Vedtak med størst negativ virkning for folk og næringsliv etter krigen: De tenkte bare på å komme med i Acer/EU – brøy seg ikke om at strømprisene kunne bli høye

Den 20. januar i år uttalte Høyres Nikolai Astrup at Solberg-regjeringa «ikke kunne forutse at det skulle bli så høye strømpriser». Aps energipolitiske talsperson da medlemskapet i Acer blei vedtatt i Stortinget, Espen Barth Eide, ville helt sikkert sagt det samme. Nå har vi de høye prisene, og det er ikke kortvarig, det er langvarig. Og vi blir styrt av prisene i Europa.
Acer og utenlandskablene som gir oss disse høye strømprisene, er nok de politiske beslutningene i moderne tid som har størst negativ betydning for norske privathusholdninger, næringsliv og andre strømforbrukere.
Astrup framstiller seg som uvitende og dum, og hans meningsfeller med, men de fører «bare» en politikk som er til fordel for europeerne og til ulempe for norske innbyggere og vårt næringsliv. At strømprisene for norske forbrukere og norsk næringsliv blir høye, er ikke noe de overhodet har brydd seg om. Det viktigste er å komme med i EU og tjene Europas interesser, ikke å ivareta norske interesser. Med løfte om internasjonal innflytelse — hvis Norge underkaster seg.
Høyre, AP og alle EU-tilhengerne har hatt kjempesuksess — hittil. Høye strømpriser er for dem en ikke-sak. Men sprekker trollet deres av de høye strømprisene?

Av Ove Bengt Berg

Enkel markedslogikk: 5 millioner styrer ikke prisene for 400 millioner mennesker!
Kapitalisttilhengerne Astrup/Eide forsøker å innbille oss at markedskreftene med en pris styrt av etterspørsel og tilbud, ikke eksisterer. Som en skriver til meg:

 Når det norske strømmarkedet, beregnet for ca 5,0 millioner mennesker og med en snittpris på ca. 50-80 øre per kWh alt inklusive, samordnes UTEN vilkår og forutsetninger med det europeiske markedet, beregnet for i overkant av 400 millioner mennesker og snittpriser på ca. 2-4 kroner per kWh, hvilken prisdannelse vil oppstå i det nye samordnede markedet! Er svaret tilnærming til den lave norske prisen eller til den høye europeiske prisen? Ikke veldig vanskelig å forutse utfallet, eller?

Dette skjønner altså ikke Acer-tilhengerne. Gir de inntrykk av.

«Vi eier fortsatt arvesølvet men vi kan ikke dekke vårt eget bord med det.»
Arne Byrkjeflot er utreder i Nei til EU. I en analyse 02.02.2021 skriver han:

Kraftutveksling i et grenseløst indre EU-marked er noe alle tjener på, var reklamen for tilslutning til ACER. Vi kunne importere billig strøm når det var kaldt i Norge og eksportere når sol og vind stilnet i EU. Så kom kulden og kraftprisene ble doblet i januar 2021.

Samtidig hadde vi netto eksport av strøm i januar 2021. Byrkjeflot fortsetter:

Men i et europeisk indre marked for strøm sørger algoritmer for at strømmen flyter dit strømprisen er høyest. Det er ikke lenger tilbud og etterspørsel i Norge som gjelder. Da skulle en rekordhøy fyllingsgrad i vannmagasinene på over 70% holdt strømprisen nede. Norge eksporterer strøm og importerer europeisk strømpris. Der den viktigste prisdriveren er CO2-avgift på kullkraftverk. Sjøl om norske kraftverk ikke bruker et kilo kull og ikke betaler CO2-avgift, så kan de høste inn fortjenesten på at strømprisen bestemmes i EU uten et øre i kostnadsøkning.

 Endre avtalene, vil Stein Lier Hansen, NHO. Mulig?
«Kraftpolitikken i Europa må reforhandles så land i større grad kan sikre egen energiforsyning», uttaler  Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri til Klassekampen 22.12.2021. Men kan de reforhandles?

Avtalene er uansett bare helt håpløse. Advokat Thor Bendik Berg som jobber med kontrakter kommenterer på sin Facebookside:

Så la oss se hva eksportavtalene innebærer, basert på det som jeg har fanget opp fra media:

    1. Norge har inngått avtaler om å selge strøm til NYE kunder i EU og England.
    2. Norges forpliktelser under avtalene skal BARE oppfylles av strømproduksjonen fra vannmagasinene i Sør-Norge. (Magasinene i Midt-Norge og Nord-Norge kan ikke belastes med denne eksporten, fordi det ikke finnes kabler som kan håndtere dette)
    3. Eksporten forstås å bli praktisert UTEN å ta hensyn til hvilke levereringsforpliktelser (volum) som allerede ER etablert til de eksisterende kundene i Sør-Norge.
    4. Eksporten i siste kvartal 2021 har hatt et volum, etter hva jeg skjønner, på ca. 90% av kapasiteten i Sør-Norge. Konsekvensen av å eksportere nesten all produksjon, er at strøm må importeres fra det europeiske markedet, til skyhøye priser, for å kunne levere til de gamle kundene i Sør-Norge.

 Det å selge ut «all» norsk strømproduksjon for deretter å kjøpe inn dyr strøm fra Europa, er en ny måte å erfare ordtaket «å gå over bekken etter vann».

Man trenger IKKE å forutse hva fremtidige priser blir. Det er tilstrekkelig å vurdere prisrisikoen mellom å kjøpe strøm i det europeiske markedet kontra i det norske markedet. Det svaret gir seg selv.

Og; det forhold at eksportavtalene medførte en risiko for «å gå over bekken etter vann», burde være lett å skjønne, eller hva? Minner om at ordtaket vanligvis refererer til en handling som er «meningsløs, overkomplisert eller unødvendig».

Leserne kan selv trekke konklusjonen om de involverte norske aktørene har fattet kompetente og gode beslutninger på vegne av fellesskapet

Det er jo mot all logikk

å eksportere strøm

når vi trenger strømmen som mest

i vårt eget land. *

Rakner det for EU/EØS/Acer-politikken?
Arne Byrkjeflot avslutter notatet sitt med:

Vi nordmenn biter nok i oss noen vintermåneder med høy strømpris. Men hva om det blir en varig høy strømpris som truer industriens konkurranseevne og der ikke alle har råd til å holde varmen i stua? Kan da norske myndigheter strupe strømeksporten over utenlandskablene? Nei, ikke etter at Norge tilsluttet seg EUs energibyrå ACER og tillot utbygging av kabler som kan eksportere halve vår strømproduksjon. Vi eier fortsatt arvesølvet men vi kan ikke dekke vårt eget bord med det. Skal vi ikke bare eie fossefallene men bruke strømmen til å bygge landet må vi ut av ACER og EUs energiunion. 

Kommentator Sindre Heyerdahl i e24 stiller spørsmål om denne krisa velter hele kraftregimet. Det betyr jo ut av Acer, muligens også EØS og struping av utenlandskablene og ingen nye. Å kjøpe seg enda mer ut av de høye prisene med «plastring» kan vise seg å ikke være nok for å redde dagens kraftpolitikk:

Hvis det da ikke alt er for sent. Samfunnskontrakten er litt uthulet. Holdningene har endret seg. Utenlandskabler er blitt politisk uspiselige for svært mange. Det nye fyordet. Du får ikke lenger et kobbel av politiske partier til å offentlig ivre for å bygge ut flere.
Og tar ikke politikerne enda sterkere strømprisgrep, er det ikke bare folks lommebøker som er truet. Da kan også klimaomstillingen og fornybarutbyggingen ligge under hammeren.

Situasjonen er god for kampen for å beholde de norske strømressursene og bruke dem som vi vil. Men kan vi overvinne den knallharde alliansen mellom Ap/Høyre og mediene og de mange vaklende mellom?

* Nei til EU

Framheva bilde: Lederartikkel i Dagbladet fra 24.03.2021.
Utheving av politikus.no

Oppdatert 25.01.2022 kl 23.59
med overskrift og setning i ingressen om
den viktigste beslutninga for folk og næringsliv etter krigem. 

Ap/Høyre-kloningen anno 1906:

7836459D-C3FA-4118-B882-4E036F628539_1_201_a

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s