OBOS som politisk parti

Det er mange politiske partier i Norge og det også mange statsfinansierte politiske påvirkningsorganisasjoner. Er det da nødvendig at vi skal få OBOS som et politisk parti i tillegg til alle disse?
OBOS har sin hjemmel i boligbyggelagsloven som et boligbyggelag, men utvikler seg i retning av en allmenn politisk påvirker. I 2019 fikk ledelsen dessverre inn en ny bestemmelse i vedtektene om å bruke 10 prosent på andre oppgaver enn bygging og drifting av boliger, «til samfunnsnyttige formål». For 2022 utgjør det hele 427 millioner kroner, nesten en halv milliard. Som om OBOS var en offentlig institusjon med ansvar for alle landets innbyggere.
OBOS finansierer profesjonelle fotballigaer og har meninger om Oslo-områdets samferdselspolitikk. OBOS har nå også engasjert seg i krigen i Ukraina.
Jeg som også det overveldende flertallet har meldt oss inn i OBOS for å kjøpe en bolig og bo i den. Både utviklinga i retning av et politisk parti, og de konkrete standpunktene dette medfører, er jeg uenig i. Men i motsetning til et erklært politisk parti eller hvilken som helst annen politisk organisasjon jeg er uenig i, kan jeg ikke melde meg ut av OBOS. Uten å måtte flytte ut av OBOS-leiligheten. Ledelsen bruker meg som gissel for noe helt annet enn boligpolitikk.
Dagens OBOS-ledelse utvikler seg åpenbart i strid med boligbyggelagslovens ånd og bokstav. 
På lengre sikt må medlemmene tvinge ledelsen tilbake til det som er OBOS oppgave: å bygge og drifte boliger. Det er ikke lett, for ledelsen har stålkontroll over OBOS. Særlig ved at konsernsjefen kan be sine underordna, som et tjenestepålegg, å sørge for å bli valgt som delegater på OBOS sin generalforsamling for å slutte opp om ledelsens politikk.

Av Ove Bengt Berg

OBOS politiske utvikling

  • Aktiv lobbyvirksomhet for ny trafikkøkende privatbilisme på E-18 vestfra inn til Oslo
  • Aktivt arbeid for en meningsløs dyr t-bane til Fornebu når billigere og mer miljøvennlige alternativer finnes
  • Arbeid for sykkelutleie og førerløse elektriske kjøretøyer
  • Kjøp/sponsing av kommersielle fotballigaer
  • Sponsing av idrettslag
  • Det politiske engasjementet utvides til utenrikspolitisk engasjement — i noen kriger

Demokratiutvalget i OBOS foreslo varsomhet med politisk engasjement, og styret sier ja til det. Men det blir bare ord uten realitet.

«Å få noe tilbake» av politiske markeringer er uinteressant for boligkjøp og boligbruk
Konsernsjefens argument for all denne politiske virksomheten, er at han er opptatt av at «medlemmene skal få noe tilbake». Og så viser han til vedtektsendringa fra 2019 om 10 prosent til andre formål enn boligbygging. Men ingen melder seg inn i OBOS for «å få noe igjen» utenom å kjøpe seg en leilighet å bo i. Skal vi ha noe igjen, må det være noe med kvaliteten på bygginga, og tilrettelegging av fellesarealer å gjøre. Og en forvaltning som klarer oppgaver de er betalt for å utføre for borettslaga, ikke minst de aller enkleste som i dag er et problem.
Etter ti års botid i en leilighet fra den var nybygd, medlem av borettslagets styre like lenge og med kontakt med andre borettslag i nabolaget, kan jeg oppsummere:

  • OBOS godtar dårlig utført byggearbeid, særlig fra entreprenører OBOS er medeier i. OBOS taper rettssaker og må erstatte millionbeløp på uakseptabel bygging etter at de er tatt til rettsvesenet, og det samme uten rettssaker.
  • Underentreprenører driver sosial dumping.
  • OBOS er en pådriver sammen med de andre boligutbyggerne for billigere og dårligere bokvalitet, imot universell utforming av boligene sånn at beboere med mindre funksjonshemninger må flytte.
  • OBOS selger leiligheter i borettslag med juridiske konstruksjoner knytta til næringseiendom og overlater til borettslagsstyrets frivillig valgte medlemmer å finne ut av beboernes juridiske rettigheter — og OBOS krever skyhøyt honorar for å forklare rettighetene.
  • De aller enkleste forvaltningsoppgavene for styret mitt har OBOS over mange år hatt store problemer med å utføre
  • Der jeg bor har OBOS bygd rundt 400 leiligheter der beboerne har blitt lovt parkdrag som felles friarealer fra 2007. Vi har ikke fått hjelp av OBOS overfor en motvillig tomteeier og et handlingslamma byråd. Fotballsponsing er viktigere.

Politisk virke i strid med boligbyggelagsloven
Denne loven blei vedtatt i 2003 etter en ny gjennomgang. Utgangspunktet var om det fortsatt skulle lages et lovverk for boligsamvirker. Som det står i lova nå: «samvirkeføretak som har til hovudformål å skaffe bustader til andelseigarane gjennom burettslag eller på anna vis å forvalte bustader for andelseigarane.»
I ei juridisk kommentarbok skrivi av to der den ene var utvalgsleder av lovforarbeidet, skriver han: «Hovedformålet er todelt: å skaffe andelseierne bolig og å forvalte boliger for andelseierne». «Boligbyggelaget kan drive annen virksomhet så lenge anskaffelse og forvaltning av boliger for andelseierne er lagets hovedformål». Det blei diskutert å sette grenser for hva et boligbyggelag kan drive med. Da tenkte en på eiendomsmekling, på utbyggingsselskap (entreprenørfirmaer) og framforhandling av rabattavtaler for medlemmer. Ikke det som OBOS har utvida engasjementet sitt til i dag med samferdsels- og utenrikspolitikk.
Å bli nedstemt eller avvist i spørsmål om boligbygging og boligdrifting, er en del av medlemsdemokratiet. Men når det gjelder E-18, Fornebubanen og fotballligaene holder OBOS meg som et tvangsmedlem og gissel for en politikk jeg er sterkt imot, og i tiår aktivt har arbeidd imot i andre organisasjoner og partier.

OBOS aktiv til støtte for Ukraina — hvorfor bare Ukraina?
Et klart flertall av nordmenn har valgt side for Ukraina mot Russlands angrep. Men det er ikke unntakstilstand i Norge eller offisielt erklært at Norge deltar i en krig. OBOS sitt engasjement for Ukraina med å utstyre seg og sitt reklamemateriell i det ukrainske flagget, er derfor et politisk valg OBOS ikke trenger å ta og som heller ikke er nødvendig for boligbygging og drift.
Det har vært mange kriger i verden og i Europa de siste åra, og i flere av dem har Norge deltatt i med dramatiske følger for både staters eksistens og mange drepte innbyggerne der. Da har ikke OBOS engasjert seg, sjøl ikke i en norsk folkerettsstridig bombing av et europeisk land i 1999 — uten FN-mandat.
Om en sier at det er først nå i 2022 at OBOS starter sitt utenrikspolitiske engasjement verden over, er det mer naturlig at OBOS engasjerer seg i en krig som begynte allerede i 1948. Det er en krig som mange nordmenn har engasjert seg sterkt i. Særlig en innflytelsesrik del av Norges befolkning, på Sør- og Vestlandet, har engasjert seg veldig sterkt for den ene parten. De som ikke støtter palestinernes rett til å bo der de og deres forgjengere har bodd i tusener av år, er mest kraftfullt i Norge i 74 år støtta av det partiet konserndirektøren har representert i Oslo bystyre og byrådsadministrasjon, Kristelig Folkeparti. Når OBOS engasjerer seg for Ukraina, hvorfor skal ikke konsernsjefen engasjere seg for at OBOS skal støtte den internasjonale boykotten av Israel som LOs kongress nettopp vedtok? Det skjønner vi ikke vil skje med konsernsjefens politiske sympatier. Men hva vi OBOS-medlemmer mener om krigene i Midtøsten og andre steder skal ikke være noe OBOS skal ta stilling til. Kriger og utenrikspolitikk skal ikke være OBOS sin oppgave. Det er klart utafor lovens formål med boligbyggelag og OBOS sine vedtekter.

OBOS fjerner seg fra kjerneoppgavene. Bruk ressursene på boligformål
I kommentarboka om borettslovene nevnes det at om boligbyggelaget «i praksis hovedsakelig gjennom lengre tid med annen virksomhet enn den som er nevnt i definisjonen, er det ikke et boligbyggelag». Foreløpig driver OBOS hovedsakelig med det et boligbyggelag skal drive med. Det riktigere vil være å kalle det «en utvikling der OBOS utfører uforholdsmessig mange og store oppgaver som ikke har med å skaffe og forvalte boliger å gjøre».
De generelle politiske oppgavene som OBOS engasjerer seg i, krever ressurser og penger. Uten de ressursene hadde det blitt mer tid og ressurser til den kjernevirksomheten som i dag må droppes til fordel for de ikke boligpolitiske.
Vedtektsendringa fra 2019 må reverseres, oppheves, for å satse på kjerneformålet i stedet.

Generalforsamlingene i OBOS – en politisk slagmark for alt annet enn boligpolitikk?
Kamp om ny og utvida E-18, Fornebubanen, støtte til hvilke av verdens kriger som OBOS skal engasjere seg i, er det slike saker ledelsen i OBOS ønsker at generalforsamlingene heretter skal bruke mye tid på? For en så stor medlemsmasse som en halv million medlemmer er det ikke enighet om allmenne politiske spørsmål som ikke har med boligbygging og drift av boligene å gjøre. Det er nok av boligpolitiske saker å være uenige om og å forbedre. Det splitter medlemmer etter saker som er irrelevante for boligpolitikken. Ledelsen misbruker OBOS ved å trekke inn andre spørsmål enn det som medlemmene har meldt seg inn for: kjøpe seg en bolig, sørge for at den er god og driftes og vedlikeholdes i et godt bomiljø.

Medlemmene er gissel for ledelsens personlige nettverksbygging
OBOS-ledelsen har i dag stålkontroll over medlemsmassen og kan åpenbart fortsette den nåværende kursen upåvirka av hva medlemmene måtte mene. Medlemmene brukes bare som pynt for en politikk ledelsen uansett avgjør uavhengig av medlemmenes synspunkter. Ledelsen i dag er en del av samfunnets ledende «Gutte- og jenteklubben Grei» der de driver stolleken om innflytelsesrike jobber i det norske samfunnet. De bruker vervet i OBOS slik de har lært seg at det er smart, til personlig og politisk nettverksbygging. Midlene frigjort til annet arbeid enn boligformål, den nær halve milliarden for 2022, er sentral for både konsernledelsen og styremedlemmene til ikke bare å bygge nettverk og forbindelser for OBOS, men også for sin private karriere. Derfor er deres snakk om «samfunnsoppdrag» så viktig for dem. Men det er Stortinget som vedtar hva som er et felles samfunnsoppdrag og bevilger penger til dem. Ikke OBOS.

Framheva bilde: Boligbygging på Ensjø juni 2011. Foto: OBB

Tidligere innlegg om OBOS:
Løpsk ledelse møter motstand. 08.05.2021
Generalforsamlinga i OBOS: Å komme opposisjonen i møte var å feie den av banen.
20 prosent stemte for å avsette konserndirektøren.
Gjennom de ansatte kontrollerer np konserndirektøren OBOS.
23.06.2021

1 tanke om “OBOS som politisk parti”

  1. Dette var et kritisk innlegg som jeg satte pris på. Her dro du sceneteppet til side ja.
    Veldig bra. Nå ble jeg mer opplyst om OBOS. Jeg ble en av de delegerte, som ikke-boende OBOS-medlem. Tror jeg skal trekke meg som delegert. Har fått sakspapirer for generalforsamlingen som skal være i morgen. Føler veldig at det er ikke mye å bidra med enn som nikkedukke for ja eller nei. Takk for innlegg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s