Som vi nå har påpekt i årevis: fra å være en anti-imperialistisk avis har statsfinansierte Klassekampen utviklet seg til å være imperialismens lojale sengekamerat, en bedfellow. Når da Bashar al-Assad har gjort et kjempevalg trekker KK den konklusjon «at Vesten trenger en ny Syria-politikk». Med andre ord: en smartere Imperialisme veiledet av de politisk korrekte i KK.(29 mai 2021)
Vi som er anti-imperialister ønsker at den heroiske Syrian Arab Army og dens allierte senker den kurdisk-amerikanske okkupasjonn av Nord-Syria som avisa har reklamert for i årevis. Vi ønsker Nato-imperialismen begravet i den syriske ørkenen og at alle sanksjoner og økonomisk krigføring opphører mot Iran, Syria, Hizballah etc. etc.
Innlegget er hentet fra Derimot
Overskriften der er:
Holdningen til Syria:
Definerer holdningen til utplyndring og krig, altså til imperialismen.
Legg nå merke til det: Klassekampen lager ikke noe nummer av at USA har militært okkupert det nordlige Norge. Ingen stands, ingen folkelig mobilisering, ingen USA ut av Norge, absolutt ingenting. Dette er nøyaktig det samme som avisas Kurderpolitikk: oljeplyndringen i kompaniskap med USA er demokratifremmende. Flotte saker.
På 80-tallet var det syriske intellektuelle som laget Manifester for landets demokratisering. Ingen tvil om at de hadde rett i det meste. Men det Vesten tok tak i var å bygge opp syrisk opposisjon med disse og syriske Muslim Brotherhood som er søsterorganisasjonen til Hamas.
Ubegrensete penger ble brukt for å gjøre denne opposisjonen til det egentlige Syria. Syrian National Council. Norge- selvfølgelig – anerkjente den folkerettslig som SYRIA.
Michel Kilo – nylig død – var den ledende personligheten i Opposisjonen. Hans fraksjon meldte seg tidlig ut for – som de sa – noe samarbeid med islamister er så godt som umulig. Det finnes ikke det sjofle trickset for maktvinning de ikke bruker.
Med hele Nato og det arabiske Nato på krigsstien trodde også palestinske Hamas at Muslim Brotherhood skulle ta makta i Damaskus og sendte Qassembrigaden mot Damaskus, særlig mot Yarmouk flyktningeleir. Der bedrev de borgerkrig mot andre palestinske organisasjoner som sto på den syriske Armeens side.
Iran og Hizballah har i ettertid jobbet intenst for at Hamas skulle forsones med Damaskus, men dette var stygge saker all den stund Hamas var godt mottatt på 90-tallet i Damaskus.
Som jeg ser det kan den enorme Syriakrigen sammenlignes med Spania 1936-38. Borgerkrigen i Spania utviklet seg til en interimperialistisk krig som en opptakt til andre verdenskrig.
I Syriakrigen har Klassekampen konsekvent stått på Vest-Imperialismens side. Mot seg har Nato-statene hatt militser fra Hizballah, Iran og russisk flyvåpen. Men de store byrdene har det syriske folk båret gjennom the SYRIAN ARAB ARMY. I første linje mot den vestlige verdensimperialismen.
En får lyst til å teja, som Olav H. Hauge skrev
Se også politikus.no: Demonseringa av Assad — nødvendig for krigen mot Assad
