerne i Norge, har valgt å gjøre strøm til en vare i et europeisk marked. Det er en serie beslutninger som har skapt dette markedet. Overføringskablene gjør det mulig å mate markedet med kraft og inngå avtaler om salg av norsk kraft fra for eksempel Tyssedal til de tyske jernbanene. Men det er kablene i kombinasjon med kraftmarkedet med alle sine friheter og reguleringer som gjør det vanskelig å gjøre det som de fleste i Norge ser ut til å ønske. Bruke den norske kraftproduksjonen på norsk industri og norske husholdninger

Myhre oppsummerer en «dårlig ide»:

For å forklare strømprisen med Putins krig i Ukraina, manglende nedbør, sløsing eller grønt skifte må man se bort fra disse ganske åpenbare punktene. Den store politiske uenigheten står om det er riktig å selge den norske vannkrafta som en vare i et deregulert europeisk marked. Er det noe de siste årene har vist er det vel at det er en dårlig ide.

Dårlig ide?
Dette er jo ikke en tilfeldig ubetenksom ide. Dette er et ledd i en velbegrunna og målretta strategisk beslutning. Det er helt etter planen. Fra et offentlig organ som Statkraft der en gruppe mennesker får gjøre hva de vil og alle regjeringer applauderer uten å si det til andre enn sine elitistiske venner. «Ideen» er i samsvar med en samstemmig politisk styrende elite som med tung medieoppslutning mener dette.

Framheva illustrasjonsbilde av magasin Vatnedalsvatn.
Foto: Dag T. Norum

Etterord 19.08.2022:

I et innlegg på Værstat 18. august opplyses det nå at artikkelen der de tre NRK-journalistene fastholder «ekstrem tørke» som årsak til de bevisst nedtappa magasinene nå er endra. Korrigeringa er skjedd med denne opplysninga:
I ein tidlegare versjon skreiv vi at det har vore ekstremt tørt i Sør-Noreg. For å tydeleggjere at dette er samanlikna med Midt-Norge er dette presisert i teksten som «i samanlikning svært tørt».

Værstat viser til at NRK i en annen artikkel 18.08.22 skriver:

At kraftprodusentene ikke tok høyde for at prisene ville fortsette å stige, var hovedårsaken til at 2022 startet med lave fyllingsnivåer.

Værstat kommenterer: «Det er oppløftende å se at saklig kritikk nytter, og at NRK evner å snu i saker selv om de er svært politisk betente. NRK har også klart å stille kritiske spørsmål til Statnett sin versjon av hva som er skjedd i den nye artikkelen.»

Om dette egentlig er et tilbaketog fra «ekstrem tørke» som hovedforklaring fra de tre journalistene på tomme vannmagasiner, er det grunn til å diskutere.

Red. Politikus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s