Terrorens dødelig skudd er igjen løsna i Oslo. Gjerningsmann og ofre gjorde at debattens portvakter måtte ta betenkningstid om årsak og skyld. Før en kunne lande på det trygge vanlige: Det er som alltid tidligere orda fra islam- og innvandringskritikerne som inspirerer til terror, helt uavhengig av hvem som utøver terror.
Innlegget her på politikus.no fra 22.10.2020 beskriver også dagens situasjon og gjengis her på nytt med mindre språklige endringer:
Når høyreekstreme utfører terrordrap, er det fordi kritikerne av islam og innvandring oppmuntrer dem. Er det tradisjonelle argumentet til sjølerklærte venstreorienterte muslimsympatisører. Når islamister utfører terrordrap, er det fordi kritikerne av islam og innvandring med sin hets tvinger dem til det. Sier de samme sjølerklærte venstreorienterte muslimsympatisørene. All terror skyldes altså de samme personene: Det er de påståtte oppmuntrende ordene fra islam- og innvandringskritikerne som dreper. Påstår islamsympatisørene. De tar fullstendig feil. De er bare ute etter å kriminalisere og demonisere andre ytringer enn sine egne. Det er et dominerende trekk ved all samfunnsdebatt i vår tid: Å demoralisere motstandere uten argumenter.
En fri meningsutveksling i et samfunn kan ikke styres av hvordan tilfeldige galninger måtte oppfatte hvem som sier hva. Det er ikke en gang sikkert at disse bryr seg om hva som sies i samfunnsdebatten. 

Av Ove Bengt Berg

Ut fra argumentene som brukes i debatter, særlig fra dem med de høyeste universitetsgradene, kan oppsummeres: Hadde det ikke vært kritikere av islam og innvandring, så hadde nok ikke Anders Behring Breivik gått til det skritt å drepe 77 mennesker for det meste AUF-medlemmer. Det ville han ikke gjort uten omgivelsenes støtte. «Fjordmann» er pekt ut som en viktig inspirator og dermed medskyldig sammen med alle andre kritikere av islam og innvandring. Som når Philip Manshaus dreper. Som leder i Tankesmia Agenda, Trygve Svensson, hevda i Morgenbladet 21.10.2018: «Mitt hovedpoeng er følgende: ord er handling.» (Svenssons uthevinger). Derfor kommer regjeringa nå opp med en handlingsplan mot hatkriminalitet. Mot noen former for hat.

MDG-politiker Øyvind Strømmen som mener å være ekspert på terror og ekstremisme, skreiv på NRK Ytring 13.08.2019 om terrorangrepet i Bærum: «Det er eit produkt av eit breiare, meir folkeleg muslimhat. Eit muslimhat som ikkje skyt seg inn i moskéar eller hyller terror, men som er farleg på sine eigne måtar». «Farleg på sine eigne måtar»: En særlig utspekulert og giftig anklage som statens egen mediekanal NRK sikkert er ekstra stolt over å bringe videre for å kneble enhver debatt om terrorens årsaker.

I 2019 skreiv professor Sturla Stålsett et innlegg i Dagbladet der han påstod at det er en sammenheng mellom ord og holdninger: «Vi visste det godt; vi har sett det igjen: Ekstreme holdninger kan føre til ekstreme handlinger. Handlinger som påfører andre skade og ufrihet, og voldelig død.» Det var ikke islamsk terror som Stålsett tenkte på, men regjeringa som ikke ville ta imot så mange innvandrere som han ville.

En da 28 år gammel muslim fra Somalia som har bodd i Norge sia 2015 tente tidligere i 2019 på kirkene i Sel og Dombås. Han gjorde det etter eget utsagn i protest og sinne for at ingen blei straffa for at Koranen blei brent. Etter den dominerende logikken skulle da kritikerne av politiets og SIANs rolle og andre forsvarere av retten til å tenne på Koranen, være medskyldige kirkebrannene i Sel og Dombås. Men for islamsympatisørene gjelder plutselig ikke lenger deres egen påstand om at ord er lik handling. Ikke deres egne ord. En sjeldent kledelig beskjedenhet.

Når islamister dreper i terror, de har drept seks ganger så mange som Breivik og Manshaus, da er den dominerende offentlige forklaringa at det ikke er tekster i Koranen som inspirerer dem. Heller ikke generelle kulturelle islamske holdninger.  For disse muslimene gjelder ikke Koranens mange krav om tiltak mot «de vantro». For muslimene aksepteres det at de i praksis er tvunget til terror og slike drap som eneste utveg på grunn av hets og hån mot deres tro og deres vanskelige sosiale situasjon i Norge og Europa.

De som ytrer ord som i praksis ikke gir muslimene annet valg enn å ty til terror, er interessant nok de samme som påstås også å ha inspirert Breivik og Manshaus. Dermed er det alltid de samme som er skyld i terror, uansett hvem som utfører den. Det er bare ord fra islam- og innvandringskritikere som fører til terror. Hevder motstanderne av islam- og innvandringskritikk. Det er jo ikke logisk, sjøl om det ofte er de mest sprenglærde som påstår dette. De er mest ute etter å kriminalisere og hindre andre ytringer enn sine egne. Det viser de tydelig med sine krav om innskrenka ytringsrett for meningsmotstandere. Som oppropet fra mars 2016 fra samfunnsdebattanter og organisasjonen Islamsk Råd, av Kjetil Rolness blei omtalt som «noen av verstingene når det gjelder å stemple rasjonell og rimelig islamkritikk som muslimhets, fremmedhat og rasisme». De krevde av norske redaktører og journalister sterkere sensur av meninger. Nå kjemper de mest for at sine meningsmotstandere skal straffes for hatkriminalitet etter straffeloven.

Framheva bilde: Foto: Skitterphoto fra Pixabay