Det er mye snakk om sperregrensa for utjamningsmandat på fire prosent. Den hjelper lite mot hovedregelen. Det er vanskeligere for et mindre parti å få ett mandat enn for et større parti å få et femte. Utjamningsordninga hjelper bare de største partiene blant de minste. Ved forrige stortingsvalg fikk de mest USA-lojale partiene 11 flere mandater enn deres oppslutning blant velgerne tilsa.
Det er ikke noe vanskelig å lage en demokratisk valgordning som gir en forsamling som representerer alle innbyggernes meninger. Men Arbeiderpartiet og Høyre og flere mener at de rett til å overstyre folkets mening og i stedet ta stemmene fra dem som er uenig med dem til seg sjøl. Det er valgmanipulering som de samme partiene, etter «tips» fra USA, kritiserer mange andre stater for.
Det finnes ingen grunn til at Arbeiderpartiet og Høyre
skal få flere mandater med stemmer tatt fra velgerne til MDG og Rødt.
Ordninga avviker sterkt fra prinsippet om demokratiske valg.
Det er manipulering av avgitte stemmer.
Av Ove Bengt Berg
Utregningsmåten gjør det vanskeligere å få ett mandat enn å få det femte
Utenom sperregrensa for utjamningsmandater, er det en annen sperregrensene for tildeling av mandater som tildeles før det blir aktuelt å gi noen partier utjamningsmandater. Den kalles Sainte-Laguës metode. I stedet for at det totale antallet stemmer til et parti i en valgkrets legges til grunn, så blir alle partienes oppslutning i antall stemmer først delt på 1,4, så på 3, 5, 7 og så videre med ulike tall. Hvert parti sine tall fra denne delinga (divisjonen) blir satt opp i en tabell. Så fordeles alle mandatene i et fylke til partiene etter hvilket parti som får det største delingstallet, andre, tredje osv. Et parti som får 15 000 stemmer i en valgkrets, får dermed bare registert 10 714 stemmer for kamp om sitt eneste mandat (15 000 delt på 1,4 = 10 714). Blir tallet for et parti som får så mange stemmer at de kan deles på for eksempel 7, og det tallet blir større enn det ene partiets 10 714 tellende stemmer av reelt 15 000, blir partiet som fikk 15 000 uten et mandat, uten representasjon. Dette er aktuelt i Oslo nå, der Ap kan få fem mandater i stedet for at Rødt får to fordi verdien av Rødts stemmer blir redusert. I virkeligheten blir stemmene fjerna fra Rødt og andre partier i tilsvarende situasjoner.
Ordninga med utjamningsmandater blei innført i 1989. Men bare hvis et parti får 4 prosent av alle stemmene i hele landet. Hvis det partiet som fikk 15 000 bare får 3,9 prosent av alle stemmene, blir partiet helt uten et eneste mandat. Fordi særlig Arbeiderpartiet og Høyre med valgordninga vil hindre partier med andre meninger enn dem sjøl å komme inn.
Uten noen sperregrense: 0,6 prosent av stemmene gir ett mandat
Hvis hver stemme i hele landet skal telle likt, så betyr det at når et parti får 0,59 prosent av de avgitte stemmene, så oppfylles kravet til ett mandat. Når vi velgere har slike meninger og meninga er at det er folkets mening som skal bestemme hvem som skal velges, må det bli sånn. Høyre eller Arbeiderpartiet har ingen rett til å hindre andre meninger enn sine egne i å bli representert på Stortinget. Kan de ikke godta det, får Ap og Høyre heller velge seg et annet folk.
Argumentet for manipuleringa: Nødvendig styringstillegg — virker mot hensikten
Argumentet for å la partiene med flest velgere få mandater på bekostning av den oppslutninga andre partier har, er at i motsatt fall vil det bli så mange partier at det blir mulig å skaffe en regjering som kan styre «trygt». Med drøyt 40 prosent av stemmene fikk Arbeiderpartiet 50 prosent av mandatene. Det er bare å glemme nå at et parti vil få litt over 40 prosent igjen. Det har blitt styringsdyktige regjeringer likevel om ingen kommer over 30 prosent. Uansett er det velgernes valg som skal bestemme hvem som skal sitte på Stortinget. Arbeiderpartiet og Høyre skal ikke ha rett til å bestemme hvilke stemmer som skal regnes med, og hvilke stemmer som i praksis skal forkastes.
Stortingsvalget i 2017: Ubetinga USA-lojalitet fikk 11 ekstra mandater, EU-partiene fikk åtte ekstra mandater
Ved stortingsvalget i 2017 blei det avgitt 2 926 836 stemmer. Fordelt på hvert stortingsmandat tilsier det 17 319 stemmer for å få ett mandat. Det var ingen av de partiene som stilte til valg og ikke fikk et mandat, som fikk 0,59 prosent av stemmene. Pensjonistpartiet var det partiet som fikk flest stemmer av dem som ikke kom inn, og det fikk 12 855 stemmer, tilsvarende 0,4 prosent. Hadde alle visst at det var tilstrekkelig med 17 319 stemmer for å bli valgt inn, ville nok muligheten økt for at noen av disse partiene med under en prosent oppslutning hadde fått flere stemmer. Ikke noe ville vært galt i det når det er det velgerne mener.
Med folkets valg, 17 319 stemmer per mandat, skulle Ap hatt 46 mandater, men fikk 49. Høyre skulle hatt 42 men fikk 45, Frp fikk 27 i stedet for 26 og Venstre og KrF fikk ett ekstramandat hver. SV fikk ett mandat mer enn velgeroppslutninga tilsa, og Senterpartiet to ekstra.
Dette betyr at partiene som støtter USAs internasjonale politikk med kriger og dødelige sanksjoner mot andre stater, fikk hele 11 ekstra stortingsmandater (12 hvis SV regnes med). Partiene som støtter fullt opp om EU-kommisjonens økonomiske politikk med kriger og dødelige sanksjoner, fikk åtte ekstra stortingsmandater sammenlikna med deres oppslutning.
Samtidig fikk MDG bare ett mandat med 94 788 stemmer. Etter velgernes mening skulle MDG derfor hatt fem mandater. Rødt fikk 70 522 stemmer og skulle hatt fire mandater, hadde valgordninga hatt som formål å avspeile velgernes mening.
Det finnes ingen grunn til at Arbeiderpartiet og Høyre
skal få flere mandater med stemmer tatt fra velgerne til MDG og Rødt.
Ordninga avviker sterkt fra prinsippet om demokratiske valg.
Det er manipulering av avgitte stemmer.
Framhevet bilde: Foto: Stortinget.
Oppdatert 13.09.21 kl 08.46:
Overskriften endra fra tidligere «To sperregrenser: Ap og Høyre fikk stemmene til MDG og Rødt.»
Mindre tekstjusteringer 13.09 kl 09.05.
