Black Box teater har vist og støtter med stolthet teaterstykket Ways of Seeing. Dette teaterstykket har et politisk ekstremt formål: å konfrontere alle sine politiske motstandere ved å skape splittelse i deres politiske frelsesprosjekt. Å vise nærbilder av boligene til utpekte motstanderes de skal bekjempe med kunsten sin, er helt grunnleggende for deres politiske budskap. Det er for dem «kunstnerisk frihet».
I hvilket sosialt geografisk område politikere bor, i Holmenkollåsen eller i Gamlebyen, kan være et viktig politisk poeng. Men ikke boligen med veinummer og oppgang med etasje. Det kan bare være en hjelp til Black Box teaters politiske allierte som det voldelige Antifa med sine fascistiske metoder. Teaterets politiske budskap er å rettferdiggjøre og alminneliggjøre slik vold både for dem som er politisk uenig med dem som utsettes for vold, og overfor dem som ivrer for å iverksette den konkrete volden. Denne rettferdiggjøringa vil voldsromantikerne åpenbart være glad for. 

Av Ove Bengt Berg

Hvor den konkrete boligen der politiske motstandere bor er, hvorfor er det så viktig å fortelle? Hvis en synes de bor mer luksuriøst enn det passer til deres politiske budskap, trenges da å vite nøyaktig i hvilket av de mange eksklusive boligene motstanderen bor i? Henrik Ibsen klarte seg uten det for å skape sine mange virkningsfulle politiske teaterstykker. En kan si at det bare er uttrykk for det lave kunstneriske nivået på Black Box teater. Men det sier åpenbart noe om teaterets mangel på vurderingsevne og deres politiske ekstremisme.  

Det er ingen grunn til å tro at medlemmene av Black Box teater og det omdiskuterte stykkets forfattere har i sine tanker at de skal ta konsekvensen av sin informasjonsvirksomhet om politiske motstanderes boliger. Og de som er mer sannsynlige til å bruke vold mot politiske motstanderes boliger, klarer nok å finne ut adressene sjøl. Men teaterstykkets viktige politiske budskap er å rettferdiggjøre og alminneliggjøre slik vold både for dem de er politisk uenig med, og viktigere: overfor dem som ivrer for den konkrete volden. Denne rettferdiggjøringa er det noen som åpenbart vil være glad for.

I Politiets sikkerhetstjenestes trusselvurdering for 2020, skriver PST på side 25 og 26:

Venstreekstreme har flere ganger de siste årene gått til fysiske angrep på personer de definerer som høyreekstreme …

Det er sannsynlig at venstre-ekstreme det kommende året vil fortsette å kartlegge, sjikanere og forsøke å begå voldshandlinger mot disse. … [utheva av OBB]

 De venstreekstreme miljøene i Norge er små og består av et fåtall ekstreme grupper. De siste årene har deler av miljøene blitt mer aktive og voldelige. Dette har ført til en økning i politisk motiverte voldshandlinger mot politiske meningsmotstandere. Vi forventer at denne typen voldsbruk vil vedvare i det kommende året.

Antifascistisk aksjon er en aktivistisk aksjon som ikke kan forbindes med antifascisme.

– Det er egentlig fascistiske metoder de bruker. I et demokrati løser vi konflikter via dialog, og ikke via vold. Det motsatte fører til redsel, vold og at dette konflikten eskalerer, forteller Ragnhild Bjørnbekk, forsker ved Politihøgskolen.

Mange har bedt statsministeren unnskylde uttalelser som blir sett på som å gjøre teateret ansvarlig for den volden tingretten dømte Laila Bertheussen å være ansvar for. Teateret skreiv i går:

Den 13. mars 2019 uttalte statsminister Erna Solberg at kunstnerne bak Ways of Seeing og Black Box teater (sitat) «må tenke over at de også bidrar til å sette et fokus på politikere og deres omgivelser og mennesker, som bidrar til at det er tøffere å være politiker». Dommerne ser åpenbart annerledes på saken. Nå er det på tide med en unnskyldning.

Gjennom sin pressetalsperson svarte statsministeren i en sms til VG:

«– I 2019 sa statsministeren at det ikke var riktig for henne å spekulere i hvem som stod bak hendelsene rundt huset til Tor Mikkel Wara. Hun viste også til at politikere må tåle å stå i fokus og få kjeft, men at det oppleves som verre når stedet vi bor og familiene våre trekkes inn. Det kan bidra til at det blir tøffere å være politikere. Disse formuleringene krever ingen beklagelse, skriver Alstadsæter i en SMS til VG»

For en gangs skyld er det god grunn til å være enig med statsministeren.

Etterord:
I diskusjoner på Facebook om dette innlegget, er dette innlegget imøtegått med at jeg ikke har skilt mellom Black Box teater og stykket og forfatterne av stykket Ways of Seeing. Det er riktig. Mitt poeng er ikke hvem som som står for å vise bilder av politiske motstanderes bolig, men at det i det hele tatt gjøres. Kritikken framstår som formalistisk, men er et bomskudd når det viser seg at at Black Box teater den 15. januar i sin kommentar slutter fullt opp om den politiske nødvendigheten av å vise boliger til sine politiske motstandere. I stykket følges bildene av ens politiske motstander opp med dette utsagnet:
«Vi venter i hagen, som steinene venter, som ringdua og svarttrosten og isen og det klare vannet. Vi venter, som en tohodet nisse; møkkete, grov, upålitelig. I blant ser vi dere gjennom soveromsvinduene: purketryner, kutryner, håpets rotspisende parasitter. Sakte roer hjertet seg. Vi tenner svarte lykter. Skrekken slipper taket. Europa forsvinner. Så vender vi oss mot paradisene som er tapt for dere og deres nærmeste.»

Framhevet bilde:
Antifa-angrep i Sverige mot et arrangement av Sverigedemokratene. Foto: wikipedia.

Oppdatert 21.01.2021 kl 08.09