Gjerdrum-raset: MDGs straksmelding om årsaken var faktisk helt feil. Hvorfor kunne de ikke vente? Fordi deres andre krisealarmer heller ikke stemmer?

 

FA7F2CEB-8DC2-4CA8-A71D-FB190653B192_1_201_a
Ekspertutvalget har en annen forklaring enn Trædal og Hermstad, etter konkrete månedslange undersaøkelser. Bilde av overskrift i Aftenposten.

Nå er konklusjonen fra Gjerdrumutvalget, leda av SVeren Inge Ryan, klar. Det MDG-toppene Eivind Trædal og Arild Hermstad med støtte av statsminister Erna Solberg få timer etter raset fortalte oss var årsaken, var faktisk helt feil. Trædal skreiv på Facebook-sida si om årsaken: «…i tråd med advarslene om et stadig varmere, våtere og villere vær, med påfølgende økt risiko for skred og ras i årene framover.» Hermstad hadde en liknende Facebook-forklaring. Utvalget sier, sitert fra Aftenposten om årsaken til katastrofen: «…manglende sikring av en bekk sør for boligfeltet.» Det var ikke regnet som utløste kvikkleireskredet. Det kunne like godt skjedd da det tidligere også var mye nedbør, fordi «erosjonen over mange år hadde svekket stabiliteten». Og: Tror noen at det aldri vil regne mer?
Hvorfor var det så viktig for Trædal, Hermstad og Solberg å gå ut og gi været som følge av påståtte klimaendringer skylda, nærmest samtidig med raset? Hvorfor kunne de ikke vente? De må åpenbart ha følt et umiddelbart et behov for å få satt kampsaka si på dagsorden. Når de ikke kunne vente og unnlate å bruke raset med de mange dødsfallene som eksempel på at deres katastrofepolitikk, har de egentlig en så god sak da? Er Gjerdrum det eneste tilfellet de tar feil om?

Av Ove Bengt Berg

Utvalget tilbakeviser Trædal, Hermstad og Solberg
Utvalget sier at skredet ble utløst av en vår høst med mye nedbør. Aftenposten skriver:

«Men nedbøren i seg selv forklarer likevel ikke at skredet gikk, sier utvalget samtidig. I følge Ryan kunne skredet like gjerne kommet i år 2000, da det var lignende forhold og enda mer nedbør. At skredet ble utløst i 2020 og ikke 20 år tidligere, forklarer utvalget med at erosjonen over mange år hadde svekket stabiliteten.»

Dette er jo pinlig for Trædal og Hermstad. Og det blir ikke noe mindre pinlig og feil om Trædal kaller utvalget for noen «Rasshøl», som han sier om dem han er uenig med.

Hadde Trædal og Hermstad hatt det minste kjennskap til geologi og leire, kvikkleire og historia om leirras og jordras i Norges historie århundrer tilbake, hadde de hatt vett til å vente med sin uriktige analyse. Men de uttalte seg som de hadde kunnskap og vett til. De misbrukte noens tragiske død til å bruke dem som eksempler på sin egen teoris fortreffelighet. Ekspertutvalget brukte mange måneder på å finne årsaken. Trædal og Hermstad trengte bare timer — til å ta feil. Faktisk helt feil. For det var politikere og byplanleggere — som de sjøl er — som forsømte seg. De brøy seg ikke om advarslene og ville ikke undersøke mulig rasfare. Som kunne vært unngått av norsk handling av myndighetene. Raset hadde ikke noe med at Kina, India, Russland og USA slapp ut for mye CO2.

Kommer de til å trekke tilbake den uriktige påstanden? Nei, de kommer til å si at det blir bare mer regn fordi det blir varmere med mer sol (Ja, faktisk!), og flere kvikkleireras som følge av dette regnet. De underslår at det har vært regn i Norge før i tida også, som på Gjerdrum. Og at kvikkleireras har svært lite med nedbør å gjøre. 

Kvikkleire-ekspertene tilbakeviste straks påstanden fra Trædal, Hermstad og klimaeksperten Erna Solberg
Fra politikus 3. januar i år siteres:

kvikkleireskred er den typen skred som statistisk sett har minst direkte kopling til klimaendringer, sier seniorgeolog Anders Solheim ved Norges Geotekniske Institutt. Leirras er noe som alltid har skjedd i Norge, i tusener av år. I 1345 tok et sand- og grusras i Trøndelag livet av 500 personer. I 1893 omkom 116 personer i et leirras i Verdal. I de siste tusen åra var det ikke er så mye CO2 i atmosfæren som nå. Der det skadelige og klimapåvirkende nivået regnes fra nivået i 1950.
Dessuten: Klimaet i Norge blir ikke bestemt av utslipp av CO2 i Norge. Klimaendringer dreier seg om endringer i hele verden, og gjentas det i det uendelige. Norges bidrag til verdens CO2-utslipp er på 0,3 prosent, tre promille. Så hva vi gjør i Norge er fullstendig uvesentlig.

Pensjonert geolog Egil Finnerud skriver i Nettavisen: «Så et lite hjertesukk …. Ikke mas om kvikkleireskredvarsling i forbindelse med store nedbørsmengder, eller trekk frem «våtere og villere klima» igjen, det har lite med kvikkleire å gjøre.» Sivilingeniør Odd Gregersen i NGI sier til VG 21.12.06: «Saltet er limet som holder leira sammen. Når saltet vaskes ut av leiren blir grunnen ustabil, og da kan skred inntreffe. Men dette skjer ikke over natta, understreker ingeniøren». 

Gjerdrumutvalget bekrefter disse uttalelsene. 

Hermstad skal vurdere MDGs valgkamp
MDG var det partiet som klarest tapte valgkampen, etter å ha fått en drømmedagsorden og med meningsmålinger som viste stor oppslutning. Hvorfor MDG tapte så mye, skal Hermstad lede et utvalg for å finne ut av. Det er vel særlig den typiske norske ydmykheten som MDG-representantene framstod med, som vil bli framheva i den oppsummeringa? At de alle skulle være mye tøffere og aggressive? Og bli flinkere til å komme med mer dokumentasjon på at indere, kinesere, russere og amerikanere med sin levemåte er skyld i enda flere naturulykker i Norge? For været i Norge blir jo ikke bestemt av hva vi nordmenn gjør, men av hva alle andre innbyggere i verden gjør. Trafikkulykkene, skyldes de også  må da skyldes den øvrige verdens befolknings utslipp? Vulkanutbrudd, de er vel menneskeskapte de og?

MDG kraftig tilbake på Ensjø i Oslo der de ikke bygger parker vedtatt i 2007, og blir passert av Rødt
Ellers er det grunn til å merke seg at i Oslo, der MDG sitter i byrådet og har ansvar for miljøpolitikken, der gikk MDG kraftig tilbake fra kommunevalget i 2017. MDG gikk så mye tilbake i bydelen Ensjø, at Rødt gikk forbi dem i oppslutning ved stortingsvalget. I denne bydelen har MDGs byrådets politiske ansvar for å bygge parker vedtatt i 2007, men som en av Askers rikeste menn ikke vil. MDG er helt maktesløse med denne oppgaven, og har ikke fått til ett eneste grasstrå på seks år. Det er sikkert en blanding av både manglende vilje og manglende politiske evne. Det er nok vanskelig for flere av dem å forstå at å ha et politisk myndighetsverv er noe annet enn å snakke i en mikrofon og se inn i et kamera. Hermstad sjøl har vært en byråd i Oslo og som ikke klarer å gjøre noe med at en bedrift har privatisert et offentlig torg, et fortau, til privat parkeringsplass. Om det ikke er noen direkte sammenheng mellom MDGs tilbakegang og den udugeligheten de viser med de manglende parkene og fortausparkeringa, bekrefter denne handlingslammelsen at velgerne gjør rett i å vende seg bort fra MDG, og ikke stemme på dem lenger. 

 

Tillegg:
Norsk rashistorie, fra Wikipedia. Hvordan kunne disse rasene oppstå uten klimagassutslipp?

Ras før 1702-1801

Ras 1801-1928

1901 – 1960

1961 – 2000[rediger | rediger kilde]

  • 1961: Steinskredet på Eide i Eide, 1 omkom.
  • 1962: Leirras på Hoven i Stjørdal, 1 omkom.[64]
  • 1965: Steinskredet ved Kallvatnet i Rana, 1 omkom.
  • 1967: Leirraset i NordbyTrøgstad, 4 omkom.
  • 1967: På Handnesøy omkommer to mennesker da et snøras feier fire hus på sjøen.[65]
  • 1968: Snøras på Rise ved Sæbø i Ørsta, 3 omkom.[23]
  • 1969: Snøskred i Skardalen, VangsliaOppdal, 7 skiløpere omkom.[66]
  • 1970: Steinskredet i Steinfjellet i Namsskogan, 1 omkom.
  • 1972: To snøras på Molaupen i Hjørundfjorden, 7 omkom.[67]
  • 1975: Steinskredet i Levanger i Levanger, flere omkom.
  • 1975: Jordskredet i Store Lerresfjord i Alta, 3 omkom.
  • 1976: Leirskred i tunnel mellom Norsjø og Rafnes i Bamble, 1 omkom.
  • 1978: Steinspranget ved Gilja i Gjesdal, 1 omkom.
  • 1978: Leirraset i RissaRissa, 1 omkom.
  • 1978: Jordskredet på Råke i Solund, 1 omkom.
  • 1979: Steinskredet ved Koppervikdalen pukkverk i Drammen, 1 omkom.
  • 1979: Jordskredet på Vangsnes i Årdal, 1 omkom.
  • 1979: Snøskred ved Engeseti Ørsta, 3 omkom, anslått 1 million m³ snø.[68][a]
  • 1980: Snøskred i Sirdalsfjellene, 5 skoleelever omkom.[69]
  • 1980: Steinspranget i Revsnesveien i Lærdal, 1 omkom.
  • 1980: Steinspranget i Rødsand Gruber i Nesset, 1 omkom.
  • 1981: Sørpeskredet i Sjånesheia , Rana, 5 omkom.
  • 1981: Steinsprang i Sirdal, 1 omkom.
  • 1981: Jordskred på Skei Surnadal, 2 omkom.
  • 1982: Steinskredet på Roteneset i Førde, 4 omkom.
  • 1982: Snøras i Vå i Vinje, 1 omkom.
  • 1983: Steinskredet på Lervik i Kvinesdal, 1 omkom.
  • 1984: Steinskredet i Vornesfjellet i Øksnes, 1 omkom.
  • 1984: Steinskredet ved Sildvika i Sørreisa, 1 omkom.
  • 1985: Steinskredet ved Bybergtunnelen i Vågå, 2 omkom.
  • 1986: Snøskredet i VassdalenBjerkvik, 16 omkom.
  • 1987: Snøskredet på Sørvær i Hasvik, 1 omkom.
  • 1988: Jordskredet i Orkdal, 1 omkom.
  • 1988: Leirskredet ved Bergeneset i Balsfjord, 2 omkom.
  • 1989: Leirskredet på HovinMelhus, 1 omkom.
  • 1989: Steinskred på E136 ved Innfjorden, 22. november, 1 omkom.
  • 1991: Steinspranget i Eidsdal i Norddal, 1 omkom.
  • 1993: Steinspranget i Torsken, 1 omkom.
  • 1994: Steinspranget i Revsnesveien i Lærdal, 1 omkom.
  • 1996: Leirskredet i Finneidfjord, 4 omkom.
  • 1997: Steinskredet ved Hamresanden i Kristiansand, 1 omkom.
  • 1998: Steinskred ved Støylsneset i Jølster, 1 omkom.

Etter 2000

Ventet ras[rediger | rediger kilde]

Framhevet bilde: Overskrift i Aftenpostens e-avis 29.09.2021.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s