Det er ikke mulig å påstå annet om koronaviruset i Norge enn at smitten er liten, sjukdommen svært lett for de som blir smitta og at det er få døde. Alle de tunge dramatiske tiltaka som regjeringa og de mest aktivistiske kommunestyrene innfører, hindrer ikke smitte, sjukdommer og død. Virkninga av tiltaka sannsynliggjøres ikke på forhånd, og bekreftes heller ikke i ettertid. Det er ingen sammenheng mellom de drastiske nedstengingstiltaka og redusert smitte, sjukdom og død. Innlagte på sjukeheimer står for nesten alle koronadødsfall, men de er ikke på restaurantene for å smitte andre eller å bli smitta. Heller ikke på treningsstudioer, kjøpesentrene eller kollektivtransport. Myndighetene vedtar sterke økonomiske tiltak som raserer arbeidsplasser og bedrifter med tiltak etter metoden «tenk på et tiltak». Mediene tar sitt betalte «samfunnsansvar» på alvor som et ukritisk mikrofonstativ uten kritikk av noe tiltak.
Barrington-deklarasjonens budskap gjelder fortsatt: «Opphev nedstenginga straks. La folk arbeide, gå på skole og leve sine liv. Beskytt de utsatte!»

 Av Ove Bengt Berg

Korona: Lite smitte med lite sjukdom og lav dødelighet,
Regjeringa, kommunestyrene og mediene måler alvorlighetsgraden i antall smitta, ikke i alvorlig sjuke og døde. Målt i veldig sjuke og døde er det ikke mulig å si at det dreier seg om mange, sammenlikna med alle de sjuke og døde vi har hvert år; 41 000 døde i året, 112 døde hver dag. Når vi sammenholder de skadde og de sjuke med de voldsomme økonomiske tiltaka, blir tiltaka ikke bare uforståelige, men rett og slett uakseptable. For:
Det dør færre i Norge nå enn det dør i et vanlig år. Det dør betydelig færre i løpet av nesten ett år enn det dør noen få vintermåneder hvert år.

Tall oppgitt av Folkehelseinstituttet

Aftenposten skriver 1. desember 2020:
«FHI sammenligner høsten med hva som vanligvis skjer i en typisk influensaepidemi. Da får Norge normalt rundt 5 000 sykehusinnleggelser i løpet av fem–seks uker. 200 må på intensivbehandling, og omtrent 1 000 personer dør.»

Altså:
 Sesonginfluensa årlig 5 000 innlagt på sjukehus, nå 1 643 innlagt på ti måneder. 200 på intensivbehandling av sesonginfluensa. 

Hvor mange dør av korona, sammenlikna med dem som dør uansett?
Fem menn og fire kvinner under 50 år har dødd av korona per 27.11.20

Av mennesker mellom 70 og 80 år har det dødd 74 der korona har vært en av flere dødsårsaker. Det er bare 15 personer som har dødd der korona er eneste dødsårsak. I 2019, tilsvarende som for åra før, døde det 9 169 mellom 70 og 80 år. Det er det som skjer hvert år. Mens det er 74 på samme alder som har dødd av korona i år. Disse dødsfallene har altså ført de de alvorligste økonomiske tiltaka siden siste verdenskrig. Bedrifter legges ned og tusenvis sendes ut i arbeidsledighet. Dette finnes det ingen seriøs begrunnelse for.

Folkehelseinstituttet tilbakeviser Nakstads uriktige tall
Til VG sa assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad 8. oktober at «Covid-19 er verre og farligere enn sesonginfluensa».  Nakstad får et tall for dødelighet til laveste alternativ til 0,3 prosent dødelighet, rundt det dobbelte som for sesonginfluensa. Dette tilbakevises av Folkehelseinstituttet i en artikkel i Aftenposten 01.12.20: «For perioden juni til november er dødeligheten mer enn halvert til 0,12 prosent, ifølge FHI.». Dette var en periode uten strenge tiltak som etter 2. november.

Hindre koronadødsfall:
Da må forhold ved dem som dør og som blir innlagt styre tiltaka. Og da er alkoholserveringa på restaurantene og treningssentra det viktigste å stenge?
Byrådene i Oslo og Bergen, med støtte av formannskapene i Skedsmo, Bærum, Asker og Drammen mener de redder liv og reduserer antall innlagte ved å stenge restaurantenes alkoholkraner. Ni av ti koronadødsfall skjer på sjukeheimer, med en gjennomsnittsalder på 84 år. Sjukeheimer var før korona, og fortsatt, siste opphold før livets slutt, med en gjennomsnittlig tid fra innleggelse til død på to år. Tre av ti innlagte døde før det var gått et halvt år. Fordi det er de eldre pasientene på sjukeheimer som dør og der dødsfallene må reduseres, må en spørre besluttende politikere i Oslo-området og Bergen: Hvor ofte dro sjukehjemspasientene til Oslos/Bergens serveringssteder og blei smitta der, eller smitta andre gjester der? De kom seg ikke opp trappa til Lambertseter kro i andre etasje. Byrådsleder Johansen burde ha antallet, siden det er hans lojale byråd som har vedtatt at ølkranene må stenges for at antallet sjukehusinnlagte og døde skal reduseres. Johansen kan selvfølgelig ikke dokumentere noen årsakssammenheng mellom alkoholservering og de som dør av korona — de på sjukeheimene. Sammenhengen finnes ikke. 

Mer om nytten av å stenge alkoholserveringa: Over halvparten av de innlagte, 54 prosent, er personer med innvandrerbakgrunn. En positiv side ved godt over halvparten av innvandrernes livsførsel, er nærmest hundre prosent avhold. Heller ikke for disse blir det færre innlagte med virkemiddelet alkoholforbudet på serveringsstedene. Serveringsnekten er bare for å vise handlingskraft, men politikerne i Oslo-området viser bare meningsløs maktutøvelse. De gjentok et forslag fra i vår som de visste ikke hadde noen følger for antall smitta, innlagte og døde — i vår.

Munnbind, fri innreise for lavtlønna utenlandske arbeidere, åpne kjøpesentre
I mai ble det opplyst på munnbindpakkene: «Viktig informasjon knyttet til munnbind og covid-19: Folkehelseinstituttet anbefaler ikke munnbind hos personer utenfor helsetjenesten. Unntaket er ved luftveissykdom og ved nær kontakt med syke personer.»
Hvorfor er munnbind så viktig nå? Virka det i Tyskland som har hatt munnbindpåbud overalt siden i vår?
Hvorfor kunne lavtlønna sesongarbeidere slippe inn i landet uten test og uten karantene? Noen næringsdrivende prioriterer regjeringa.
I mesteparten av tida siden mars som før har det vært stor trafikk på de fleste kjøpesentrene i Oslo-området. Masse mennesker samla i månedsvis seks dager i uka ganske tett, uten munnbind, men med bruk av antibakk. Det har likevel blitt få smitta. Politikerne veit nok også i hvilke sammenhenger det har vært mye smitte. Men da kreves det tiltak som de ikke tør. Da heller skyte rundt seg i blinde for å gi inntrykk av at de er aktive. 

«Det dør så få av korona på grunn av «tiltaka»»! — Hvilke? I hvilken grad for hvert enkelt tiltak?
Svaret på disse talla som stemmer så dårlig for regjeringas og medienes samstemmige budskap, ser jeg på Facebook og andre nettsteder blir forsvart med at det er nettopp de tiltaka som regjeringa med stående applaus fra journalistene har vedtatt. Kan vi få se dokumentasjonen? Dør det færre på sjukeheimene etter at treningssentrene i Oslo blei stengt? Hvor mange? Og hvor mye har innvandrerandelen av de sjukehusinnlagte gått ned etter at alkoholserveringa i Oslo blei stengt? 

Dokumentasjonen finnes ikke. Politikerne skyter vilt rundt seg med tiltak, i alle retninger og opp i lufta og ned i bakken. Hvem flere enn journalistene trur på dem?

Framhevet bilde: Foto: OBB

Andre artikler om korona:
Mot alle råd: Bevisst nei til beredskapslager av smittevernutstyr.
Allerede sjuke på eldrehjem dør 84 år gamle
Antallet smitta og døde kan ikke forsvare alle tiltaka
Koronatiltak: Uten logikk, uten dokumentasjon og uten kritiske medier. Et varsel om diktaturet?