MDG-lederne Eivind Trædal og Arild Hermstad har gått ut på sine Facebook-sider og gir klimaendringene skylda for kvikkleireraset på Gjerdrum. Som det vanligvis gjøres med ethvert daglig vær som endrer seg fra været dagen før: «Det skyldes klimaendringene!».

Som kilde for sine naturvitenskapelige geologiske påstander bruker Trædal statsminister Erna Solberg! Men kvikkleireskred er den typen skred som statistisk sett har minst direkte kopling til klimaendringer, sier seniorgeolog Anders Solheim ved Norges Geotekniske Institutt. 

Leirras er noe som alltid har skjedd i Norge, i tusener av år. I 1345 tok et sand- og grusras i Trøndelag livet av 500 personer. I 1893 omkom 116 personer i et leirras i Verdal. I de siste tusen åra var det ikke er så mye CO₂ i atmosfæren som nå. Der det skadelige og klimapåvirkende nivået regnes fra nivået i 1950.
Dessuten: Klimaet i Norge blir ikke bestemt av utslipp av CO₂ i Norge. Klimaendringer dreier seg om endringer i hele verden, og gjentas det i det uendelige. Norges bidrag til verdens CO₂-utslipp er på 0,3 prosent, tre promille. Så hva vi gjør i Norge er fullstendig uvesentlig.

Det som skjer ved slike ras som dette, også i flomutsatte områder, er at utbyggere og kommuner presser på for å tvinge gjennom boligbygging der det ikke burde blitt bygd boliger. «Raset i Gjerdrum er en katastrofe som har vært varslet og fryktet i en årrekke», skreiv sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen. Derfor er det interessant at Trædal og Hermstad går så raskt ut for å peke på en helt annen årsak. En årsak som passer dem politisk svært godt. De har politiske verv i Oslo der de nettopp har ansvar for å sørge for at risikoutbygginger kan bli iverksatt.  Hermstad er byutviklingsbyråd i Oslo, og Trædal er nestleder av Oslo byutviklingskomite. Da er det greit å slutte seg statsministerens uvitenhet om kvikkleire. En interessant treenighet, også det politiske og geologiske grunnlaget som trenigheten mellom Hermstad, Trædal og Solberg er basert på. 

Av Ove Bengt Berg

Hvorfor er de så desperate?
Pensjonert geolog Egil Finnerud skriver i Nettavisen: «Så et lite hjertesukk …. Ikke mas om kvikkleireskredvarsling i forbindelse med store nedbørsmengder, eller trekk frem «våtere og villere klima» igjen, det har lite med kvikkleire å gjøre.» Sivilingeniør Odd Gregersen i NGI sier til VG 21.12.06: «Saltet er limet som holder leira sammen. Når saltet vaskes ut av leiren blir grunnen ustabil, og da kan skred inntreffe. Men dette skjer ikke over natta, understreker ingeniøren». VG.no har med en video vist hva som er forskjellen på kvikkleire og leire.

Men straks å gi nedbør skylda for kvikkleireskred, gjør politikere flest. Nesten i det raset starter. Merkelig at det er nødvendig. Argumentene for at dagens klimaendringer — i motsetning til de klimaendringene som har vært i hele jordas eksistens — skyldes menneskenes utslipp av klimagasser, er nærmest enerådende. Omtrent hver dag hører vi at «været i dag» er en bekreftelse på menneskeskapte klimaendringer. NRK har vedtatt, som en del av sitt statlige samfunnsoppdrag (etter pålegg i kongelig regjeringsinstruks?), at motforestillinger ikke skal slippe til orde uten øyeblikkelig imøtegåelse. Hvorfor er det da så viktig for MDG å bruke kvikkleireraset på Gjerdrum som nok et eksempel på klimaendringene? Står de altså så svakt at det er nødvendig så tidlig og i strid med all geologisk erfaring hittil, bare med Erna Solbergs personlige «vitenskapelige geologiske kunnskaps» støtte, å slå et slag for sin politiske ideologi for n-te gang? Eller er klimaaktivistene ikke så mektige som de virker, og at Trædal og Hermstad derfor er gripi av desperasjon og klamrer seg til Erna Solberg sitt naturvitenskapelige grunnlag?

Er det frykten for det faktum at snødybden på Bjørnholt i Nordmarka i Oslo nå er så høy at en må helt tilbake til desember 1971 for å finne like mye snø som det var ved utgangen av 2020? Kan en som motargument til det daglige refrenget om «at været i dag bekrefter framtida» si at snødybden i Nordmarka 31.12.2020 nå varsler en ny istid? Nei, det gjelder fortsatt at det daglige refrenget ikke kan brukes. Refrenget er bare plump politisk propaganda. Det kan bli en istid — det blir det helt sikkert en gang — men det har neppe noe med dagens store snømengder i Nordmarka å gjøre, i så fall.

Klimaet gjelder for hele verden, og Norges CO₂-bidrag er en nullitet
Bokmålsordboka (1986) definerer klima som «den gjennomsnittlige tilstanden av værforholdene på et sted».

FNs klimapanel og det som ligger til grunn for internasjonale klimaavtaler bygger på at været over hele verden, klimaet over hele verden, får stigende temperatur. Men det finnes ulike klimatiske forhold mellom stater nær hverandre og innen hver stat som i Norge med store klimatiske forskjeller.

Når Trædal og Hermstad gir «klimaendringer» skylda for kvikkleireraset i Gjerdrum, legger de åpenbart til grunn FNs klimapanels påstander om de drivhusgassene som påståes å være årsak til et varmere og våtere vær over hele verden. Da er viktig å merke seg at Norges bidrag til drivhusgassen CO₂ sitt utslipp i hele verden bare utgjør tre promille.

Skal Trædal og Hjermstad gjøre noe som fører til redusert utslipp av CO_2, hvilke raske tiltak har de da for å få Kina (22 prosent), USA (18,4 prosent) og EU (11,4 prosent) med i alt 52 prosent til å slutte for å få tilbake klimaet før 1950? Gå til krig mot dem for få disse stormaktene til å stanse sine utslipp, sånn at det ikke blir flere kvikkleireras i Norge?

Utbyggere og kommuner avviser advarsler fra NVE og NGI
Det har vært mange advarsler om boligbygging utsatt for naturskader i Norge. I altfor mange tilfeller avviser utbyggerne og kommuneledelsene disse advarslene, for «de vil bare bygge der — uansett». Dette skjedde også på Gjerdrum. Det har ikke mangla på advarsler. Bare 10 km fra Ask i Gjerdrum gikk det et kvikkleireskred i 2016 som kosta tre mennesker livet. Årsaken var ikke den som treenigheten Trædal, Hermstad og Solberg hadde håpa på. Det var heller ulovlig jordfylling som noen tjente på, og der tre litauiske arbeidere blei drept. I 2005 mente NGI på vegne av NVE at bakkeplanering  i kvikkleireområder hadde ført til tre skred.

I Nord-Fron i Gudbrandsdalen bygde kommunen opp igjen boliger på samme stedet der boligene blei tatt av flom. Forsikringsselskapet nekta å betale for annen gangs elverasering av boligene. Likevel blei kommunen med Høyesteretts tilslutning frikjent for å ha opptrått uaktsomt. Så det er risikofritt å bygge i områder utsatte for naturskader, og som også har vist seg å slå til. Den økonomiske risikoen er lik 0,0, for den uansvarlige dristigheten er det alle andre i hele landet som gjennom forsikringa tar. De som bor i kommuner der kommunepolitikerne ikke tar sånne sjanser.Vi alle må betale likevel. Sånn som lovene er, må vi legge til grunn Høyesteretts vedtak om at alle nordmenn og forsikringstakere må være med på å betale for Gjerdrum kommunestyrets desavuering av risikoen, som vi måtte for Nord-Fron med mange flere. Loven burde vært sånn at det kun er kommunestyret som står ansvarlig for de sjansene de på innbyggernes vegne sjøl tar for å bygge på naturutsatte steder. Altså at det kommunenes innbyggere som sjøl kan velge å vedta «at vi overser advarslene, vi tar sjansen, og betaler sjøl om det går galt å overse advarslene. Vi tar også ansvar for det antallet dødsfall som sjansen vår fører til».

MDGs knutepunktsutbygging — straffa til innbyggerne: boligslum
Ordføreren i Gjerdrum kommune forsvarer seg med knutepunktstrategien for at det blei bygd så mye på det usikre kvikkleirestedet Ask. Det er jo den samme politiske ideologien som MDG ved Hermstad og Trædal i førersetet i Oslo forsvarer ved å tillate at det bygges svært høye blokker rundt t-banestasjonene. Blokker som ikke gir sol til naboer, kaster skygger på dem og gir kraftig vind for alle på bakken. MDGs motstand mot utbyggernes ønsker om svært høye hus og bare små leiligheter er som smelta smør. Få andre enn MDG og boligutbyggerne er fornøyd med sånne boligmiljøer — utenom i Arbeiderpartiet og universitetseliten i SV — for andre enn dem sjøl. Den politiske eliten velger sjøl å bo mer eksklusivt. Trædal sjøl har flytta bort fra sitt politiske boideal som også er boligutbyggernes mest profitable boliger, til en personlig mer eksklusiv bolig skogsnær i utkanten av Oslo øst. Med lang reiseveg til jobb og politiske møter. Dobbel reiseveg og miljøbelastning, når en tar hensyn til at Trædal har en samboer som er byråd i Oslo.

Ikke bare på kvikkleire og langs flomutsatte elver, men også boliger i havkanten for de rike
Trass i de mer enn tydelige varslene fra FNs klimapanel om betydelig havstiging fram mot år 2100, bygger de rikeste over hele verden sine boligslott og kulturelle symbolbygg i havkanten. Også i Norge, som i Oslo: Aker brygge, Barcode og Bygdøy. Og kulturinstitusjoner i havkanten som Deichmanske og Munch-museet i Oslo, og Operaen både i Oslo og i København. Bygger de rike, under ledelse av Hermstad og Trædal, dermed for undervannstiltak, undersjøiske bygninger? Eller tror de rike og MDG ikke på klimapanelets varsler, som de heller ikke tror på fagfolk om kvikkleire, bare på Erna Solberg?

I Oslo er det de to nevnte MDG-politikerne som er ansvarlig for bygginga i strandsona i Oslo og i Oslos mange leireområder. De to vedtar ikke utbygginga i Oslo, med de har initiativmakt til å utarbeide og legge til rette for utbyggingsvedtaka. Er de ute etter å unnskylde egen politikk ved å prøve å gi utslippet av klimagasser og varmere vær skylda der Norge bidrar med tre promille i hele verden, skylda for sine egne utrivelige boligutbyggervennlige boliger?

Framhevet bilde: Tryvann og Tryvannstua i Nordmarka i Oslo 1. januar 2021.
Snømangel som bevis på et varmere klima med snøløse vintre? Foto: OBB

Redigert 03.01.202 kl 15.11. Videoen fra VG.no ble lagt til.