Dette innlegget er henta fra nettavisen til Drammen Nei til EU. Det tar for seg helt grunnleggende informasjon om EØS-avtalen når det gjelder arbeidsplasser og økonomi. Innlegget er skrivi av Jan Christensen, leder av Drammen Nei til EU.

Etter stortingsvalget vil det trolig bli mer fokus på EU/EØS.
En grunn er at EU/EØS-motstanderne kan  utgjøre det parlamentariske flertallet bak en ny rødgrønn regjering. På ulike områder vil de sette EØS på dagsorden og utfordre EØS-avtalen. Den folkelige interessen for avtalen vil øke. Dette vil tjene både motstandskampen og demokratiet.

Ei sånn utvikling er frykta av tilhengerne. Fram til valget vil ja-sida derfor ty til løgner og skitne triks, og attpåtil få full mediadekning både i NRK og landets største aviser.
For dem er det viktig at Nei til EU/EØS-partiene ikke kommer i regjeringsposisjon.
De har mektige støttespillere og mange rike «onkler». Stein Erik Hagen, milliardær på høye matvarepriser, er en av dem. Han pøser millionstøtte inn i ja-partiene, men har verken råd til å betale formuesskatt eller arveavgift.

Færre arbeidsplasser uten EØS-avtalen?
Sentralt i EU/EØS-debatten står arbeidsplasser. Vil vi få større arbeidsledighet gjennom å si opp EØS-avtalen?
Foran folkeavstemninga i 1994 ble det fra industrihold og fra EU-tilhengerne, hevdet at en nei seier ville bety 100.000 tapte arbeidsplasser.
Da nei-sida vant og sannheten kom for en dag, var det omvendt: Sysselsettinga økte!
I den grad arbeidslivet vil bli endret, er det snarere gjennom mindre avhengighet av utenlandsk arbeidskraft og flere norske arbeidsledige i jobb.
For de fleste vil dette være en ubetinget fordel.

Mindre eksport uten EØS-avtalen

De som ser EØS-avtalen som garantist for vår eksportnæring, har lite å frykte ved en EØS- oppsigelse.
For tre år siden gikk 2/3 av vår eksport til EU-landene, i dag er denne eksporten redusert til ca halvparten.
Allikevel importerer vi stadig mer fra EU. Handels-ubalansen er økende.
EU-landene profiterer langt mer på handel med oss enn vi gjør på handel med dem.
Med EØS-avtalen har vi gitt dem bukta i begge ender. [Se Nei til EU-rapport og rapport fra Menon Economics, merknad fra politikus.no]

Hvordan vil et Norge uten EØS-avtalen se ut?
Om vi konsentrerer oss om det handelsmessige, virker det som EØS-avtalen har vært ei sovepute for norsk industri. Analyseselskapet Menon Economics har bl.a. funnet ut at norsk næringsliv ligger på jumboplass blant vestlige land når det gjelder å ekspandere til nye markeder.

Norge har handelsavtaler med under tredjeparten av verdens land. I spesielt to land har vi stort potensiale:
– Kina. Mens vanlige folk i «vesten» får sin levestandard og kjøpekraft forverret, har Kina siden årtusenskiftet løftet hundrevis av millioner opp fra fattigdom. Med et innbyggertall på tre ganger så mange som i EU, og nye ambisiøse handelsveier gjennom det såkalte «Belt and Road», kan Norges samhandel med Kina økes betraktelig. I dag importerer vi mer fra Kina enn vi selger til Kina, dvs. at mulighetene for økt norsk eksport er store.
– Russland. Norge og Russland har felles grense i nord. I sin tid var Pomorhandelen viktig både i utviklinga av nordområdene i Russland og Norge. Også her er det stor ubalanse i handelen og tilsvarende muligheter. Russerne eksporterer fem ganger mer til Norge enn vi selger til dem.

Hvordan utnytter så Norge sitt potensiale i disse nye markeder?
Ikke minst takket være vår tilknytning til EU og NATO, dilter den norske regjering etter «vesten» i dobbeltmoral og handels-restriksjoner. Vi blander oss inn i «utenfor-landenes» interne forhold, bruker ethvert påskudd til å kritisere og anklage, og lukker øynene når tilsvarende skjer i «den frie verden».
Sånt skaper avstand og mistro, ikke handel og utvikling.

– Norge har store eksportmuligheter utafor EØS-avtalen og utafor EUs «indre marked». Gjennom å si opp EØS-avtalen kan vi gjenvinne vår nasjonale sjølstendighet og utvikle handel på like vilkår med land i og utafor Europa. Til flere land vi har balanserte handelsforbindelser med, til mindre sårbare blir vi.
Målet må være handel som alle parter tjener på, win-win.
For Europas gamle kolonimakter, som ivrer etter ny dominans gjennom EU/EØS, vil sånn handel være nok et skudd for baugen.