Kaia Storvik*, tidligere sjefredaktør i Dagsavisen, nå nestleder i Tankesmien Agenda, skriver et innlegg i Dagsavisen i dag. Under overskriften «Det må gjøres noe med krisa». «Dagens Ap er fullt av frustrerte, rasende folk, på alle nivåer.» Hennes svar er: Ikke bytt partileder, skift ut rådgiverne hans, fjern innvandringspolitisk talsperson Masud Gharahkhani. Storvik beskriver Aps indre liv:

«Svært mange av medlemmene i Ap er opptatt av internasjonal solidaritet, flyktningpolitikk og hvordan Norge behandler menneskene som søker asyl her. Blant dem er mange nå rasende på partiets linje og retorikk».

«Slike grep kan skape ro og ny giv i taleføre miljøer, som nå bruker mye av sin tid på å jobbe mot istedenfor for eget parti og ledelse. Det trenger Ap.» [Utheva av OBB].

Men en ting er dette taleføre miljøet i og utafor Ap, er ikke formålet mer å skaffe nye velgere framfor å tilfredsstille innvandringsentusiastene i eget parti? Og finnes velgerne bare blant dagens velgerne til SV, MDG og Rødt? Foruten Venstre, KrF og Sentrum?

Av Ove Bengt Berg

Storvik innrømmer at det er en krise, men at den kan brukes til noe positivt og skape intern entusiasme som vil være en kraft utad. Hun vil gjerne ha en velferdsreform som Ap kan skaffe velgere til. Men det er altså den fraksjonen i Ap som vil øke innvandringa, som er «rasende» og som bruker fritida si på å bekjempe Aps nåværende politikk, som hun mest vil imøtekomme. De vil kunne utgjøre en kraft utad i valgkampen, mener hun. De som er opptatt av internasjonal solidaritet. Men er de opptatt av mindre krig, som å trekke norske tropper ut av Afghanistan og at hjelpeorganisasjonene trekker seg fra å hjelpe den internasjonale invasjonen mot Syria? De gir hvertfall ikke lyd fra seg.

Å løse lokale konflikter, sosial nød og menneskers ønsker om et bedre liv fra mennesker særlig fra Afrika og Midtøsten med innvandring til Norge, er en sentral del av det humanitær-politiske kompleksets ideologi. Storvik har helt sikkert rett i at dette vil skape entusiasme i AUF. Med sin vellykka verving av medlemmer til en årskontingent på 10 kroner, skaffer også AUF seg betydelig økt stemmetyngde innad i Arbeiderpartiet. Nærmest som et kupp. Disse blir nok glade for å kunne løse verdens problemer med økt innvandring. Ekstra fornøyd blir de nok også over å få fjerna Masud Gharahkhan fra vervet som partiets innvandringspolitiske talsperson. Jan Bøhler er de alt kvitt.

Fornøyde Ap-medlemmer får velgerne tilbake?
Men Aps utfordring er ikke interne problemer. Denne krisa er jo utløst av at så mange velgere sier de ikke vil stemme på partiet. Har velgerne forlatt partiet fordi det ikke blir lagt nok vekt på innvandring, og behandlinga av dem som har kommet?

I kommunevalget 2019 fikk Oslo Ap 20,0 prosent oppslutning, ned fra 30 prosent i 2015 og bare 14,3 prosent på en meningsmåling i januar i år. Oslo Ap og byrådsregjeringa kan ikke anklages for å være negativ til innvandring og behandling av innvandrere. Det er ikke åpenbart at det er de innvandringsvennlige partiene som med sin politikk har påført Ap tilbakegangen der de fra 2019 har mista hver fjerde velger. Venstre og MDG har gått tilbake også. SV og Rødt har økt med til sammen nesten sju prosentpoeng mens Ap har tapt nær seks prosentpoeng. Senterpartiet har økt fra 2,2 prosents oppslutning til 5,9, nesten fire prosentpoengs økning og nærmer seg to mandater. Senterpartiet i Oslo har økt fordi de innvandringsvennlige i Ap sin forhatte Jan Bøhler står øverst på Sp-lista.

Det er flere fløyer i Ap, og noen er mer realistiske enn idealistiske
Økt innvandring for å få tilbake velgerne fra industrien landet rundt?
At innvandring skulle være eneste sak til tilbakegangen og øvrig rikspolitikken uten betydning, som Aps virker lite sannsynlig. Det er flere grupper innad i Ap enn de innvandringsvennlige, som Storvik sjøl skriver, «på alle nivåer». Karrieresjiktet, de som trenger Ap som springbrett til å skaffe seg gode stillinger utafor politikken, er viktig i denne sammenhengen. Dette sjiktet kalkulerer nøyere på hvilken politikk som gir flest velgere. Antall velgere er helt avgjørende for dem, viktigere en idealistisk politikk. Muligheten for at Fremskrittspartiet med denne nye Ap-politikken kan få hjelp til å komme tilbake igjen som et innvandringskritisk alternativ, er like stor. Hvis Frp kan gjenreise seg som et troverdig innvandringskritisk parti etter partikampene der.

«Seieren følger våre faner»**
Mer innvandring vil nok gjøre AUF-folka lykkeligere. Men om de interne konfliktene blir skrinlagt av om AUFernes lykke blir økt, er høyst tvilsomt. Og enda mindre tvilsomt er at velgerne skal strømme tilbake til og nye komme til Ap i takt med antall økte Moria-barn til Norge.

* Kaia Storvik har representert Rød Valgallianse (nå Rødt) i Oslo bystyre
og stod på andre plass på stortingslista i Oslo 1997 etter Erling Folkvord.

** Sang som brukes på møter i Arbeiderpartiet

Framhevet bilde:
Innvandrere i Wien 2015 på veg mot München. Foto: © Bwag/CC-BY-SA-4.0.

Oppdatert 19.01.21 kl 07.30.