De som er født i Pakistan og Somalia, som også andre innvandrergrupper, er overrepresentert med sjukehusinnleggelser av korona sammenlikna med sin andel i Norge. Dette bekymrer innvandringsaktivistene i Norge. Som prest Jan Helge Solbakk og tidligere SSB-forsker Lars Østby i et innlegg i Aftenposten i dag. Ikke for at innvandrerne er sjuke eller for å hjelpe innvandrerne, men for å kritisere dem som peker på dette ubehagelige faktum for dem og som anklages for å «spre frykt for minoriteter». De etterlyser mer forskning, men overser nærmest dagsaktuell forskning som entydig tilbakeviser deres ønskete forklaring: trangboddhet og smitta på jobben. Innvandrere sjøl peker på de årsakene Aftenpostens kronikører ikke vil erkjenne: kulturelle og religiøse årsaker. Den mye større andelen av sjukehusinnleggelser klarer de heller ikke å forklare med det som innvandringens og flerkulturens entusiaster ønsker seg aller mest: At det skyldes hvit strukturell rasisme.

At årsaken skyldes hvit rasisme, kan innvandringsaktivistene ikke dokumentere. Smitten som ikke skyldes trangboddhet eller deres yrker, kan også skyldes biologiske forhold som vitaminmangel og usunt kosthold. Det igjen skyldes i så fall deres aksept av kulturelle og religiøse påbud.  

Koronasmitten og koronasjukdommen hos innvandrerne er et stort politisk nederlag for de norske innvandringsentusiastene. Det er drømmen om det flerkulturelle parallellsamfunnet, som sees på som målet for det nye jordiske paradiset, som med koronaen blir avslørt som mislykka når skikkene møter koronaviruset. Kampen for det flerkulturelle samfunnet har erstatta det sosialistiske målet om like muligheter, like rettigheter og like plikter for alle.

For det er som den utvandra somalieren, innvandrer til Nederland og USA, Ayaan Hirsi Ali skriver: «I den virkelige verden fører ikke lik respekt for alle kulturer til en variert mosaikk av fargerike og stolte mennesker som i fredelig samhold opprettholder et vidunderlig mangfold av mat- og håndverkstradisjoner. Det fører til lukkede enklaver av undertrykking, kunnskapsløshet og misbruk». I den norske koronaens tilfelle: Åpenbart lukkete enklaver og kunnskapsløshet.

Av Ove Bengt Berg

 

Fakta om innleggelser av korona
Faktum er: «Blant norskfødte har om lag 43 av 100 000 vært innlagt med covid-19. Til sammenlikning har 134 av 100 000 med fødeland utenfor Norge vært innlagt.» Skriver FHI en forskningsrapport fra mars i år, og fortsetter: «Andelen av personer i gruppen som har vært innlagt med covid-19 har vært særlig høy blant dem som er født i Pakistan, Somalia, etterfulgt av Irak og Tyrkia.»

«Utenlandskfødte i snitt hadde nesten dobbelt så høy smitteforekomst som norskfødte selv når man justerte for kjønn, alder og arbeid», skriver to leger i en forskningsrapport. (Utheva av OBB)

 

Uenighet om riktigheten av å gjøre fakta kjent: Det er bare når en ikke vil løse et problem, at en vil holde fakta skjult
Det er uenighet om det er riktig å gjøre kjent fakta om hvem det er som blir sjuke. Christina Archetti, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, antyder i et leserinnlegg i Klassekampen 31.03.21 at vi er på veg mot et fascistisk samfunn ved i det hele tatt å opplyse om at det er ulik smitteutbredelse (og andel av sjukehusinnlegginger) blant dem hun omtaler som «født i landet» og «utenlandskfødte». At slike fakta kan brukes til mer treffsikre smittehindrende tiltak mot å bli sjuk, mener hun åpenbart at vi ikke skal skaffe oss.

Det er alltid en grunn til at noen vil holde fakta og tall skjult. Det er aldri for å løse et problem, men for å skjule et problem. For Archetti er det grunn til å tru at hu bekymrer seg mer av hensyn til egne meningsfeller enn av hensyn til de innvandrergruppene som trenger kunnskap for å unngå å bli smitta, sjuk og innlagt.

Archetti blir imøtegått av innvandreren fra Venezuela, Ana Maria Silva-Harper, som i jobber for innvandrere i Drammen, som sier til Aftenposten:

– Det er viktig at vi snakker om det. Når vi ikke snakker om det, vet vi ikke hva som er årsakene, og vi kan ikke sette inn riktige tiltak, sier Silva-Harper

Mens andre, som Klassekampens innvandringsentusiastiske journalist Åse Brandvold og prest og legeetikkprofessor Jan Helge Solbakk sammen med venstreorienterte flest, bruker de samme opplysningene som bekreftelse på at det nettopp er de «utenlandskfødte» som rammes av den hvite strukturelle rasismen. «Ut mot blandahvit ledelse», som overskriften i Klassekampen 18.02.21 forteller oss. Solbakk er igjen ute med samme ærend i Aftenposten i dag. 

 

Kampen for den politisk riktige forklaringa: Den sosioøkonomiske
Hva skyldes forskjellen? Prest og professor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, sier til Klassekampen 18.02.21 at han «tror» at ikke bare innleggelsene, men at de økte dødsfallene blant innvandrere, skyldes hvit rasisme. Prester har det med å «tro».

Til Aftenposten sa Oslos helsebyråd Robert Steen 11.11.2020:

– Det har mer å gjøre med sosioøkonomi enn hvor familien kommer fra. Mange av innvandrerfamiliene bor trangt og har økonomisk utfordrende situasjoner.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad «vurderer» også 11.11.20:

«Den viktigste grunnen til høye tall blant innvandrere er «økt smitterisiko i de delene av Oslo der folk bor tettest og har mye kontakt med hverandre».  

I en diskusjon på Facebook 19. mars oppsummerte Torstein Dahle — tidligere leder i Rød Valgallianse (RV) og tidligere RVs bystyrerepresentant i Bergen — det prinsipielle politiske grunnlaget for påstanden om at overvekten av innleggelsene fra MENA-land (Midtøsten og Nord-Afrika) skyldes sosioøkonomiske forhold ved at kritikk av enkelte kronatiltak

«… i særlig grad rammer de mest utsatte delene av arbeiderklassen, spesielt i Oslo-området. Covid-19 rammer særlig brutalt i bydeler dominert av mennesker med innvandrerbakgrunn, der mange bor trangt, mange har dårlig økonomi, mange har de mest utsatte og underbetalte jobbene innenfor tjenesteyting (hotell- og restaurant, drosjesjåfører mmm).»

Altså at den store andelen innlagte innvandrere skyldtes at de er ofre for en politikk uten egen mulighet til å gjøre noe med den pålagte situasjonen.

Ingen sammenheng mellom koronasjukdom/koronainnleggelser og trangboddhet
I FAFO-rapport 2011:16 konkluderes det med at «…det kan være vanskelig å identifisere hvorvidt boligforholdene i seg selv har en selvstendig virkning på levevilkårene og muligheten for sosial inkludering.» Det er ikke klart «hvilken rolle boligforhold har som selvstendig faktor i potensielle marginaliserings- og ekskluderingsprosesser.»

Dette var fra 2011, men heller ikke en oppsummering av nasjonal og internasjonal forskning fra 2019 av Institutt fra samfunnsforskning om «Boligens betydning for annen velferd» er i stand til å dokumentere noe om «trangboddhetens» betydning for sosial inkludering.

Det er dessuten stor forskjell mellom innvandrernes helsevilkår, viser Folkehelseinstituttets «Levekårsundersøkelse blant innvandrere i 2016». Der hevdes det: «Helse varierer mer mellom ulike innvandrergrupper enn mellom innvandrere samlet og befolkningen for øvrig.» 

To leger, Erik Ganesh Iyer Søegaard og Zhanna Kan, har i tidsskriftet for den norske legeforeninga en fagfellevurdert undersøkelse 25.03.21. De har prøvd å finne årsakene til den høye innvandrersmitten. De oppsummerte:

• • Vår analyse antyder at sammenhengen kan ha andre forklaringer enn lav sosioøkonomisk status og høy husstandstetthet.
  • Sosioøkonomisk status og husstandstetthet var ikke … statistisk signifikant assosiert med smitterate.
  • Sosioøkonomisk status hadde negativ sammenheng med husstandstetthet …
  • I den multijusterte analysen ser vi at sammenhengen for innvandrerandel består, mens sammenhengen for sosioøkonomisk status blir liten og ikke-signifikant og sammenhengen for husstandstetthet blir negativ og ikke-signifikant.

De to legene skreiv i den samme artikkelen at heller ikke «i en studie fra Storbritannia fant man at sosioøkonomisk status… kunne forklare overrepresentasjon av noen etniske minoriteter».

Altså: 1: Sammenhengen for sosioøkonomisk status blir liten og ikke-signifikant og 2: Sammenhengen for husstandstetthet blir negativ og ikke-signifikant. Assisterende helsedirektør Nakstads «vurderinger» om trangboddhet som han kom med til Aftenposten, er det ikke hold i, som heller ikke påstandene fra helsebyråd Steen og tidligere leder i RV, Dahle.

Dette blir også bekrefta av at innvandrergrupper med lik lav sosioøkonomisk situasjon, som de fra Syria og Somalia, har helt ulikt omfang av smitte og sjukdom. Samtidig er innvandrerne fra Pakistan, en mer velstående innvandrergruppe, mye mer smitta og innlagt på sjukehus enn de fleste andre innvandrergruppene. Bare kulturelle og mulige biologiske forskjeller kan forklare denne ulikheten, ikke hovedargumentet om at fattigdom, styrt tilrettelagt av storsamfunnet, er årsak til koronasjukdom. 

 

Innvandrerne er heller ikke mer trangbodd enn gjennomsnittet i Oslo
VG skriver 10.03.21 om de kriteriene Oslo kommune opererer med for trangboddhet, at det bor flere personer enn antall rom i leiligheten, eller antall kvadratmeter per person er mindre 25 kvm. Da fant VG ut trangboddheten i hele Oslo er på 15,3 prosent, mens det i innvandrerbydelene med så mye koronasmitte og koronainnleggelser er nesten den samme, på 13,5 prosent.

 

«Innvandrernes yrker smitter dem».
For det første: Smitten skjer mest i heimen, ikke på jobb.
Torstein Dahle skreiv på Facebook 19. mars i år om innvandrere som blei så mye smitta: «mange har de mest utsatte og underbetalte jobbene innenfor tjenesteyting (hotell- og restaurant, drosjesjåfører mm)».

Fra august 2020 til februar 2021 blei de stedene der folk blei smitta i Oslo kartlagt for 13 119 personer. 4 596 er antatt smitta hjemme, 35 prosent, hver tredje smitta. Bare 10,5 prosent, 1 378 personer, er antatt smitta på jobb. Aftenposten har lagd en tabell over tall fra Oslo kommune. Seinere, for fire uker, uke 9-12 i 2021, oppgir Oslo kommune disse talla for smittested: 3 643 i heimen og 759 i arbeid, det vil si 21 prosent, at bare hver femte blir smitta i arbeid. Altså må typen arbeid bety mindre enn hva som skjer i den husstanden en bor i.

Så må vi ikke glemme at andelen innvandrere som er i arbeid er betydelig lavere enn for andelen nordmenn.

Dahles påstand, som er den generelt aksepterte, avvises av det faktum at smitten skjer i heimen. Yndlingspåstanden om at de smitta og innlagte innvandrerne har de jobbene der det er umulig å unngå smitte, lar seg ikke dokumentere. Det er både hvite og andre innvandrere som har disse jobbene der de som er født i Pakistan og Somalia blir sjukest. Mange nordmenn jobber også som både drosjesjåfører, bussjåfører og butikkpersonale uten at de er innlagte. De bor kanskje ikke så trangt, men så er heller ikke trangboddhet av betydning for antall smitta og innlagte, jf det som er dokumentert ovafor.

Det bor mange etniske nordmenn i Oslo med lav inntekt eller som lever på sosialhjelp og lav pensjon. Disse lavinntektsgruppene, fyller ikke sengene for korona på sjukehusa.

I tillegg finnes det yrker som tannleger, fysioterapeuter, fotpleiere og frisører. Disse er åpenbart mer i nærkontakt med andre personer i arbeidet sitt. Alle med veldig nær, til dels intim kroppskontakt. Tannleger er inne i munnen på pasientene. Til klar forskjell fra bussjåfører, drosjesjåfører og butikkansatte. For ikke å snakke om vognførere på t-banen som sitter i eget avlukke. Nesten alle av disse med intim nærkontakt — tannleger, fysioterapeuter, fotpleiere, frisører — er hvite etnisk norske. Tross nærkontakten blir de ikke smitta i merkbar grad og fyller ikke opp sjukehussengene.

 

Ikke blitt informert om korona? Fortsatt ikke hørt om korona — etter 14 måneder?
Det var 12. mars i fjor at regjeringa, på norsk, la til grunn at vi stod overfor et særlig smittsomt og dødelig virus. Seinere har det knapt vært en dag hvor ikke regjeringa og mediene har meldt noe om koronasituasjonen. Hvordan er det mulig å hevde at informasjonen om korona, som prest og professor i legeetikk Jan Helge Solbakk er en av utallige mange representanter for, at informasjonen om korona og tiltak mot dem, er holdt skjult, særlig for mennesker fra Midtøsten og Nord-Afrika? (MENA-land). Innvandrerne lever da ikke bak murer uten noen kontakt med andre i det norske storsamfunnet, sjøl om kontakten er altfor liten? For det hevdes jo samtidig at de er fullt ut engasjert med lavtlønna arbeiderklassearbeid der de har særlig brei kontaktflate med både mange og mer velstående nordmenn. I en flergenerasjonsfamilie med mange skoleelever er det uforståelig at ikke noe som helst av det norske samfunnets hovedsak hver dag i 14 måneder ikke når fram til dem.

Allerede 1. april 2020, (april i fjor!) fortalte byrådsleder Johansen i Oslo til Aftenposten at «Nå går Oslo kommune aktivt ut i innvandrermiljøene og informerer om koronasmitte.» At denne informasjonen kan ha hatt mangler, kan vel likevel ikke ha ført til betydelig fiasko, som journalist Brandvold lar etikkprofessor og prest Storbakk hevde i Klassekampen 18.02.21?

Aftenposten spør en somalier på Grønland i Oslo i mars i fjor, og han svarer:

– Hvorfor tror du det er mer smitte blant somalierne i Oslo enn folk fra andre steder?
– Det er kanskje på grunn av språkproblemer. På en annen side så har skolene vært stengt i flere dager. Sånn sett burde de fleste ha fått med seg informasjon om sykdommen, sier Hussein.

Som svenskene sier: Just presis. Eller er poenget at de har fått med seg informasjonen og ikke bryr seg om å følge dem? Flere rapporter kan tyde på det.

 

Snakker ikke norsk: Et resultat av en bevisst påstått innvandringsvennlig politikk i årtier
Anklagen om statlig rasisme begrunnes med at staten og kommuner ikke informerte om korona på nordmenn med innvandrerbakgrunn på deres opprinnelseslands språk, kom allerede etter få uker. 1. april 2020 blei det gitt ut informasjon omfattende informasjon på alle flerkulturens mange språk i Oslo, visst rundt 90 språk. Fordi de ikke har lært seg norsk. Innvandrerne har neppe blitt oppmuntra av sine norske offentlige kontaktpersoner til det heller. Den tidligere Ap-politikeren som AUF-ungdommen motarbeida, og derfor blei tidligere Ap-politiker, Jan Bøhler, skreiv i en artikkel i Nettavisen 16. april 2020 (!), at Felles språk er avgjørende i en krisesituasjon.:

Jeg ser at Oslo kommune og Helsedirektoratet snakker om at de har vært for seint ute med å informere innvandrere om korona på språket fra deres opprinnelsesland.…
Tryggheten og sikkerheten i samfunnet vårt er avhengig av at vi har et minimum av felles språk og kommunikasjon i en krisesituasjon. Man kan ikke sitte og vente på informasjon på nitti språk. Når vi skal evaluere beredskapen vår etter korona-krisen bør dette være en av lærdommene.…
Jeg har blitt fortalt at under arbeidet med smittesporing har man truffet på personer som etter å ha vært her i tretti års tid, ikke forstår noe norsk og heller ikke kan engelsk. De kan ha utsatt seg for smittefare uten å være klar over det, og dette er alvorlig både for dem selv og samfunnet. Når det skjer dramatiske ting er vi avhengige av at alle er i stand til å få med seg en massiv og bred kommunikasjon. En annen gang kan det gjelde noe som haster enda mye mer enn denne pandemien.

 

Innvandrerne motsier de norske innvandringsentusiastene
Det er uenighet mellom de norske innvandringsentusiastene og innvandrerne sjøl. I november 2020 sa innvandrere i Drammen i intervju med Aftenposten med Ana Maria Silva-Harper, innvandrer fra Venezuela:

«Det er kanskje mer naturlig å holde avstand for den gjennomsnittlige etniske nordmannen enn for en del med minoritetsbakgrunn. – Vi elsker å være sammen»

Aftenposten skriver: «Hun ser hvordan informasjonen som sendes ut til samfunnet, ikke treffer alle grupper. Det dreier seg ikke bare om språk, men også kultur. – Mange kommer fra land der myndighetene ikke er din venn, men fienden, sier hun.»

Mange sier også at de at de ikke kan stole på norske myndigheter. Det er kun imamen de kan stole på.

I et møte i november i fjor med statsministeren der mange innvandrerrepresentanter var innkalt, uttalte en av representantene, Mohamed-Saif Al-Mofty, til Aftenposten:

«Noe av det som begrenser arbeidet, ligger i de uskrevne reglene. Dette er særlig et problem blant personer som kommer fra land med klankultur, mente han.»

 

Ikke sosiale og økonomiske grunner, men sjølvalgte kulturelle grunner og sikkert også biologiske forskjeller — som kan løses hvis kulturelle tradisjoner settes til side
Det er ikke til å la være å innrømme, at det at noen grupper av innvandrere fyller sjukehusplassene på grunn av korona i et betydelig større antall enn deres andel av Norges befolkning skulle tilsi. Det skyldes ikke sosiale og økonomiske forhold. All forskning motsier det, som referert her.

Det er bevisste sjølvalgte kulturelle valg som de ulike innvandrergruppene har gjort. Og mulige biologiske forskjeller mellom gener tilpassa andre klimatiske leveforhold enn det solfattige kalde nord. Slike genetiske forskjeller kan motvirkes med medisiner og mer helseriktig livsstil. Men de medbrakte kulturelle tradisjonene har hittil overstyrt og hindra slike tiltak, særlig for «innvandrervennene». Som ramadan, en tilstivna religiøs spisetradisjon upåvirka av tusen års utvikling av helsekunnskap. Det blir ikke mindre sukkersjuke og fedme av ramadan — eller koronasmitte.

 

Det politiske nederlaget:
Korona avslører meningsløsheten med det flerkulturelle parallellsamfunnet
Situasjonen er at noen innvandrere, og noen grupper av dem mer enn andre, er så betydelig mer ramma enn flertallsbefolkninga i Norge av koronasmitte med etterfølgende sjukehusinnleggelser. Dermed avslører koronaen hvor mislykka den ikke-vedtatte, men praktiserte og oppskrytte samfunnsforma et flerkulturelt parallellsamfunn er. At noen isolerer seg fra storsamfunnet, ikke lærer seg språket og verken vil eller klarer å registrere hva som skjer i storsamfunnet. Giftermålstradisjonene begrenser individene i parallellsamfunnene å gifte seg på tvers, og på tvers av klaner og storfamilier. Sånn opprettholdes isoleringa fra storsamfunnet og parallellsamfunnene kan opprettholdes. Et kollektivt familiediktatur, som utbryterne forteller om.

«Mange gode kvinner og menn i vest prøver å legge forholdene til rette for flyktningene, hudfletter sine landsmenn for ikke å gjøre mer, gi penger til ideelle organisasjoner og fjerne enhver diskriminering. De driver lobbyvirksomhet mot myndighetene for å få minoritetene fritatt fra de vestlige samfunnenes atferdsmønstre; de slåss for å hjelpe minoritetene til å bevare sin kultur, og de frikjenner religionen deres for enhver kritisk granskning. … For å si det rett ut vil forsøkene deres på å hjelpe muslimer og andre minoriteter ha liten nytte, siden de bare utsetter eller i beste fall forlenger overgangsprosessen til modernitet ved å skape en illusjon om at man kan beholde stammens normer og samtidig lykkes som borgere. …Alt som pakkes inn i dette medfølende språket om toleranse, er egentlig en grusom form for rasisme. Og det blir ekstra grusomt når det uttrykkes i fromhetens sukkersøte vendinger.» (Utheva av OBB)
A. H. Ali, i boka Nomade s. 19.

Med argumenter som religionsfrihet og menneskerettigheter framelskes denne samfunnsforma av særlig velstående og velutdanna hvite mennesker i dyre boliger rundt Blindern og andre universiteter. Som et «artig» eksotisk innslag uttrykt «i fromhetens sukkersøte vendinger». En eksotiskhet de sjøl ikke kan tenke seg å leve etter. For seg sjøl elsker de moderniteten og den uinnskrenka individuelle nærmest normløse friheten. De lukker øya for «lukkede enklaver av undertrykking, kunnskapsløshet og misbruk» for det egoistiske behovet for å skaffe seg en eksotisk zoologisk hage med ofre og kjæledyr å digge. De blir opprørt av innvandrerne som har brutt ut av samfunnsforma som Ayaan Hirsi Ali har vokst opp med. De burde heller ta til seg hennes oppsummering:

 

«I den virkelige verden fører ikke lik respekt for alle kulturer til en variert mosaikk av fargerike og stolte mennesker som i fredelig samhold opprettholder et vidunderlig mangfold av mat- og håndverkstradisjoner. Det fører til lukkede enklaver av undertrykking, kunnskapsløshet og misbruk.»
Nomade, 2010, s. 249.

 

Framhevet bilde:  André Santana AndreMS fra Pixabay

Oppdatert 21.04.21 kl 09.16
Avsnittet om boligpolitikken i Oslo ble tatt ut.