Krigen i Ukraina er nå mellom Russland og Nato — Atomkrig en mulighet

Krigen i Ukraina er nå reelt en krig mellom Nato og Russland. Ukrainerne trykker på avtrekkeren, men alt er med vestlige moderne våpen som blir pøst inn i landet. Det hevda Helge Lurås i et foredrag på Litteraturhuset i Oslo 25.03.22. Foredragets tittel var Er tredje verdenskrig mulig? Hva står på spill i Ukraina? Han dro opp et dystert bilde.
Putin står i fare for å gå over i historia som den største taperen i Russlands historie og som den som førte til at Russland ikke lenger kan regnes som en verdensstormakt. Det er et nederlag han personlig ikke kan tåle på grunn av det store strategiske nederlaget det vil være for Russland.
I en sånn pressa situasjon kan Putin bruke atomvåpen. Hvordan håndterer USA det? Det kan fort gå med 100 millioner døde det første døgnet om vi ofrer vår sikkerhet for Ukraina. Og resten hvis alt skal gjengjeldes hele tida.
Gis Russland og Putin forslag om et akseptabelt kompromiss? Et kompromiss vestlige ledere i så fall må påtvinge Ukraina, og et stridslystent europeisk folk.

Av Ove Bengt Berg

Helge Lurås. Foto: OBB

Om Helge Lurås
Han har jobba for Forsvaret i utlandet fra 1995-2003. Fra 2008-2011 var han rådgiver i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og starta i 2012 Senter for internasjonal og strategisk analyse (Sisa). I 2017 starta han opp Resett.no som ansvarlig redaktør.

Russland mot USA nå
Lurås sa at Russland i Ukraina i dag i realiteten kjemper mot USA, fordi det er Vestens mange våpen som brukes av ukrainerne og har gjort dem så forsvarsdyktige. Alt før beleiringa og invasjonen, blei det pøst på med vestlige våpen.
Det kan ikke være tvil om at Russland har kjørt seg fast og at det som var planlagt som en rask seier, ikke blei det. Det viser seg i kampen om Kiev.

Putin presses opp i et hjørne, og tape kan han ikke
Lurås sa at hvis Russland ikke en gang kan slå Ukraina, vil det bli et strategisk prestisjetap for Russland som vil prege verdenssituasjonen i tiår framover. For Putin personlig blir det umulig å leve videre med. Han personlig vil ha redusert Russlands innflytelse i verden til en makt de færreste vil bry seg om. Han gjenreiste Russland etter Jeltsin, men med tap i Ukraina vil han stå igjen som den store taperen i Russlands historie. Det kan han ikke leve med. Hvis han ikke blir avsatt i et internt oppgjør, vil han derfor bruke de våpnene han har til disposisjon. Russland har en økonomi som ikke er større enn Italias, men har like mange atomvåpen som  USA. Stater og regimer som vil sikre seg overlevelse, har skaffa seg atomvåpen. Som Nord-Korea og Israel.

Putin: Se konsekvenser vi aldri har sett før
I begrunnelsen for angrepet, sa Putin at «vi vil komme til å se konsekvenser som vi aldri har sett før». Det kan ikke forståes på annen måte enn at et nederlag ikke kan godtas, og da må det brukes kraftigere midler. Lurås så det som sannsynlig at hvis deperasjonen blei stor nok, vil Putin slippe en mindre atombombe i et lite befolka område. Ville USA da gi seg, eller prøve med en tilsvarende mindre bombe i Sibir? Sjøl mindre atombomber, kalt taktiske bomber, dreier seg om bomber med enorm eksplosjonskraft. Og viktigst, det er å føre krig på et mye høyere og farligere nivå enn vanlig konvensjonell krig.
Hva skjer videre etter den første bomba? Lurås håper de sitter i Washington nå og vurderer en sånn mulighet.

100 millioner det første døgnet — utslette Europa for Ukraina?
Skal vi altså risikere vår sikkerhet, kanskje både Europas og verdens eksistens, bare for at Ukraina skal bli medlem i Nato og få Krim og Donbass? Dette er til og med vilkår som lå som klare muligheter før krigen.

En utgang for Putin kan bli et uselgbart kompromiss
Krigen kan avsluttes med at Russland får beholde Krim og Donbass og Ukraina blir en nøytral stat som Østerrike. Det berger Putins posisjon fordi det berger Russlands posisjon i verden. Men det er i så fall et kompromiss som USA må tvinge på Ukraina, og som vil bli tatt svært dårlig imot blant vanlige europeere. Gitt den kraftige politiske støtten for militær seier for Ukraina over Russland blant europere i dag: Vil annet enn en seierrik krig bli godtatt? Har vi noen egne ledere som er klare for et kompromiss? Er det bare fjerninga av Putin som er alternativet til en ukontrollerbar opptrappende atomkrig?

Tidl forsvarssjef Sverre Diesen er uenig i at Russland taper
Til nrk.no uttalte nå forsker og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen 21.03.22:

– Så lenge russerne har kapasitet til å legge ukrainske byer i ruiner og påføre landet humanitære og sivile omkostninger, så kan ikke Ukraina vinne dette, sier tidligere forsvarssjef og forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Sverre Diesen.
Russland er fremdeles overlegne når det gjelder stridsvogner, fly og tunge våpen, påpeker den tidligere forsvarssjefen. Han tror derfor ikke at ukrainske styrker vil kunne dra sammen større styrker for å gjennomføre offensive operasjoner og drive russiske styrker ut igjen.

Får Sverre Diesen rett, faller dermed Lurås sitt grunnlag for desperate tiltak fra Russlands side. At Diesens vurdering er den riktige får vi derfor håpe på. Men hvorfor går ikke Nato inn for forhandlinger og kompromiss straks, da?

Innlegget er endra 26.03.22 kl 11.35
med at Diesens vurdering av krigsutviklinga er tatt med.