Solskjær var nær avskjed ofte. Men ett år og to uker etter at jeg la ut denne kommentaren, måtte han gå. Den legges den ut på nytt:

I forrige uke så det ut til at Solskjær skulle gå før Støre.
Så snart Solskjær taper en kamp eller to, roper den engelske pressa på avskjed. Få idrettsledere tør stå opp mot slike krav. Interessant nok blir trenerne styrt rundt som i en stollek. Den som blir avsatt som ubrukelig i én klubb, blir plutselig det frelsende håpet i en annen ny klubb. I et lengre perspektiv, er resultatet av trenerbytte: Treneren går, resultatene består.  Også fordi en ny trener skal kjøpe inn nye spillere, og selge de gamle for å tilpasse seg til «sin måte» å spille på. Innen det er ordna opp er treneren sparka. Nå henger Manchester Uniteds nåværende trener Ole Gunnar Solskjær i en tynn tråd, etter de handlingssøkende journalistenes mening. De krever inn med Pochettino som fikk sparken til fordel for Mourino som fikk sparken til fordel for Solskjær.
Hvis Pochettino overtar, hvor lenge går det før også han kreves avsatt? Så kan fotballens meglere og journalister igjen gni seg i henda, jo flere trenere og spillere som selges og kjøpes, jo høyere inntekt for dem.

Av Ove Bengt Berg.

Avskjed — ikke et økonomisk problem
Det er ikke synd på høytlønna næringslivsledere og fotballtrenere og spillere i land som Storbritannia og Tyskland. Solskjær tjener 81 millioner kroner i året, 228 000 kroner hver dag. Sjøl om det bare var halvparten av hva forgjengeren Mourino tjente. Alt da han la opp som fotballspiller, hadde Solskjær så mye penger at han ikke trengte å arbeide et sekund mer. Men alle spillere og trenere er nok også opptatt av personlig prestisje og suksess, og yter deretter. Få damer er ute etter «tapere».

Topp trenere etter Ferguson — alle sparka
Det har vært mange trenere i Manchester United, en klubb som alltid har vært stor og god. En av dem Matt Busby. Han var neppe bare god fordi han sa at hans eneste oppgave i pausen var å si «Send alltid ballen til George Best». Alex Ferguson fikk en posisjon som kanskje verdens beste fotballtrener. Etter Ferguson kom litt ukjente David Moyes, så Ryan Giggs og svært så meritterte trenere som Louis van Gaal og José Mourino. Den siste en litt upopulær trener på grunn av sin personlighet, men likevel en tilsetting som Solskjær fra Molde mente var den beste løsninga. Alle fikk de sparken. Også Solskjær?

Er Solskjær en god trener?

Engelske journalister har vært oppgitt over at norske Solskjær fra lille Molde blei trener i verdens største klubb. Han ville vært helt uaktuell i Brighton, nedrykkingskandidat, skriver flere av dem.

En kjent norsk elitetrener svarte meg at han ikke kunne forstå at Solskjær var en god trener, og derfor heller ikke på noen måte at han kunne få en slik trenerjobb. Likevel håpte han det beste for Solskjær, og mente at det ville bli et løft for norsk trenerstand og norsk fotball om Solskjær lykkes.

Nostalgisk glede med klubbpatriotisme…
Fotball er dessverre styrt av økonomi og fortjeneste. Grunnlaget for denne økonomien er illusjonen om at den ene bedriften er noe annet og bedre enn en annen bedrift i den samme bransjen. Fotballentusiasmen for «sin» klubb er som en religion, bygd på en illusjon om livslykke for en del av livet; for noen hele livet. En gammel negativ karakteristikk er «å bytte klubb like ofte en bytter skjorte». Den uttrykker det positive ved å holde seg til sin egen klubb, og at klubbskifter er noe negativt. Solskjær nekta som spiller å bli solgt til Tottenham, for United var «hans klubb». Alt hans trenerliv har vært med sikte på å overta managerjobben i den klubben. Han blei mottatt i United nærmest som Jesus´ tilbakekomst. Han hadde også suksess i de første kampene og det blei for mange nærmest en åpenbaring.

I Norge drives fotballinteressen også av patriotisme, av oppbygd «identitet». Likevel er det sjelden at en norsk klubb har mer enn to spillere fra stedet hvor klubben har sin hjemmebane. Ikke i utlandet heller.

…og norsk patriotisme
At en nordmann skal bli leder for verdens mest kjente klubb — i fotball der idrettsnasjonen Norge er blant verdens dårligste — er oppmuntrende for dem i Norge som fortsatt har litt nasjonal patriotisme. Sjøl om det er en nordmenn som ingen fler mennesker i verden noen gang har kjent navnet til.  Da synes noen at det er beklagelig med en norsk sortie for en så prestisjetung og symbolsk stilling som den verdensberømte nordmannen har.

Stolleken fortsetter?
Trenerskifter gir statistisk ingen bedring, og som også forskning.no viser: Treneren går, resultatene består. Men tilfeldigheter avgjør om det blir trenerskifter. Journalister og meklere vil ha skifte av egne økonomiske grunner.

Framhevet bilde:
Fra Old Trafford, Manchester Uniteds hjemmebane. I kamp mot Liverpool 20.10.19. Solskjær og Liverpools Klopp står på hver sin side av midtstreken. Solskjær klarte som første lag å ta poeng fra Liverpool den sesongen. På tribunen også kong Harald. Foto: OBB