Å inndra boka til Michelet er å gi etter for dem som vil innskrenke ytringsrommet — for andre meninger enn dem Michelets tilhengere har. Juridisk er det heller ikke grunnlag for å kunne inndra boka hennes på grunn av hennes mulige uriktige påstander, hevder jusprofessor Olav Torvund i et innlegg gjengitt her.

Vår tid preges av sterk politisk ensretting, med økende krav om innskrenking av ytringsfriheten. Som filosof Einar Øverenget skreiv i en kronikk i Aftenposten, kommentert på politikus.no. Krav som følges av politiske seire, som innskrenkingene som kom med straffelovens § 185. Innskrenkingene er retta mot opposisjonelle synspunkter til «den eneste mulige politikken». Det er viktig for oss som er uenig i den politikken som dominerer, å ikke falle for fristelsen til å kreve redusert ytringsfrihet når det hevdes meninger vi er uenige i, eller er åpenbart uriktige. Interessant i Michelets tilfelle er at hennes politiske budskap har støtte fra dem som har det politiske hegemoniet om påstanden: den politiske motstandsledelsen i Norge støtta av London-regjeringa mot den nazistiske okkupasjonen var rasistisk, antijødisk og som i dag følges opp med påstanden om at muslimer behandles som vår tids jøder. Den siste påstanden er rett og slett feil: Vår tids jøder er rett og slett jødene, og de trues og jages — av muslimer.

Michelets politiske budskap er svært populært i det intellektuelle globalistiske og humanitærpolitiske komplekset. Det er bare det at Michelet åpenbart kommer med konkrete feilaktige påstander om hva enkeltpersoner og Hjemmefronten visste, hva de gjorde og hennes tvilsomme tolkinger for å få fram dette populære budskapet. Noen av påstandene har hun også kommet med en slags beklagelse for i ettertid – og som kritikerne hennes ikke er fornøyde med. Men uriktige og krenkende opplysninger må vi imidlertid godta om vi skal kunne opprettholde retten til frie ytringer. Hvis ikke gir vi makthaverne rett til både å innskrenke og straffe noen for ytringer de politiske myndighetene til enhver tid misliker. Så her må vi gi Marte Michelet den ytringsretten som hun og hennes meningsfeller ikke vil gi til sine meningsmotstandere, jamfør «hatkriminalitet». Det er å være prinsipiell, og den eneste måten å opprettholde ytringsfriheten på.

I tillegg er nok både forlaget og Michelet opptatt av de økonomiske fordelene omtalen av boka gir for muligheter til salg av en ny revidert utgave. Politisk og juridisk er dette økonomiske sporet likevel uviktig.

Politikken er viktigere enn jussen, for det er politikken som bestemmer hvilken rettstilstand vi skal ha med sin rett til å vedta lover. Men inndragning av boka og eventuell erstatning blir avgjort av de rettsreglene som i dag finnes i lovtekster og i tidligere dommer. Jusprofessor Olav Torvund mener at det ikke finnes noe rettslig grunnlag for å inndra boka til Michelet eller gi oppreisning til noen av de omtaltes etterlatte. Torvund utga i 2020 boka Ytringsfrihet og medieregulering. Med hans tillatelse gjengis her blogginnlegget hans fra 22.02.2021 på sin egen blogg om de juridiske krava overfor Michelets bok.

Av Ove Bengt Berg

Olav Torvund:
Intet rettslig grunnlag for å kreve at Marte Michelets bok trekkes tilbake eller for å kreve oppreisning

Slektningene etter motstandsfolk som har fått en antagelig feilaktig omtale i Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten» har fått John Christian Elden til å rasle med sabelen på sine vegne. Jeg skriver «antagelig feilaktig». Jeg er ikke historiker og har ikke gransket kildene. Jeg har ikke noe mening om det historiske, men noterer meg at Marte Michelet har beklaget en del av det som står i boken.

Jeg har tidligere trukket fram Marte Michelets bok og motboken som eksempler på hvordan ytringsfriheten fungerer og skal fungere. Vi har en ytringsfrihet som er fastslått i Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 10. En av ytringsfrihetens begrunnelser er å få fram sannhet. Dette betyr ikke en sannhet godkjent av noe sannhetsministerium, hva enten det er myndighetsoppnevnt eller selvoppnevnt. Vi står fritt til å ytre oss om det vi mener og tror er sant. Tar vi feil, får andre ta til motmæle og korrigere, slik det et gjort i motboken. Vi krever ikke at det vi mener er usant skal trekkes tilbake og strykes fra historien. Eller vi har i alle fall ikke rettslig grunnlag for et slikt krav.

Det er et krav både i Grl § 100 og i EMK art 10 at begrensninger i ytringsfriheten skal være fastsatt i lov. Hvis slektningene skal kunne vinne fram rettslig må de kunne vise til en eller flere lovbestemmelser som sier at det Marte Michelet og Gyldendal har gjort er ulovlig, og at det er en lovbestemmelse som gir dem rett til å kreve at boken trekkes tilbake. Jeg har forsøkt å finne ut om det er anført noe rettslig grunnlag i det som er offentliggjort om denne saken, og jeg har ikke funnet noe. Dette tolker jeg slik at John Christian Elden ikke har anført noe rettslig grunnlag.

To personer har vært nevnt, og det er deres ettermæle som skal være krenket. Det er Alf T. Pettersen og Reidar Larsen. Hvis deres ære er krenket, kan deres nærmeste etter skadeserstatningsloven § 3–6a kreve oppreisning dersom den krenkede døde mindre enn 15 år før krenkelsen fant sted. Reidar Larsen døde i 1944 og Alf T. Pettersen i 1986, så den fristen har løpt ut for lenge siden. De befinner seg i omtrent samme situasjon som Herman Watzingers slektninger etter Kon-Tiki filmen. Personer som har gått over i historien har ikke noe vern for sin ære og sitt ettermæle annet enn ved at noen kan bruke sin ytringsfrihet til å ta til motmæle om de mener at det er krenket.

Det er kun de personer som er omtalt som eventuelt vil være krenket i rettslig forstand, ikke deres etterkommere som mener at familiehistorien blir skitnet til.

Å kreve at en bok skal trekkes tilbake vil også være et inngrep i ytringsfriheten som krever lovhjemmel. Noen lovbestemmelse som gir hjemmel for et slikt krav, finnes ikke.

Marte Michelet og Gyldendal kan selvfølgelig velge å trekke boken tilbake slik at den ikke lenger vil være i salg før en eventuell ny og korrigert utgave finnes. Men den boken som er utgitt er utgitt, og vil kunne behandles som en hvilken som helst annen utgitt bok. Hvis Gyldendal skulle velge å trekke boken tilbake, vil det være noe de selv må velge å gjøre. De har ingen plikt til å gjøre det. 

Framheva illustrasjon: Fra omslaget til Marte Michelets bok