I dag skal det være dagen da regjeringa i en konferanse reelt vedtar å utnevne Jens Stoltenberg i statsråd fredag som sentralbanksjef. Det får Støres regjering litt pepper for nå, og et flertall i Stortinget er imot. Det kan nok gå over som sak, men vil bidra til å svekke den generelle tilliten til politikerne. Utnevnelse av kameraten til Støre — han som åpna vegen inn i sentrale politiske verv i Norge for Støre — er ikke den eneste saka Støres Ap/Sp-regjering har å stri med. Ekstra strenge tilfeldige koronatiltak, høye strømpriser og Ap i fylkene som overkjører Senterpartiet for å beholde Høyres reformer kommer i tillegg til sannsynlig Stoltenberg-utnevning.
Støre har ikke uflaks med å få så mange kriser for regjeringa samtidig i starten. Det er Støres egen politikk i dag og hans tidligere vedtatte politikk som innhenter han. De høye strømprisene er en følge av en politikk han har kjempa gjennom akkurat som de manglende sjukehussengene.
Det viser seg nok en gang, det er ikke bare å ha gode eksamenskarakterer, i dette tilfellet i politikk fra sjølveste Sorbonne-universitet i Paris. Politikk er som et eget håndverk og som ikke så lett læres på et universitet. Støre er et godt eksempel på det.

Av Ove Bengt Berg

I utgangspunktet bør det være de folkevalgte som skal styre finans-, rente- og valutapolitikken med mere. Som all annen politikk, og særlig den økonomiske politikken. Det finnes ikke en «faglig» økonomisk politikk fristilt fra politiske prioriteringer. Kun en politisk vedtatt økonomisk politikk. Derfor skal ikke sentralbanksjefen være den som styrer sånne spørsmål, men Stortinget og regjeringa. Det er en del av den nyliberale politikken, eller oligarkkapitalismen som Øyvind Andresen vil kalle det, at sentralbanksjefen personlig skal styre finanspolitikken.

Muligheten til å si nei til Stoltenberg finnes, men Sp under Vedum er feige
Det er tenkelig at Stoltenberg ikke får jobben. Saka kan utsettes til Stoltenberg finner en annen passende jobb som kan gi han god grunn til å trekke seg fra Norges Bank og navnetrekket sitt på alle pengesedlene. Som sekretær for EU-kommisjonens president. Muligheten kan veltes av uttalelsen fra lovavdelinga eller at Stoltenberg trekker seg av samme årsak som «noen av oss har pratet sammen».

Men Stoltenberg står over dem alle i regjeringa. Det er utenkelig å si nei til sin tidligere sjef som til og med kan tenkes å bli statsminister igjen. Vi får en sentralbanksjef som gjør statsministeren til sin sekretær. Stoltenberg er en rå maktpolitiker som ikke har dempa seg etter å ha styrt Natos våpenarsenal i åresvis.

Senterpartiet i dag ledes av en særdeles svak lettvekter med politiske løfter i en tombola og som ikke er i stand til å sette foten ned for hva Ap krever. For Sp er det viktigst å sitte i regjering, og det virker som de er fornøyde bare de får skutt noen ulver.

Det går fort over…
I Dagens Næringsliv i dag skriver politisk redaktør Frithjof Jacobsen :

Skulle regjeringen velge å se bort fra den betydelige motstanden og en ganske delt opinion, og likevel kjøre Stoltenberg inn i stillingen, så er den modig. Eventuelt dumsdristig.

En storm av motstand mot utnevninga av Stoltenberg er likevel lett å ta for regjeringa. Han sitter der, og kan ikke sies opp. Ingen politiker eller journalist ser noen mulighet til å få han fjerna fra stillinga, og det kommer stadig nye saker. Det er som Eva S. Thomassen skriver i en tråd hun har lagt ut på Facebook: Etter noen uker er alt over og hele maktgjengen kan samles på hytta til nye politiske kannestøperier. Men det vil nok i så fall bli en Pyrrhosseier, en foreløpig seier på veg mot avgangen for Støres mindretallsregjering.

Rødt om utnevninga
Nestleder og finanspolitisk talsperson Marie Sneve Martinussen i Rødt sier til NTB gjengitt i Aftenposten:

– Prinsipielt sett er ikke Rødt imot at ekspolitikere blir sentralbanksjefer. Vi ønsker egentlig mer politisk styring av sentralbanken. Men når det kommer til Stoltenbergs kandidatur, så er vi begynt å bli stadig mer skeptiske, sier Martinussen til NTB.
Denne skepsisen går mer på person enn politikk, forklarer hun.
– Det henger sammen med hans særegne rolle som maktspiller i norsk politikk.
Martinussen viser til at Stoltenberg ikke bare har hatt mektige stillinger selv, men at han også har hatt mye å si for andres karriere, for eksempel for dagens statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

SVs Kari Elisabeth Kaski sier til Dagens Næringsliv i dag «det er ryddig å gi klar beskjed om at jeg går imot en ansettelse av Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. Det vil være uklokt at han skal få jobben». Tidligere har Rasmus Hansson i MDG gått imot Stoltenberg.

Eirik Mosveen, politisk redaktør i Avisa Oslo
«Jens Stoltenberg bør selvsagt ikke bli ny sentralbanksjef», skriver han:

Forholdet mellom Støre og Stoltenberg strekker seg svært mye lenger enn at de gir hverandre en klem når de møtes i Nordmarka og kan snakke fortrolig mann til mann om livets gleder og sorger.
De har siden Jens Stoltenberg ble statsminister første gang i mars 2000 utgjort et politisk skjebnefellesskap helt utenom det vanlige.
For hva gjorde Stoltenberg da han i hui og hast ble landets øverste leder etter at han selv hadde felt Kjell Magne Bondeviks første regjering for snart 22 år siden?
Jo, han ringte Gro Harlem Brundtland, som var sjef i Verdens Helseorganisasjon i Geneve. Jens trengte å rappe hennes stabssjef og betrodde høyre hånd. Og hennes øyensten og nære medarbeider fra da hun var statsminister selv. Jonas Gahr Støre.
Stoltenberg trengte Støre som sin stabssjef ved Statsministerens kontor. Gro sa ja.
Slik entret superembetsmannen Støre politikkens eliteserie, det var Stoltenbergs beslutning, og det skulle ikke bli siste gang Stoltenberg forfremmet Støre, for å si det svært forsiktig.

Etter at Støre gikk ut av politikken blei han henta tilbake igjen seinere og inn i regjeringsapparatet — av Stoltenberg.

De andre krisene…
Men det er ikke bare Stoltenberg-stillinga Støre har å stri med. Etter valget har de blitt strid om koronapolitikken, om de økte strømprisene og om løftene om å oppheve Solbergregjeringas mange strukturreformer. Endringa av jernbanepolitikken har regjeringa ennå ikke begynt med.  Derimot er de i full gang med å overkjøre Oslo Senterparti, og Oslo Ap, inkludert Vedums løfte, om sitt krav om fortsatt bruke Ullevål sykehus i stedet for å bygge sjukehus i ei høyblokk på Gaustad for at rike boligutbyggere skal få en supertomt å bygge på og bli enda rikere. 

Korona
 Det er verre for Støre å sette i gang omfattende nedstengingstiltak som ikke kan begrunnes enn for Høyre-regjeringa. Nå burde regjeringa hatt bedre erfaring og kunnskap, men de famler i blinde med de samme tilfeldige tiltaka enda mer. Det stilles flere spørsmål både om virkninga av tiltaka, vaksinene som ikke virker og særlig om situasjonen på skolene. Når det er snakk om nedbygging av intensivplasser og respiratorer, så er det statsministeren som tidligere helseminister som har hatt konkret ansvar for dette. Og ikke bare det, ideologen for hele «foretaksmodellen» for sjukehusdrifta og sånn det har utvikla seg med et betydelig overskudd av høytlønna direktører og færre sjukehussenger, er utforma av Støre på oppdrag fra — Stoltenberg! — i 2001.

Strømprisene og ACER: Støre avslørt
22.03.2018 gjenga Dagens Næringsliv et intervju NTB hadde med daværende parlamentarisk leder i Stortinget, Jonas Gahr Støre.

– Arbeiderpartiet ville ikke på vilkår inngått en avtale som svekket nasjonalt eierskap, suverenitet og styringsrett over våre naturressurser. Dette har ligget i vår historie siden vannkraften ble underlagt konsesjonslover, poengterer han overfor NTB.
Senterpartiet frykter høyere strømpris og tøffere tider for kraftkrevende industri. Rødt mener Ap tar side med kraftbransjen og faller industrien, fagbevegelsen og egne folkevalgte i ryggen. Fra SV kommer påstanden om at Norge avgir suverenitet på et helt sentralt område ved å slutte seg til det som beskrives som EUs energiunion.
Støre kobler på sin side partienes motstand med ønsket om å si opp EØS-avtalen.
– De bruker også denne saken for å få Norge ut av EØS, hevder Støre. Han sier det er sterke følelser i sving.

Er det så lett for Støre og Ap og stå opp og kjempe for denne politikken i dag når vi alle ser at resultatet av denne politikken ikke blei som han sa?

Ap kjemper for Høyres strukturreformer
Støres regjering kom til makta på grunn av en stor misnøye med Høyres økonomiske politikk og den strukturelle omforminga av Norge med tilfeldige kommune- og fylkessammenslåinger med tvang. Særlig sammenslåinga av  fylkene Finnmark og Troms, men også sammenslåinga av Østfold, Akershus og Buskerud til Viken (uten Vestfold). Med fritt skolevalg må elever fra Halden måtte reise til Hemsedal for å gå på skole. En meningsløshet. Et bilde på tankeløse politikere. Men nå kjemper Ap for Høyres symbolsaker i strid med både regjeringas Hurdalsplattform og Senterpartiet.

Ikke uflaks, Støre legger til rette for og oppsøker problemene
For noen år sida hadde NRK en serie om fjellvettreglene før hver påske. Figuren i fjellet het Severin Suveren, og kom stadig opp i vanskeligheter. Han hadde alltid den samme forklaringa: Uflaks! Sjøl om det var åpenbart at vanskene hans skyldtes hans egne valg imot erfarne fjellfolks råd.

Ikke bare kjemper regjeringa for ei tilsetting som et flertall i Stortinget er mot. I tillegg kommer de andre sakene. Ingen motstand og ulykke er i stand til å hindre denne regjeringa til å la være å ta lærdom av Severin Suveren. Støre «kjører rett på samma hva han støter på».

Det er ikke til å forstå at regjeringa kan lykkes med det kjøret, eller at de trur det. Har de ikke råd til høreapparater? Alle disse sakene blir enda et tilskudd til den økende mistilliten til politikerne i Norge som i hele den vestlige verden.

Framheva bilde: Krav i 1. mai-toget i Oslo 2019. Foto: OBB

Oppdatert 11.01.2022 kl 08.34