Det hjalp ikke å tvinge Bibelen og kristendommen på Afrikas folk for at de skulle få et bedre liv. Heller ikke fortsettelsen av misjoneringa: Utviklingshjelpa. Det som hjelper er mye mer energi. «Energi er katalysatoren for vekst», sa Sør-Afrikas energiminister Gwede Mantashe. I Kina satsa de på energi, og Kina har i Bjørn Lomborgs ord «skutt seg ut av fattigdommen» og har økt sitt BNP per person 72 ganger. Noe som ville ha vært umulig uten fossil energi.
Organisasjonene i det humanitærpolitiske komplekset og i klimaindustrien foreslår solcellepaneler og vindturbiner ikke bare i den rike verden, men også for den fattige verden. Men solcellene gir ikke nok strøm til matlaging, og blei en fiasko i India etter en gratisgave fra Greenpeace. Heller ikke på Fiji gikk det. Afrikanerne vil heller ikke ha så svak og unyttig strøm, særlig ikke de som har prøvd solcellestrøm. Den rike verdens teknologiske tilbud avvises fordi det er lite elektrisitet til veldig dyr pris.
Vannkraft kan være en mulighet, men utgjør bare rundt 15 prosent av verdens energiproduksjon i dag og krever store mengder fossil energi til produksjon av stål og betong.
Verken et moderne samfunn eller et samfunn som skal utvikle seg ut av fattigdommen kan basere seg på annet enn mye energi, og den eneste effektive og praktiske er energien produsert av biologisk materiale, kalt fossil.
Fra den nye boka på norsk av Bjørn Lomborg, Falsk alarm, gjengis her eksempler på de uunngåelige følgene av forsøk på solcellestrøm.

Av Ove Bengt Berg

Greenpeace sin India-fiasko
Dharnai er en liten landsby i India, med drøyt 3 000 innbyggere. Greenpeace ville med «Enkel energitilgang forsyne landsbyen med solbasert «mikronett» fristilt fra det sentrale elektrisitetsnettet». Historia har Lomborg henta fra en artikkel av Gayathri Vaidyanathan i Scientific American oktober 2015.

«Greenpeace erklærte stolt at «Dharnai nektet å la seg bli fanget av fossil-industrien». Verdens medier rapporterte begeistret om «den første landsbyen i India hvor absolutt alle livets aspekter er forsynt fra sola».

Men solcellestrømmen kunne ikke gi strøm til lekselesing verken før eller etter skolen. Muligens holdt det til en lampe på kjøkkenet, men de måtte fortsatt bruke de gamle matlagingsovnene fyrt med kumøkk og ved. «Da fortsatte den innendørs luftforurensinga, og utsatte hele familien for fare.»

Greenpeace inviterte delstatsministeren til åpninga av solcellepanelet, i håp om en ekstra takk til Greenpeace. Greenpeace uten kontakt med folk, trodde innbyggerne var fornøyde med solcellestrømmen. Det var de ikke, og de skjønte betydninga av å få tv-kameraer på besøk. Derfor møtte de opp med svære plakater med krav om «ordentlig elektrisitet», ikke «falsk elektrisitet». Strøm til å drive komfyr, kjøleskap og leselys til barna.

«En uke etter disse protestene ble Dharnai koblet opp til det nasjonale el-nettet, og fikk tilgang til mer pålitelig og tilstrekkelig strøm. Innbyggerne får nå strøm fra nettet, til en tredjedel av prisen.»

Som Vaidyanathan skriver i overskriften i reportasjen sin: Kull trumfer solenergi i India.

I India viste en undersøkelse fra 2017 at solcelleenergi ikke bidrar noen steder til noe positivt for lekselesing og skolearbeid. Eller til arbeidsplasser eller utvikling generelt.

Fiji: Tre ganger så mye fossilt etter mislykka solcelle-el
Et japansk selskap ville hjelpe regjeringa på Fiji å skaffe lokalt produsert strøm til fjerntliggende småsamfunn. Statsministeren erklærte at han «ikke tvilte på at en rekke utviklingsmuligheter ville «låses opp» gjennom tilgang til en «pålitelig energikilde.» Men solcellepanelene kunne ikke gi strøm til mer enn tre kjøleskap av gangen, og det gikk hver natt tom for strøm. Seks husholdninger kjøpte derfor dieselaggregat. Forskerne som fulgte prosjektet konkluderte:

Prosjektet møtte ikke de aktuelle behova i samfunnet, og la til at landsbyen nå bruker tre ganger så mye fossilt brennstoff, sammenliknet med tida før solcelleanlegget.

Afrika: Vi vil ikke ha solcellestrøm!
Meningsmålinger i Afrika viser at folk mener solcellepaneler koster mye mer enn gevinsten de gir. Fordelen økonomisk utgjør bare 30 til 40 prosent av kostnadene. Lomborg konkluderer:

Selv om en legger til de ekstra helsegevinstene knyttet til redusert forurensing fra parafinlamper, er det sannsynlig at slike anlegg er mindre verdt for den gjennomsnittlige afrikaner, enn hva velmenende rike mennesker tillegger dem.
«I Tanzania viste en studie i husholdninger med solcellestrøm at nesten 90 prosent ønsket tilgang til det elektriske nettet.» American Economic Review 106 nr 5 2016, side 89-94.

Uviktig i utviklingsland, som i Europa
Solcellepaneler kan åpenbart brukes til mye som er nyttig. Som til å gi strøm til trafikkskilt, lade mobiltelefoner og mindre krevende el-behov. Men solcellestrøm i et moderne utvikla teknologisk samfunn med et hygienisk og praktisk hushold: bare glem det. Solenergistrøm er mest nyttig for dem som får betalt av innkrevde skattepenger for å produsere noe som ellers ikke ville bli solgt. Som subsidieringa av elbilene i Norge. Ingenting av disse tiltaka kan eksistere uten skattefinansiering.

I Europa er det nå sterkt underskudd på energi etter det tyske energiskiftet Energiwende fordi vind og sol ikke kan levere den krafta som trenges til europeiske samfunn. Samtidig som lageret av gass er svært lite. Da må norske, nesten tomme vannmagasiner tømmes enda mer for å produsere pålitelig energi. Vil nordmenn ha norskprodusert strøm i vinter, må de konkurrere med europeiske strømkunder, både om sjølve varen og på pris.

Proklamasjoner om keiserens nye klær: Bombefly går ikke på solcellstrøm eller vindkraft
Dette hjelper ikke hvor mange proklamasjoner, trusler og drømmer det kommer fra de rikeste og mektigste på konferanser, vi kan ikke i evighet unngå å oppdage at «keiseren har ikke klær». Den mest effektive energien, både med tanke på utvinning, frakt, lagring, effektivitet og pris, er fossil. Et moderne samfunn, og et rettferdig samfunn, kan ikke drives med vind- og solkraft som heller ikke med håndsveiv. Statslederne som skal erstatte rundt 80 prosent av godt fungerende energi med ikke-fungerende energi blir ikke sittende lenge.

De største stormaktene posisjonerer seg nå for større militære konfrontasjoner. Men de baserer ikke sine jager- og bombefly, ubåter, hangarskip og stridsvogner på sol- og vindenergi. Dette som et hint om å gjøre som stats- og militærlederne handler. Ikke som de sier.

Framhevet bilde er tatt av Adolfo Cj fra Pixabay