Jeg har aldri vinni en stor gevinst i Lotto, men to ganger har jeg blitt plukka ut til å bli med i en politisk meningsmåling. Første gang for rundt 30 åra sia, og nå i denne uka. Etterhvert gikk det opp for meg at dette umulig kunne være annet enn en kjøpt undersøkelse fra Høyre, sannsynligvis ment for internt bruk. Interessante spørsmål som sier noe om hva Høyre ser på som politisk viktige spørsmål.
Lar Ipsos lar seg kjøpe til å stille åpenbart ledende spørsmål? Bernt Hagtvet hevda i Dagsnytt18 den 4. november i år i tilknytning til USA-valget at meningsmålingene viser feil resultat, er «pengedrevet» og at «ikke noe er vunnet» ved at vi har dem.
Av Ove Bengt Berg
Folks meninger — viktig for politikkutforming og støtte til eget syn?
De som kjøper meningsmålingene håper at resultatet av dem gir støtte til eget syn og at det kan få andre til å mene det samme. I partisekretær Haakon Lies memoarer refererte han stadig til meldinger fra valgforsker Henry Valen om hvordan stemninga blant folk var. Gudmund Hernes skriver i siste nummer av Morgenbladet at da Gerhardsen gikk fra leiligheten på Tøyen til regjeringskvartalet hver morgen, hadde han møtt så mange folk på veien at han visste mye om folkemeninga.
Spørsmål Høyre har mest interesse av
Jeg ble spurt om å gi karakter på hver enkelt av Høyre-statsrådene på en tallskala. Ikke for andre partiers politikere. Det var da jeg fikk forståelsen av at dette var en Høyre-kjøpt meningsmåling. Da innrømmer jeg at jeg tok en «Bradley», at jeg bevisst sa noe jeg ikke er så sikker på, nemlig at jeg ga han ungdommen som trekker seg fra politikken nå, Torbjørn Røe Isaksen, høyest skår av alle Høyres statsråder. Jeg mener jeg to ganger fikk spørsmål om hvor stor sannsynlighet det var for at jeg kunne komme til å stemme på Venstre og KrF. Det er naturlig, for om de to partiene kommer over eller under sperregrensa for utjamningsmandater, avgjør om Høyre får en mulighet til en tredje regjeringsperiode.
Ipsos lar seg kjøpe til ledende spørsmål?
Ett spørsmål reagerte jeg spesielt på. Jeg fikk det gjentatt ordrett av Ipsos i ettertid. Det var dette:
Er du mest enig med person A eller B?
A Kriminaliteten endrer seg, politiet må omorganiseres og tilpasses en ny virkelighet.
B Politistrukturen var best slik den var, med små enheter over hele landet.
Umulig å svare
I alternativ A er det tre nærmest argumenterende forutsetninger, mot det håpløst gammaldagse «ute av tida»-argumentet «best slik det var» og «små enheter over hele landet». Dette er formuleringer som i konteksten åpenbart framstår som noe håpløst og negativt sammenlikna med det framsynte «kriminaliteten endrer seg», «omorganiseres» og «tilpasses en ny virkelighet».
Det er vanskelig å forstå annet enn at kjøperen av meningsmålinga har pressa på for dette spørsmålet skulle være så ledende. Avhengig av resultatet på dette spørsmålet, får Høyre et hint om hvor god sak dette er for partiet i møte med særlig Senterpartiet og et vaklende Ap.
Fra treffsikre MMI til Ipsos
MMI inngår nå i det internasjonale meningsmålingsinstituttet Ipsos. MMI var i lenge det mest treffsikre meningsmålingsinstituttet i Norge. Det kom av at MMI spurte flere med lavere utdanning og inntekt enn de andre meningsmålerne.
Bernt Hagtvet: «Meningsmålingene er pengedrevet»
Nå offentliggjøres det politiske partimålinger som spriker ganske mye, ofte til fordel for kjøperne av dem. Aps oppslutning svinger mellom 20 og 25 prosents oppslutning. Det er lett å lure på om instituttene tilpasser utvalget og får resultater som kjøperen vil like.
Etter presidentvalget i USA der alle meningsmålingene på forhånd hadde meldt om valgskred til fordel for Biden med stort sett 51 prosent til 42/43 prosent i hans favør, sa Bernt Hagtvet i Dagsnytt18 den 4. november:
Den største taperen her er meningsmålingsinstituttene. Jeg tror tiden er over hvor meningsmålingene brukes. De kan ikke brukes lenger, de sviktet helt om Brexit og de sviktet forrige gang i USA. Det er ikke bare metodene det dreier seg om. Antagelig er det pengedrevet at disse meningsmålingene kommer, jeg kan ikke se at noe er vunnet ved at de oppstår.
(Skrivi ned av OBB fra Dagsnytt18-sendinga)
Trenger vi meningsmålingsinstituttene?
Meningsmålingsinstituttene trenger seg sjøl. Hvem andre trenger dem? Partimedlemmene nå er altfor mye inne i sine egne lukka rom fjernt fra vanlige folk. Jf kritikken av Jan Bøhler fordi han ikke var på mange nok interne partimøter. Eller politikerne snakker med lobbyorganisasjonene og journalistene som tråkker i de samme møtene.
Politiske kjennere, i stortingsmiljøet, klarte så langt tilbake som i 1961 å spå at SF skulle komme inn på Stortinget med to mandater (personlig kilde). Noe SF gjorde og det var en overraskelse for journalister og ledelsen i Ap. Partileder og statsminister Einar Gerhardsen sa på forhånd at det var utelukka at SF fikk noen mandater (Ustvedt: Det skjedde i Norge, bind 3, side 22).
Meningsmålingsinstituttene er en følge av den stadig økende avstanden mellom politikerne og folk, og et ønske om å bruke et resultat i en meningsmåling som et overbevisende argument.
Framhevet bilde er tatt av Markus Winkler fra Pixabay
