Hans Husum om Vestens kriger: Det går pokker så fint!

Angrepskrigene som den i Afghanistan er ikke en «fiasko», mener Hans Husum. For det går «pokker så fint», mener han. Når problemet er å slå ned, erobre og ødelegge andre stater. Hans Husum har følgende kommentar til en tidligere artikkel i Dag og Tid på trykk i ukas utgave, og er gjengitt her med hans tillatelse. 

Hans Husum:
Morten Strøksnes skriver godt om felttoga i Afghanistan og Midtøsten (Dag og Tid 27. august). «Ein varsla fiasko», kaller han det og viser til krigsherrenes retorikk om nasjonsbygging og forsvar av menneskerettigheter ­– fra Stoltenberg og Barth Eide til Børge Brende og Bakke Jensen. Ja visst var korstoget i Afghanistan ­– og Irak og Libya – en fiasko, forutsatt at Natos apostler er truverdige når de sier de ville skape fred og demokrati «der ute».

Krigens uutholdelige letthet
Bokforside, Cappelen Damm 2019

Morten Strøksnes, det finnes to slags beskrivelser av virkeligheta: Den offentlige fortellinga som skal vise en pen fasade, der kan du sitere markedsførerne av norsk påstått humanisme. Men det finnes også ei skjult fortelling, om skiten folk helst ikke skal se. Ingen henger opp det skitne sengetøyet på framsida av huset, det henger vi i bakgården – det skjulte regnskapet over faktiske hendelser. Vi bør legge fakta i bånn når diagnosen «fiasko» eller «suksess» skal stilles.

«War is a very ugly affair », sa U.S.Army-general Meyers til journalistene i Irak i 2003. Og i den skjulte fortellinga, i Meyers si virkelighet, ser vi det samme skitne mønsteret i land etter land ­– i Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Sudan, Somalia og resten av Sahel: Legg dem i grus, og stikk av når kaos er etablert.

Hvis vi skal lære noe av tjue år i Afghanistan, bør vi lytte til generalen, det er de skjulte fortellingene som gir mening. Det er jo høyst usannsynlig at verdens mest sofistikerte krigsmaskin med den beste etterretning og veiledning fra statsvitenskapelig toppekspertise med overlegg går på den eine fiaskoen etter den andre ­– uten å endre kurs.

Når vi legger de offentlige fortellingene til side og leser mønstre, ser vi et kolonialt vestlig regime med ett hovedmål, å lage «failed states », få dem i kne. Drømmen til Sukarno og Nehru fra Bandung 1955 ­­– drømmen om ei alliansefri bevegelse av sjølstendige stater som blir behandla med likeverd og respekt ­– skal knuses igjen og igjen. Hvis general Meyers har rett, og den offentlige politiske fortellinga ikke er sannferdig, da henger det godt på greip at vi nå er på vei til Mali, Afrikas episenter for uran og sjeldne jordmetaller. Og det er ikke tuaregene som har invitert oss. «Fiasko»? Neppe. Det ser ut til å gå pokkers fint.

Hans Husum er
Afghanistan-veteran.

Framhevet bilde: Foto av Defence-Imagery fra Pixabay 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s