Det er friheten for ethvert land til å velge de militærallianser og våpen de vil, som Biden og Stoltenberg nå er så overlykkelig over at også kubanerne og venezuelanerne nå endelig har valgt etter flere tiårs nøling. Det skal ikke være sånn at mektige naboer bestemmer hvilke land en mindre nabo kan gå i allianse med og hvilke våpen det mindre nabolandet skaffer seg. For USA har det vært veldig viktig å understreke at raketter som kan nå alle byene i USA med atomvåpen, har vært svært viktig å si at er et stort fredens framskritt for ikke bare Cuba, men hele verden. Nå kan alle gjøre som de vil uten hensyn til hva naboene mener. USA er stolt av det arbeidet særlig Natos Stoltenberg har pressa på for at ikke bare skal Bulgaria, Georgia, Ukraina, Litauen osv kunne ruste seg opp mot Russland. Det gjelder selvfølgelig også USAs naboer, Cuba, Venezuela, Mexico osv.
Det norske pressekorpset er i ekstase over denne utviklinga, fordi dette er noe som de har arbeidd så intenst for i tiår og først nå oppnår. Det er derfor innkalt til festmiddag med fasan i Stortingets presselosje som det virkelig smaker kråke av!
Skjedde dette nå? Nei, selvfølgelig ikke. Men å ta USA, Nato og enkelte EU-land på ordet, og de toneangivende journalistene i Norge og i Vesten på ordet, da kunne dette vært virkeligheten. Det motsatte er tilfelle.
I 1962 plasserte Sovjet ut våpen på Cuba som kunne nå amerikanske byer. Da trua USA med atomkrig hvis ikke Sovjet trakk tilbake våpna som de hadde utplassert på Cuba. Så Ukraina og alle nabostatene til Russland, og andre stater USA ser som sin motstander, kan omringe og væpne seg med våpen som kan være gunstige i det tredje felttoget der Napoleon og Hitler tapte de to første. Det vil ikke utenriksminister Huitfeldt reagere på, for hun mener det ikke skal være innflytelsessfærer for stater — bortsett fra for USA, da.
Ellers: Cecilie Hellestveit skriver i siste nummer av Dag og Tid om at «Vladimir Putin driv med høgt spel i Ukraina. Det kan vise seg å vere eit sjakktrekk.» Hva hun begrunner det med, forklares i en ny artikkel.
Ove Bengt Berg
politikus.no
