Kommunene ivrer etter innvandrere: De får 1,2 millioner for hver i året, i 20 år. 12,6 milliarder i året til innvandringstiltak.

Det er 80 millioner på flukt i verden. «Det er humanitært å ha medfølelse, men det skader ikke å være rasjonelle», skriver Gunnar Stavrum i Nettavisen. Stavrum mener kommunene deler ut godhet på andres vegne, på alle nordmenns vegne. Mindreårige flyktninger får et statlig tilskudd på 1,2 millioner i året — i 20 år. I alt blei det i fjor gitt statlige tilskudd på 12,6 milliarder til ulike innvandringsordninger.
Humanistene krever nå en omlegging av norsk flytningepolitikk — på bekostning av ordninga for FNs kvoteflyktninger.
Det er egentlig ikke rom for en offentlig debatt der det er akseptert å stille spørsmål om nytten og riktigheten av moralistenes samfunnsmessige løsninger. Moria er ikke verdens verste sted, men fungerer utmerka som politisk brekkstang for økt innvandring.
Jo lenger til venstre i den verdensborgerliggjorte venstresida* en kommer, jo sterkere erstatter hatet og forakten argumenter. Moralen, hatet og forakten, humanismen med, tåler ikke noen form for saklig og rasjonell diskusjon. Derfor står også kampen mot ytringer de er uenig i, så sterkt blant den verdensborgerliggjorte venstresida. 

Av Ove Bengt Berg

Følg penga!
Stavrum skriver:

Når ordførere over hele landet ønsker å ta imot flere flyktninger, så høres det flott og romslig ut. Men i praksis deler de ut godhet på andres vegne. For øyeblikket er det kommunale tilskuddet per mindreårige 1,2 millioner kroner i året, og det er en statsstøtte kommunen får til flyktningen er 20 år. Over tre år vil eksempelvis 100 ekstra flyktninger bety 370 millioner kroner ekstra til kommunen fra staten.

Trysil kommune vil i følge Klassekampen 15. september, gjengitt på forsida,  ta imot flere hundre innvandrere fra Moria. Uten å avskjære en mulighet for tiltro til kommuneledelsen i Trysil at innbyggerne der og kommuneledelsen er drivi av et enormt hjelpebehov for verdens trengende, er det ikke mulig å se bort fra at kommunen også må ha tenkt på de økonomiske fordelene ved å ta imot så mange. Forklaringa på altfor mange handlinger og motiver finnes ofte best med verktøyet: «Følg penga!»

40D4448C-66A1-4093-A456-649C56C7C013_1_201_a
Avisa 15.09.2020

Det er ikke regnskapsplikt til staten for hvordan den statlige støtten gitt kommunens arbeid med sine ønskete innvandrere brukes. Da kan dette bli et rimelig tilskudd til en slunken og enhver kommunekasse. Tolga kommune, like ved Trysil, tenkte sånn da de plukka ut noen til å gis diagnosen som psykisk utviklingshemma. I følge VG mente rådmannen i Tolga når det gjaldt muligheten for å skaffe økt statlig støtte, at det er

«mest å hente i pleie- og omsorgssektoren: Inntektssystemet til kommunene fungerer slik at én psykisk utviklingshemmet kan øke statlige overføringer med en halv million kroner i året. Penger kommunene kan bruke på hva de vil. Rådmannen i Tolga tror det er mulig å registrere ytterligere fem. Selv om det vil koste å gi dem tjenester, vil kommunen fortsatt gå i overskudd: «Nettoen blir da 1.500.000», skriver rådmannen.
Det neste året dobler Tolga kommune antall personer som registreres som psykisk utviklingshemmede. Fra fem til ti.

Trysil er ikke Tolga, og overgrep mot egne innbyggere for å degradere dem til psykisk utviklingshemma for å tjene penger, er ikke som å ta imot flyktninger. Men felles for sjukeliggjøring av egne innbyggere og hente inn flere fra utlandet, er likevel de betydelige økonomiske lokkemidlene fra staten som ligger i ekstrapenger inn i kommunekassa på både kort og lang sikt.

Stavrum:

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i tillegg utarbeidet en egen «tilskuddskalkulator» hvor kommunene enkelt kan regne ut hva de får i tilskudd. I 2019 ble det gitt tilskudd på 12,6 milliarder kroner i ulike ordninger, deriblant 2,3 milliarder kroner i tilskudd for bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Dette er en regning som plukkes opp av staten.

Hvem tar imot? Hellas tar ikke mange

Ant flyktninger mottatt
Tall fra Flyktningehjelpen i tabell satt opp av politikus.

Påstanden er at vi må hjelpe Hellas med å ta imot flyktninger. Tyrkia har tatt imot 3,9 millioner. Hellas er ikke blant de 30 landa som har tatt imot flest. Land nr 30 er Sør-Afrika med 278 000. Hellas har tatt imot 186 000. Israel? Denne staten har ikke tatt opp mange, om noen i det hele.

 

Moria: Menn fra Aghanistan
InfoMigrants skriver 08.10.2019 at «Almost 70% of the residents are Afghan nationals with only a small proportion of other nationalities» og «The majority of residents in and outside Moria camp are young men.» De er altså verken barn eller jenter.

Aksjonskrav VL januar
Fra Vårt Land januar 2020. 

Moria:
Utgangspunkt for kampanje for grenseløs innvandring til Europa
Anarkistene er førende blant dem som kjemper for en verden uten grenser og for å spre arbeidskrafta over flest mulig land for å holde arbeidslønningene nede, sammen med de mektigste økonomiske konsernene i verden og stater som ser fordel av innvandra arbeidstakere til svært lave lønninger.
Enhver bevegelse må velge seg ut en sak det kan bruke for å samle flest mulig. Som en hær som leiter etter et svakt punkt i en forsvarende hærs lenke der de kan bryte gjennom.

IMG_6629
Kampanjen i Oslo, malt på fortauer over alt. Neppe bare i Oslo. Foto: OBB

Den påtente brannen ga gjennomslag
Av all verdens flyktninger og elendighet er det Moria som er valgt ut. Med seg har de fått hele det humanitærpolitiske komplekset** i Europa og i Norge. Som om løsninga av verdens elendighet «står og faller med Moria». Valget av Moria som et gjennombrudd for innvandring så lenge ut til å mislyktes. Så gikk det et drøyt halvår, og leiren blei tent på av afghanere i følge gresk politi. Stemninga blei snudd til innvandringsentusiastenes fordel. Den påtenkte brannen fungerte ekstremt vellykka, helt etter planen. Lite er likevel politisk endra for nødvendigheten for innvandrerne til å komme til Europa. 

Løsninga ligger ikke i innvandring til Europa. Varige løsninger kommer ikke så lenge stadig nye innvandrere kan samle seg ved Europas grenser og tvinge seg inn med hjelp fra det humanitærpolitiske komplekset.

Når innvandring til Europa ikke lenger blir noen løsning på samfunnsmessige problemer i utvandrernes land, vil andre løsninger måtte tvinge seg fram. En høy hel mur vil lukke for den muligheten som en dør som stadig kan åpnes bare en dytter hardt nok og har sterke nok allierte bak muren. Alle problemer og all elendighet må løses der de er. Jo fortere og sterkere det sies, jo raskere kan det løses. Folkenes frigjøring må være deres eget verk, der de er. De i det humantærpolitiske komplekset med sine mange «menneskevenner» bidrar til å opprettholde en grunnleggende urettferdig verden.

Debatten — knebles med sperring og moralsk utstøting
IMG_8068Sylo Taraku har skrivi ei bok han kalte Innvandringsrealisme (2016). Det var og er en sterkt etterlengta realisme. Er det noe som er fraværende i det offentlige ordskiftet, er det nettopp innvandringsrealisme. Det er følelser og moralske anklager i n´te potens, med en passe dæsj fariseisk sjølposering. Mot «rasistene». 

Tegning av Karine Haaland

De som ikke har det akseptable synet i innvandringsspørsmålet som moralistene har definert, er åpenbart «rasister». Antirastisk Senter er blant aktivistorganisasjonene for Moria-aksjonen og dermed økt innvandring. Å ikke være for innvandring eller å hente så mange som mulig fra Moria, er derfor «rasisme». 

Fiaskoen i Afrika
Hva disse «menneskevennene» har fått til, kan en bare se til Afrika for å forstå. Det er pøst på med milliarder hvert år i flere tiår, og etablert en ny «norsk» stat (Sør-Sudan). For den økonomiske og velferdsmessige utviklinga og framgangen i Afrika er resultatet lik null etter alle disse milliardene. Mest nyttig har bistanden vært for korrupte styrtrike lommetjuver. Sannheten bak disse givernes sjølerklærte humanitet med alle disse statlige midlene, avsløres best med deres bruk av bomber. Bombene har de lykkes veldig godt med. Afrikas best utvikla velferdsstat, bomba de i grus. Men aldri så galt så er det godt for noe: Med det ødelagte Libya kan de sikre seg enda flere innvandrere fra Afrika. Det hjelper ikke afrikanerne, men det er heller ikke målet.

*«Den verdensborgerlige venstresida»: Et uttrykk fra Wolfgang Streeck i artikkelen «De fortrengtes tilbakekomst som begynnelsen på slutten til den nyliberale kapitalismen», Vardøger 38.
**Det humanitærpolitiske kompleks, en beskrivelse av Terje Tvedt av det tette organisatoriske samarbeidet mellom alle organisasjonene i Norge som arbeider for religiøs og politisk misjonering innenlands som utenlands for menneskevennlig humanitet med et enormt antall årlige milliarder fra staten. Alle er for den gode hensikt i en grusom verden.  

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s