Katastrofe- og dommedagsvarslene blei verre enn jeg forestilte meg. Det kom fra en samla medieindustri og nesten alle politikerne. 9. august 2021 følte jeg meg satt tilbake den politisk mest maktesløse dagen jeg tidligere har opplevd i mitt liv: 25. september 1972. Da dundra det i alle kanaler, på alle busser, trikker og tog: Stem ja til EU, ellers blir Norge et fattig land!

På 1970 og -80-tallet hadde vi ti år på oss, men merkelig nok lever vi ennå.
MDG-lederne truer oss med sin personlige redsel, og Rasmus Hansson gjør statsministeren vår personlig ansvarlig for været i hele verden.
Men alle dagens flommer og skogbranner skyldes i liten grad miljøet, det er også blitt færre av dem og skadene særlig i antall død, har blitt mindre.

 

Av Ove Bengt Berg

Flommen i Tyskland
Flommen i Tyskland som blei brukt som eksempel på alt det kommende ekstremværet, den kommende dommedag, men vannstanden nå var lavere enn flommen der i 1804 og 1910. Et moderne problem er at byene er bygd slik at vann ikke naturlig kan dreneres. Viktigst ved flommen nå, var at det systemet som var bygd for varsling, ikke fungerte. Trass i at det etter en dødelig flod i 2002 hadde ført til at det skulle bygges et alarmsystem, men det fungerte ikke. Myndighetene lot også en stor demning stå full av vann når det var varsla ekstra mye nedbør. Nærmest en planlagt katastrofe som noen burde straffes for. Kommer det mye regn om våren samtidig med issmelting fra Jotunheimen, senker vi vannstanden i Mjøsa. Men både for politikere og media passa det bra å gi CO₂-mengden i lufta ansvaret for flommen i Tyskland, også for forbundskansler Merkel.

«Aldri har færre omkommet i naturkatastrofer»
Bjart Holtsmark, forsker i Statistisk sentralbyrå, hadde 09.10.2019 en kronikk i Aftenposten med denne overskriften. Han skreiv der:

«Spørsmålet om i hvilken grad slike naturkatastrofer er et resultat av menneskeskapte klimaendringer er ikke tema for denne artikkelen. Men fokuset på denne typen hendelser kan gi oss inntrykk av at flere i dag enn tidligere omkommer i værrelaterte naturkatastrofer. Spørsmålet om det er korrekt eller ikke skal jeg belyse med tilgjengelig historisk statistikk.»

Og så la han fram disse statistikkene. Tabellene trenger ingen kommentarer:

Synkende antall skogbranner i hele verden
Det brenner mindre nå enn før. Skogbrannenes omfang er sterkt overdrivi.

Hittil i år er året 2021 det fjerde laveste året med skogbranner på 11 år. «Arealet som brant i 2020 var bare 11 % av det arealet som brant på begynnelsen av 1900-tallet. I motsetning til klimaklisjeene, så har brent areal i hele verden blitt redusert siden 1900 og fortsetter å falle.» Dette skreiv Bjørn Lomborg i Wall Street Journal 6. august i år. [Oversatt OBB]Det er også sannsynlig at det blir færre branner. Med mer CO₂ i lufta blir det mer CO₂-gjødsling og dermed fuktigere jordsmonn, raskere vekst av trærne og færre skogbranner.

Mindre ekstremvær i Norge

Det er også mindre ekstremvær i Norge siden vi begynte med registrering av ekstremvær i 1992. Skadene er størst når det bygges der det ble advart om å ikke bygge, og vannet hindres naturlig drenering.

Klimaviterne — spåkjerringer er mer til å stole på
Det blei ikke noe kollaps etter ti år i 1972, heller ikke ti år etter 1989, sommerisen i Arktis som 300 forskere påstod skulle forsvinne i 2015 ikke har forsvunnet og isbreen på toppen av Kilimanjaro som Al Gore fikk Nobelprisen — i fred — for i 2006 å spå skulle være borte innen 2010, er der fortsatt. Og havet skulle stige med 6 meter «innen nær framtid» sa Gore, mens det hittil har stigi med 2 mm i året, dvs 20 cm til 2100. NASA peker på at havet har sunket. Den som roper om hjelp i ett sett, ulv!, ulv!, ulv!, blir til slutt ikke trodd på, lærte vi som barn. Hvorfor tror noen fortsatt på disse feilslåtte spådommene?

Hvor viktig er argumentet «Jeg er redd»?
Leder i MDG Une Bastholm og avsatt byråd i Oslo, Lan Marie Berg, argumenterer i tillegg til anklagen om statsministerens personlige ansvar, med sin egen redsel. Hvorfor hører personlig redsel med som et argument i et offentlig ordskifte? Hvorfor skaffer de seg ikke heller en psykolog og lar offentligheten diskutere politikk uten at det skal måtte dreie seg om disse to ledernes personlige problemer? Eller håper de å bruke sin egen redsel til å påføre oss skyld og skam? 
Hva sier det om den offentlige samtalen når framtredende politikere tror at deres personlige redsel er et argument som skal føre til omfattende strukturendring i samfunnet? Og når journalister jubler for slike «argumenter»?

Moral og straff
Rasmus Hansson har gått enda videre og gitt Erna Solberg personlig skylda for det påståtte ekstremværet i hele verden. For det første har Norge en av de beste klimaplanene i verden, Klimakur 2030. En ganske tøff kur. Hvordan mener Hansson at en norsk statsminister skal få makt til å vedta alle de tiltaka i enhver stat som han mener er nødvendig? I Kina, eller USA, for eksempel. Er det mulig på andre måter enn militært?

Liv og lære: Hvorfor bor Trædal, Hansson og Berg i utkanten i småhus?
Mens Hansson gir statsminister Solberg skylda for alt det været i hele verden han ikke liker, så bor han sjøl langt ute i en skog i Bærumsmarka og har en gammel dieselbil. MDGs byutviklingspolitiker Eivind Trædal og den avsatte Berg bor også begge langt fra høyblokkene i Oslo sentrum uten parker. I strid med MDGs program for samfunnet. Med hvilken rett er de i stand til «å kaste den første stein» og fordømme andre?

Kan trusselskrikene om ulv-ulv-ulv virke mot sin hensikt?

Kjell-Magne Rystad mener alle disse overdrivelsene og den enorme samkjørte mediestormen kan virke mot sin hensikt. Det er en stor fordel for nordmenn og andre om Rystad får rett.

Framhevet artikkelutdrag: 300 forskeres sine spådommer i 2008, for 2015. Adresseavisen 08.12.2008

Avsnittet «Aldri har færre omkommet i naturkatastrofer» er lagt til 12.08.2021.