Amerikanske politikere vil skjerpe tonen overfor Kina. Enda så mye de avskyr Trump, kjøper de mesteparten av hans politikk, akkurat som de europeiske lederne. Leder av representantenes hus i USA (underhuset), Nancy Pelosi, en Vestens helt, hun som i Kongressen stod bak Trump og i «sivilisert demokratisk tradisjon» reiv i stykker heftet med statsbudsjettet bak ryggen på Trump da han presenterte budsjettet, markerte seg denne uka med et besøk på Kinas øy Taiwan for å markere sin støtte til Taiwans uavhengighet.
Da blei diskusjonen, går Kina til angrep og innlemmer Taiwan militært?
Kinakjenner Torbjørn Færøvik viser til den kinesiske kulturen med å ta tida til hjelp, sitte stille og la motparten gå mot tap for egen innsats.
Stein Tønnesson, Asia-forsker ved Prio, peker på at USA har sine styrker spredd over hele verden i mange konflikter, og ikke kan hamle opp med Kina før de trekker seg fra alle andre konflikter og samler alt de har mot Kina.
Pål Steigan minner om at Taiwan er et eksistensielt spørsmål for Kina, men ikke for USA. Og heller enn å ha svekka Kina, Vestens fabrikk, har Pelosi styrka oppslutninga om den kinesiske ledelsen og styrka alliansen mellom Moskva og Beijing.

Av Ove Bengt Berg

Torbjørn Færøvik
har god kjennskap til Kina og dets historie. Han var i «ungdommen» leder av Vennskapssambandet Norge-Kina, men har seinere endra syn på Kina og har blant mange andre bøker skrivi boka «Maos rike — en lidelseshistorie».
På facebook-sida si la han 3. august ut en artikkel om sitt  syn på Kinas holdning til besøket og en eventuell krig gjengitt i Dagsavisen samme dag. Færøvik skriver:

«Kina tenker langsiktig og har god tid».
Det går an å si mye negativt om de kinesiske lederne, men de er ikke kjent for å handle på impuls. Tvert om, de tenker seg nøye om. Fortidens kinesiske keisere tenkte i de lange tidsbaner. Derfor brukte de nesten to tusen år på å bygge Den store muren. I Sørkinahavet flytter de sine merkesteiner stille og nesten umerkelig år for år. Det samme gjør de på alle kontinenter. Beijings plan for Taiwan går ut på bryte ned motstanden mot gjenforening over tid med et bredt spekter av virkemidler, både diplomatiske, økonomiske og militære. Militært press i form av truende militærøvelser er OK, men ikke et militært angrep. Kina er ennå ikke der.

Færøvik mener at at Pelosi sett fra Kinas side ikke er viktig nok. Hun er så gammel at hun straks er borte fra det tidsperspektivet kineserne tenker i.

Kinas krigshistorie og deres krigsteoretikere

Færøvik viser til den kinesiske militærstrategen Sun Zi som for 2 400 år sia skreiv at en dyktig hærfører aldri går til krig mot en overmektig fiende. «Det samme sa Mao Zedong», skriver Færøvik. For Kina, i samsvar med sin kulturs historiske erfaring militærstrategen Sun Zi, vil heller vinne Taiwan uten krig:

Beijings plan for Taiwan går ut på bryte ned motstanden mot gjenforening over tid med et bredt spekter av virkemidler, både diplomatiske, økonomiske og militære. Militært press i form av truende militærøvelser er OK, men ikke et militært angrep.

Stein Tønnesson, Asiaforsker, Prio, fredsforskningsinstituttet
Han viser til at USA har forplikta seg til å opprettholde militær kapasitet til å forsvare Taiwan. Til VG sier Tønnesson: «Dersom Kina faktisk skulle angripe Taiwan, er øya helt avhengig av amerikansk hjelp. For i en tosidig krig er Kina fullstendig overlegne.»

– Det amerikanske militæret ønsker ikke at Taiwan drar dem inn i krig med Kina, sier Tønnesson til VG.
Han mener det trolig er betydelig misnøye i det amerikanske militæret over at president Joe Biden og kongressleder Nancy Pelosi har gått så langt i å love Taiwan beskyttelse, selv om USA sine forpliktelser egentlig er uklare.
De amerikanske styrkene er spredd på mange konflikter, rundt i hele verden. De kan kun hamle opp med Kina dersom de samler all sin kapasitet, sier Tønnesson.

Humanistenes og idealistenes ønsker er alltid i strid med virkeligheten. De vil alltid krig, med blod, lemlestelse og død.

Pål Steigan: USA gjør sin fiendtlighet mot Kina tydelig, og styrker motkreftene mot Kina
I sin artikkel på nettstedet steigan.no, Kinas hevn vil bli servert kald — og bli svært tungt fordøyelig, skriver Steigan:

Om noe har besøket fått Beijing til å framskynde sine planer om å gjenforene Taiwan med fastlandet, og sannsynligheten for at dette vil skje militært, er antakelig styrket. Kina ser at USA, til tross for en offentlig støtte til «Ett-Kina»-politikken, taler med to tunger. De ønsker å løsrive Taiwan fra Kina, og signaliserer at de er villige til å ta en krig for dette.
Men Taiwan er ikke et eksistensielt spørsmål for USA. Det er det derimot for Kina. Det er ikke noe som kan få Kina til å gi avkall på Taiwan.
I Kina har det eksistert illusjoner om mulighetene for å ha et likeverdig partnerskap med USA, og sjøl om Kina har støttet Russland i konflikten i Ukraina, henger det igjen et inntrykk av at Kina kan ha ment at Putin gikk for langt.
Pelosis provokasjon har langt på vei utryddet slik tankegang i Beijing. De som eventuelt måtte stå for slike politiske linjer, vil fra nå av enten bli tause, eller bytte side og bli knallharde USA-kritikere.

 Steigan avslutter:

Noen kommentatorer her hjemme begynte å ytre tanker om vestlige sanksjoner mot Kina. Det vil være det samme som et rette et sjølskudd mot hodet.
Kina er Vestens fabrikk. Vesten er totalt avhengig av en hel serie med viktige produkter fra Kina, og kinesiske myndigheter vet nøyaktig hvor det vil smerte mest.
Den som må være spesielt begeistret for Pelosis opptreden er Russlands president Vladimir Putin. Sjelden har noen enkeltperson gjort noe som til de grader har styrket alliansen og forståelsen mellom Moskva og Beijing som det Nancy Pelosi gjorde.

Optimismen er stor blant vestlige statsledere oppildna av deres støttende medier. «Vi seirer på alle fronter og er sammen med de mest intelligente, taktiske og strategiske politikerne og journalistene.» Illusjoner og kunnskapsløshet er dessverre et sikkert krigstegn.

Framheva bilde: Tegning av GLOBAL TIMES, Liu Rui