Økende handels-ubalanse: Norge eksporterer mye mindre til EU enn vi importerer fra EU

Dette innlegget er henta fra nettavisen til Drammen Nei til EU. Det tar for seg helt grunnleggende informasjon om EØS-avtalen når det gjelder arbeidsplasser og økonomi. Innlegget er skrivi av Jan Christensen, leder av Drammen Nei til EU.

Etter stortingsvalget vil det trolig bli mer fokus på EU/EØS.
En grunn er at EU/EØS-motstanderne kan  utgjøre det parlamentariske flertallet bak en ny rødgrønn regjering. På ulike områder vil de sette EØS på dagsorden og utfordre EØS-avtalen. Den folkelige interessen for avtalen vil øke. Dette vil tjene både motstandskampen og demokratiet.

Ei sånn utvikling er frykta av tilhengerne. Fram til valget vil ja-sida derfor ty til løgner og skitne triks, og attpåtil få full mediadekning både i NRK og landets største aviser.
For dem er det viktig at Nei til EU/EØS-partiene ikke kommer i regjeringsposisjon.
De har mektige støttespillere og mange rike «onkler». Stein Erik Hagen, milliardær på høye matvarepriser, er en av dem. Han pøser millionstøtte inn i ja-partiene, men har verken råd til å betale formuesskatt eller arveavgift.

Færre arbeidsplasser uten EØS-avtalen?
Sentralt i EU/EØS
-debatten står arbeidsplasser. Vil vi få større arbeidsledighet gjennom å si opp EØS-avtalen?
Foran folkeavstemninga i 1994 ble det fra industrihold og fra EU-tilhengerne, hevdet at en nei seier ville bety 100.000 tapte arbeidsplasser.
Da nei-sida vant og sannheten kom for en dag, var det omvendt: Sysselsettinga økte!
I den grad arbeidslivet vil bli endret, er det snarere gjennom mindre avhengighet av utenlandsk arbeidskraft og flere norske arbeidsledige i jobb.
For de fleste vil dette være en ubetinget fordel.

Mindre eksport uten EØS-avtalen

Fra NtE
Fra Nei til EU

De som ser EØS-avtalen som garantist for vår eksportnæring, har lite å frykte ved en EØS- oppsigelse.
For tre år siden gikk 2/3 av vår eksport til EU-landene, i dag er denne eksporten redusert til ca halvparten.
Allikevel importerer vi stadig mer fra EU. Handels-ubalansen er økende.
EU-landene profiterer langt mer på handel med oss enn vi gjør på handel med dem.
Med EØS-avtalen har vi gitt dem bukta i begge ender. [Se Nei til EU-rapport og rapport fra Menon Economics, merknad fra politikus.no]

Hvordan vil et Norge uten EØS-avtalen se ut?
Om vi konsentrerer oss om det handelsmessige, virker det som EØS-avtalen har vært ei sovepute for norsk industri. Analyseselskapet Menon Economics har bl.a. funnet ut at norsk næringsliv ligger på jumboplass blant vestlige land når det gjelder å ekspandere til nye markeder.

Norge har handelsavtaler med under tredjeparten av verdens land. I spesielt to land har vi stort potensiale:
– Kina. Mens vanlige folk i «vesten» får sin levestandard og kjøpekraft forverret, har Kina siden årtusenskiftet løftet hundrevis av millioner opp fra fattigdom. Med et innbyggertall på tre ganger så mange som i EU, og nye ambisiøse handelsveier gjennom det såkalte «Belt and Road», kan Norges samhandel med Kina økes betraktelig. I dag importerer vi mer fra Kina enn vi selger til Kina, dvs. at mulighetene for økt norsk eksport er store.
– Russland. Norge og Russland har felles grense i nord. I sin tid var Pomorhandelen viktig både i utviklinga av nordområdene i Russland og Norge. Også her er det stor ubalanse i handelen og tilsvarende muligheter. Russerne eksporterer fem ganger mer til Norge enn vi selger til dem.

Hvordan utnytter så Norge sitt potensiale i disse nye markeder?
Ikke minst takket være vår tilknytning til EU og NATO, dilter den norske regjering etter «vesten» i dobbeltmoral og handels-restriksjoner. Vi blander oss inn i «utenfor-landenes» interne forhold, bruker ethvert påskudd til å kritisere og anklage, og lukker øynene når tilsvarende skjer i «den frie verden».
Sånt skaper avstand og mistro, ikke handel og utvikling.

– Norge har store eksportmuligheter utafor EØS-avtalen og utafor EUs «indre marked». Gjennom å si opp EØS-avtalen kan vi gjenvinne vår nasjonale sjølstendighet og utvikle handel på like vilkår med land i og utafor Europa. Til flere land vi har balanserte handelsforbindelser med, til mindre sårbare blir vi.
Målet må være handel som alle parter tjener på, win-win.
For Europas gamle kolonimakter, som ivrer etter ny dominans gjennom EU/EØS, vil sånn handel være nok et skudd for baugen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s