Det hevder i mange artikler og bøker, Bjørn Lomborg, en dansk debattant. Han avviser ikke at det er problematiske klimaendringer, men mener å kunne dokumentere at de er sterkt overdrevne, er nyttesløse, skader de fattigste og at verden ikke blir bedre med all den ressursbruken som de klimatiltaka som sannsynligvis blir vedtatt til helga i Glasgow.
Bjørn Lomborg kommer onsdag til Litteraturhuset i Oslo der han i regi av Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo i samarbeid med Wigestrand Forlag skal diskutere klimapanikk og klimafrykt med Bjørn H. Samset ved Cicero, Senter for klimaforskning. Wigestrand forlag presenter på møtet den norske oversettelsen av boka Falsk alarm som kom ut på engelsk i juli 2020.

Av Ove Bengt Berg

Boka er viktig foran helgas FN-møte i Glasgow for å diskutere nye skjerpa krav til tiltak mot det som hevdes å være nødvendig for å endre utviklinga av været over hele jordkloden. Alle tidligere vedtak fra de siste 25 åra før siste årtusenskifte er i praksis ikke oppfylt, og som FN Miljøprogram viste i den rapporten som blei utgitt i forrige uke: Statene følger ikke opp vedtaka. Snarere tvert imot, de beveger seg bort fra dem. Se Klimapolitikkens virkelighet: Løftene senkes i olje! Enda flere milliarder kastes vekk på en ikke-fungerende politikk, til ikke annen nytte enn for den industrien som jobber med denne politikken.

Dagens klimapolitikk har ingen effekt: Verdens ledere må velge en ny vei på toppmøtet i Glasgow.
Lomborg hadde 22. oktober i år på trykk en kronikk i Bergens Tidende Dagens klimapolitikk har ingen effekt med undertittel Verdens ledere må velge en ny vei på toppmøtet i Glasgow.  Der skriver Lomborg:

Det er 24 år siden Kyoto-avtalen ble inngått, den første store verdensdekkende avtale som lovet å redusere karbonutslippene. Siden den gang har det vært hundrevis av klimatoppmøter hvor rike land alltid har snakket varmt om grønne tiltak, men utslippene har likevel steget. Ingen statsledere er interessert i at deres befolkning må betale regningen.
…
Med alle de klimatoppmøter som har vært, og klimaløfter vi har gitt – i faktiske utslipp ser vi ikke forskjell på den verden vi lever i, og en verden uten klimatiltak etter 2005.
…
Den virkelige utfordringen ved dagens tilnærming til klima er at så lenge det er dyrt å kutte utslipp, vil ledere snakke mye og gjøre lite. I den rike delen av verden gjøres dette for å unngå å følge i den franske president Emmanuel Macrons pinlige fotspor. Han måtte gi innrømmelser til «De gule vestene» etter at han foreslo en beskjeden stigning i bensinprisen. I de fattigere deler av verden har landene langt viktigere ting å prioritere, som økonomisk vekst og å løfte befolkningen ut av fattigdom.

Interessert i en ny total nedstenging (lock-down) — denne gang for klimaet?
I et nyhetsbrev fra Lomborgs institutt 23. oktober i år skrives det:

Til tross for politikernes snakk om «netto null»-utslipp, vil verden fortsette å storforbruke fossilt drivstoff i overskuelig fremtid. I 2019 kom 81 prosent av verdens energi fra fossilt brensel. Lomborg viser i Wall Street Journal at innen 2040 – hvis alle nasjoner holder dagens klimaløfter – vil verden fortsatt få 73 prosent av energien sin fra fossilt brensel.
Å kutte fossilt brensel så raskt som noen miljøvernere ønsker, vil være enormt vanskelig. I 2020 tvang pandemiske nedstengninger verden til å kutte karbonutslippene betydelig. Men for å oppfylle Paris-klimaavtalen fullstendig, sier FN at de globale utslippene må synke enda lenger hvert år resten av tiåret. I 2021 vil utslippene måtte falle med mer enn det dobbelte av nedgangen forårsaket av nedstengning. Ved utgangen av 2030 måtte de ha falt med 11 ganger hva de gjorde i 2020. Det er neppe realistisk, spesielt siden utviklingsland ønsker mer energitilgang.

Hvis USA går i null utslipp resten av århundret, så vil temperaturen i år 2100 bare reduseres med 0,16 grader C sammenlikna med å fortsette som i dag.

Vanlige innbyggere  i de rike landa er overhodet ikke interessert i å betale kostnadene de (i Norge statsansatte) overklasseaktivistene for «det grønne skiftet» vil pålegge dem
Det ikke er gjort noe særlig i Norge med det grønne skiftet. Det bygges stadig flere motorveger for en stadig økende privatbilisme særlig til nytte for bilkjøring til hytteutbygging overalt i attraktiv natur for at distriktene ikke skal legges ned. Da merkes ikke det grønne skiftet som noe negativt — for dem med øvre middelklasseinntekt og høyere. Samtidig fører «det grønne skiftet» til  at strømprisene øker veldig i Norge for å bøte på problemene med det grønne skiftet i sentral-Europa. Motstanden mot det grønne skiftet vil ikke minske. Også ledende miljøpolitikere flytter ut av Oslo sentrum for å bosette seg i utkanten med lengre reiseveg. Det som miljøaktivistene ikke vil betale for, vil heller ikke de som ikke har de høye politikerlønningene til miljøpolitikerne i komunestyrer og Stortinget, eller i politikerklassen i de statsfinansierte miljøorganisasjonene.

Miljøtiltaka rammer verdens fattige

Ikke bare er de svært kostbare tiltaka virkningsløse. De rammer også verdens fattige mest. Skal de fattigste heves fra fattige forhold, og helseskadelig matoppvarming, må de få tilgang til mer energi. Som i Afrika. Og det blir ikke de europeiske miljøaktivstenes energitilbud: Vindmøller og solenergiplater. Det er altfor avansert og kostnadskrevende. Som Lomborg skriver:

Klimaforkjempere arbeider ofte for redusere veksten («nedvekst», vekstreduksjon/tilbakegang) for å bremse klimaendringene, samtidig som de argumenterer for at vi trenger en sterk klimapolitikk for å hjelpe verdens fattige med å sikre matforsyninga. I virkeligheten har vekst løfta hundrevis av millioner ut av fattigdom, slik at foreldre kan kjøpe nok mat til barna sine. Underernæring pleide å drepe 7 millioner hvert år, nå er det omtrent 2,8 millioner og innen 2050 kan det være «bare» 600 000. Det er en fantastisk historie om framskritt. Sammenlikn dette med virkninga av klimaendringer. Det vil redusere økninga av avkastninga litt. Avkastninga vil fortsatt øke, men litt langsommere. Dette vil få underernæringen til å falle litt saktere,[noe du knapt kan se satt opp i en tabell]

… Lomborg [viser] at langsommere vekst som følge av klimapolitikk er den faktiske faren for fattige menneskers levebrød. Klimaavtalen fra Paris er anslått å holde 11 millioner flere mennesker i fattigdom i 2030 enn det uten avtalen ville ha vært. Hvis klimakonferansen i Glasgow i november fører til vedtak av enda kraftigere klimatiltak, vil de som vedtar dette bidra til å heve antallet til fattigdom til mer enn 80 millioner ekstra mennesker til fattigdom innen 2030, noe som uunngåelig vil føre til enda flere dødsfall som følge av underernæring.

*Overskrift fra Bergens Tidende 22.10.2021

All oversetting og utheving i sitatene: Politikus

Framheva bilde: Foto: OBB