«Tenk på et tiltak»: Også FHI-direktøren innrømmer at ingen veit noe om tiltakas virkninger og byrder

Til VG nett, oppdatert 31.12.2021, uttaler direktør for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, at «vi vet for lite om tiltakene som brukes, og hvilke konsekvenser de har.» Heller ikke veit beslutningstakerne, regjeringa, noe om tiltaksbyrden, hevder Stoltenberg. Både tidligere helseminister Bernt Høie og hans statssekretær har tidligere sagt det samme.
Det er som hevda her på politikus.no tidligere i flere innlegg: Regjeringas politikk er basert på ideologien «Tenk på et tiltak». Regjeringene handler i panikk og uvisse, og er heller ikke interessert i å vite nøyaktig hva som virker veid opp mot forutsigelige konsekvenser.
Det er vanskelig å forstå at ikke tilliten til politikerne svekkes nå det går opp for flere at det bare er tiltak gjennomført på «tenk-på-et-tiltak»-ideologien. Og merkelig at lederne for bedriftenes organisasjoner opprettholder tilliten deres ved bare å godta alt regjeringene kommer med — på sine medlemmers bekostning.

 Av Ove Bengt Berg

Koronakommisjonen: «Det er så flott, atte!»
Redaktøren i Helsemagasinet, Dag Viljen Poleszynski, skriver i nr 3/2021 i bladet sitt om den regjeringsoppnevnte koronakommisjonen som blei lagt fram 21.04.2021:

Kommisjonens 12 medlemmer oppsummerer sine funn i 17 punkter, og hovedkonklusjonen er at «myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god». Fra vårt synspunkt er rapporten snarere meningsløs, siden den ikke nevner med ett ord hvordan nedstenging av samfunnet kunne vært unngått. Kommisjonen har fått med seg at «høy alder og underliggende sykdommer var de viktigste risikofaktorene for død blant pasienter med covid-19-sykdom», men forklarer ikke hvorfor!

Tidligere i politikus.no
01.12.2020 skreiv jeg:

Alle de tunge dramatiske tiltaka som regjeringa og de mest aktivistiske kommunestyrene innfører, hindrer ikke smitte, sjukdommer og død. Virkninga av tiltaka sannsynliggjøres ikke på forhånd, og bekreftes heller ikke i ettertid. Det er ingen sammenheng mellom de drastiske nedstengingstiltaka og redusert smitte, sjukdom og død. Innlagte på sjukeheimer står for nesten alle koronadødsfall, men de er ikke på restaurantene for å smitte andre eller å bli smitta. Heller ikke på treningsstudioer, kjøpesentrene eller kollektivtransport. Myndighetene vedtar sterke økonomiske tiltak som raserer arbeidsplasser og bedrifter med tiltak etter metoden «tenk på et tiltak». Mediene tar sitt betalte «samfunnsansvar» på alvor som et ukritisk mikrofonstativ uten kritikk av noe tiltak. 

13.11.2020: «Tilfeldige tiltak etter innfallsmetoden»

Først sa helsemyndighetene at munnbind var falsk trygghet. Nå er det nødvendig. I Tyskland har de i et halvt år hatt de nye norske munnbindreglene, og smitten har økt.
Det er ingen kontroll med kvaliteten på munnbinda som brukes, at de brukes korrekt, at de byttes ut hver time eller at tøybind vaskes.
I påsken kunne vi ikke dra på hytta eller hotellet på fjellet. I vår blei barnehager og skoler stengt. Nå er flere smitta, men nå kan barna dra på skolen og alle på hytta. Det er opp og ned med skjenkeregler, totalstenging og tidlig skjenkestopp. Ulikt i flere kommuner. I vinter og i vår kunne vi ikke gå til frisør. Men nå kan vi det med flere smitta. Hva er dokumentasjonen for tiltaka, utenom «Hør på oss, vi bestemmer!»?

Tiltak uten dokumentasjon
Dokumentasjon for omfanget og smitteårsaker er det sparsomt med.  I Drammen kan ikke et eneste smittetilfelle spores tilbake til restauranter. Ikke andre steder heller. Hele bransjer stenges ned med påstander. Etter åtte måneder finnes det ikke noen dokumentasjon. Trass i at staten lønner en enorm mengde politiserende forskere, finnes det ikke noen oppsummering av hva som virker og ikke.
Det som vi veit og som det sies lite om, er at å bli smitta ikke er det samme som å bli sjuk. Langt mindre å bli innlagt og komme under intensivbehandling.  Mediene oppgir smittetall som om det sier noe om sjuke og innlagte, nærmest straks døende.


Tenker annerledes om risiko mot korona enn andre samfunnsfarer

I innlegget «Antall smitta ikke viktig, men alvorlig sjuke. Regjeringa innrømmer «mindre dokumentasjon på virkningen til enkelttiltak» fra 11. mars 2021 skreiv jeg at «Myndighetene og politikerne gjetter på tiltak, og har ikke klart å lære noe som helst om virkninga av tiltaka sineI det innlegget siterer jeg uttalelsen Hans Petter Graver, jusprofessor ved Det juridiske fakultet i Oslo, ga til VG 17.02.21 om tiltaka i fjor:

«at tiltakene avviker fra den måten vi ellers håndterer risiko og kalkulerer kost-nytte.
– Under pandemien handler og begrunner myndighetene tiltakene hele tiden ut fra verstefallsanalyser, for eksempel når det gjelder smittefaren ved nye virusvarianter og konsekvenser for helsevesenet av mindre inngripende tiltak. Slik tenker vi ikke ellers, for eksempel når vi skal redusere ulykker i trafikken eller beskytte naturen mot inngrep eller belastninger.
Samtidig kalkuleres fordelene på en helt annen måte enn vi ellers gjør på helseområdet når vi skal prioritere medisinsk behandling for å redde liv.
– Konsekvensene blir at tiltak for å bekjempe pandemien lett blir overordnet alle andre hensyn og rettigheter, som forsamlingsfriheten, retten til familieliv og privatliv og barn og unges rett til ikke å lide overlast.»

Uten noen ekstra dokumentasjon, fortsetter innfallsmetoden «Tenk på et tiltak»
Ikke dekning for forsamlings-, kultur- og skjenkestoppen
I desember 2021 innførte regjeringa Støre ei totalpakke for hele landet. Munnbindplikt på alle offentlige kommunikasjoner og i butikker. Forsamlinger skal ikke tillates som heller ikke kulturarrangementer.  Det skal ikke drikkes en eneste dråpe alkohol på et utested fram til 14. januar 2022.
Hva veit politikerne om hva som skjer på utestedene som serverer alkohol? Tror de at folk ligger langflate over bordene og alltid blir skjenka i strid med skjenkebestemmelsene og «har seg»? Direktøren for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, er ærlig nok til å si at myndighetene ikke veit virkninga av skjenkestoppen som heller ikke andre tiltak.
Mens selskaper og møter på inntil 20 gjester i tillegg til dem som bor i leiligheten, tillates. Tenk på hvor mange smitta de 20 pluss vertskapet kan ha vært i kontakt med! Det mener altså regjeringa Støre er helt i orden. Bruken av munnbindet er ikke kontrollert av noen, som hvor lenge det er brukt og hvordan det brukes. Og hva har vært dokumentasjonen for at munnbind først ikke betyr noe, og så er viktig? Og hvorfor kan vi sitte i et lokale med mange til stede uten munnbind, men må gå med munnbind i det samme lokalet i den samme lufta?

Skjenkestopp målt opp antall døde: Ingen sammenheng
I en rapport om dødelighet av korona fra Universitetet i Oslo og «Oslo University Hospital» [Det norske navnet!] hevdes det: «Selv om det kan være vanskelig å måle dødelighet av COVID-19, er dødelighet likevel den beste indikatoren for dette formålet og bør anvendes for å vurdere nytten av tiltak.» (Utheva av OBB).

Det er de eldste som dør av korona, de er godt over 70 år. Det er ikke den aldersgruppa som fyller restaurantene. Ei heller kollektivreisene til og fra skjenkestedene, som er et tilleggsargument som brukes for å stenge restaurantene.

Dødsårsaker 2016-2020
Tabell fra FHI over dødsårsaker. 411 døde av korona i 2020.

Aftenposten skreiv 1. desember 2020: «FHI sammenligner høsten med hva som vanligvis skjer i en typisk influensaepidemi. Da får Norge normalt rundt 5 000 sykehusinnleggelser i løpet av fem–seks uker. 200 må på intensivbehandling, og omtrent 1 000 personer dør.» Per 30.12.2021 oppgir FHI at det siden 10.03.2020, på ett år og ni og en halv måned, inneholdende to vanlige influensasesonger, var til sammen innlagt 1 437 personer der en av diagnosene deres er korona. Mot 5 000 for influensa.

På en influensasesong dør det som regel pluss/minus tusen personer hvert år. Det nevnes knapt i mediene, annet enn som et problem at det er mange sjukmeldte midt på vinteren. Ingenting stenges ned. Av dødsfall der en av diagnosene er korona, har det iflg FHI til sammen dødd 1 305 på to influensasesonger. Og så stenges mye av samfunnet ned med inngripen i privat liv og næringsvirksomheter. På disse nesten to åra har det dødd 86 personer under 60 år der en av diagnosene er korona. Sjøl uten tilgang på tall for alderen på dem som dør av sesonginfluensa, er det ikke usannsynlig at det dør flere yngre av korona enn av sesonginfluensa. Det er likevel ikke nok til å forsvare nedstengingene. I mars 2020 døde det to ungdommer av influensa, hvorav den ene hadde annen infeksjon i tillegg.

Samtidig som vi alle skal død en gang, må vi legge til grunn at ethvert dødsfall bør forhindres så lenge som mulig. Men det må uansett være sammenheng mellom de samfunnstiltak som settes inn og de dødsfalla en hindrer. Sånn er det med dyre medisiner, og sånn er det med samfunnsmessig farlige tiltak vi tillater som skader både utøvere og hjelpemannskaper. Jf det Hans Petter Graver siteres på lenger opp. Det er ikke mulig å se noen rimelig akseptabel sammenheng mellom de samfunnsmessige innskrenkingene i dagliglivet, de samfunnsøkonomiske konsekvensene og det antall dødsfall de påstås å kunne forhindre. Verken i stort eller smått. Stenge ned alle restauranter i hele landet hele døgnet, eller bare stenge skjenking etter kl 22 som i Danmark.

Sjukehusa kneler ikke over langt flere innlagte av sesonginfluensa, men av færre koronainnlagte?
Innlagt intensivBegrunnelsen for hovedtiltaka er nå at sjukehusene kneler, uten at det sies hvorfor akkurat hvilke tiltak som velges og hvilken funksjon de skal ha. Merkelig at de tåler så mange influensainnlagte og ikke koronainnlagte. Den siste uka i 2021 blei det lagt inn 42 nye til intensivbehandling. Sjøl om regjeringene har redusert antall intensivplasser, også da nåværende statsminister var helseminister, er det tilstrekkelig plasser.Innlagte hele Norge

Det norske trepartssamarbeidet har dødd av korona
De norske næringslivsorganisasjonene ledes av synlige aktive samfunnsdebattanter. At bedriftene de leder stenges ned, aksepterer de, om enn litt motvillige i ord. Som NHO og Virke, som har mange sentrale ledere som er Arbeiderpartifolk. Partitilknytninga kan kanskje forklare at NHO og Virke ikke slåss for medlemsbedriftene sine. Butikkenes organisasjoner kjemper for regjeringas vedtak mot interessene til sine egne medlemmer. Bare en liten organisasjon for «middelstore og små bedrifter», SMB Norge, tidligere leda av Olav Thommessen og nå av tidligere stortingsrepresentant for Frp fra Buskerud, Jørund Rytman, har varsla «mulig søksmål».

Bedriftseierne er lojale til regjeringenes åpenbart vilkårlige vedtak, jf FHI-direktøren og tidligere helseminister Høie om at det ikke finnes kunnskap om hvilke tiltak som virker hvordan.

Samordna motstand mot regjeringa
Hvorfor åpner bare ikke restauranteierne serveringsstedene sine, gjerne med tidligere munnbindregler og tidligere skjenkestopp? Driver restauranteierne virksomhetene sine bare som en sjølbetalt hobby?

Støre har verken nok politi eller hær til å hindre en sånn sivil ulydighet. Heller ikke kan han bruke Libya-jagerflyene sine mot restaurantene rundt Stortinget.

Framheva bilde er en avskrift av en overskrift i VG 31.12.2021

Innlegget sist oppdatert
med forklaring av framheva bilde
og retta opp noe språklig  med bruk av munnbind i lokaler
02.01.2020 kl 22.47.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s