Den interne partikampen i Trøndelag Arbeiderparti om Trond Giske har blitt ei rikspolitisk sak for alle Ap-medlemmer og politisk engasjerte. Ikke rart, for det er nå én mindre i kortstokken for en ny leder i det viktige partiet.
Trond Giske ble felt av de unge  Ap-damene i Trøndelag. De har ikke tillit til han. Tillit er et fullt ut akseptabelt og forståelig subjektivt vilkår i alle organisasjoner.
Giske er ikke et offer, han faller for sine egne bevisste handlinger. Han er heller ikke en som kan eller vil dra Ap til venstre. Det er umulig. Han er en europeisk hovedstrøms-sosialdemokrat: For imperialistiske kriger, for den nyliberale økonomiske politikken.

Klassekampens forside er fra 14.02.2019

Av Ove Bengt Berg

Felt av trønderne
Trøndere har reagert på at «Oslo-eliten» har blanda seg inn i hvem trønderne skal velge som sine tillitsvalgte. Det er et sterkt argument i norsk politikk, at det lokale sjølstyret ikke skal overstyres fra Oslo. Men det er trønderne sjøl som felte Giske.

Kjetil Alstadheim skreiv i Aftenposten 29. august at «#Metoo er ankommet Trøndelag. Og det bare drøyt to og et halvt år etter resten av verden. … Det er trønderne selv som nå tar et oppgjør med maktmisbruk og ukultur». Alstadheim viser til at Trondheims ordfører Rita Ottervik og også partisekretær Kjersti Stenseng nå har snudd fra forståelse for at Giske lenge har stått i ukelange umenneskelige press til at varslerne roses og støttes. Det stemmer ikke helt for Otterviks del, hun snakker fortsatt om bakholdsangrep på Giske. 

«Felt av utålmodighet og maktbegjær»
Tor M. Nordal i Dagens Næringsliv skreiv 29. august at «Trond Giskes utålmodighet og maktbegjør ble for stort.» Han viser til Trond Giskes offensive kamp for seg sjøl med «Utallige kopper med kaffe og intens vaffelspising med partifeller» i Trøndelag i håp om at det skulle bringe ham raskt tilbake. Nordal oppsummerer:

Trond Giskes utålmodighet har kostet ham fire nye år på Stortinget — og en avgjørende arena for det som kanskje har vært hans endelige, men urealistiske mål. Partiledervervet i Arbeiderpartiet.

For gamle anklager?
29 år gamle Sandra Skillingsås har vært en nær medarbeider til Giske i mange år. Etter avisinnlegg fra to andre i Trøndelag kom hun til at også hun måtte melde fra. I intervju med Adresseavisen gjengitt i Aftenposten forteller hun om sine opplevelser på et nach-spiel, i 2014. Hun sier hun vil ta ordet mot Giske nå :

– Fordi hvis valget [av Giske som ny fylkesleder] skjer uten at jeg har sagt noe, er jeg med på å legitimere det som skjer. Det vil jeg ikke.
– Hva vil du oppnå da?
– Det vet jeg ikke helt. Det har ikke vært noen plan. Men noen må adressere elefanten i rommet. … Tenk deg når likestillingspartiet skal diskutere likestilling, og alle bare sitter og vrir seg og tenker: Herregud, håper ingen nevner Trond.
– Jeg må jo si fra nå. Når han blir leder, hvem vil varsle da? At Trond skal behandle en varslingssak, det skjønner alle blir helt ko-ko.

Giske: Umulig å forsvare seg
Giske mener at han har beklaga sin tidligere oppførsel. Men de han skal beklage overfor er ikke fornøyd med beklagelsen. Utafra er det vanskelig å se beklagelsen som særlig oppriktig, ikke minst etter ektefellens bok. Som Skillingsås sa: «Når han blir leder, hvem vil varsle da? At Trond skal behandle en varslingssak, det skjønner alle blir helt ko-ko.»
Dette dreier seg ikke om en straffesak, men om tillit. Tillit er en subjektiv vurdering. Tillit til andre kan ikke påtvinges.

Misbrukes #Metoo?
Helt åpenbart, #Metoo kan misbrukes og misbrukes. Som anklager om voldtekt og andre overgrep. Mange prøver å strekke #Metoo-strikken for langt, myndighetene inkludert. Men overgrep finnes. Anklagene mot Giske er så mange at det er umulig å avvise dem alle. Kvinneerobring med grader av tvang virker som å ha vært vel så viktig for Giske som å gjennomføre Aps politikk.

Giske: «Høy på seg sjøl»
Ei som har møtt Giske i politiske møter og i sosiale sammenhenger etterpå, opplevde han som «temmelig «høy på seg sjøl»». Som representant for en kultur som mange menn med makt har vært en del av. Som hun hevder: Dette dreier seg ikke om moralisme, men om en kultur som er uønska. AUF, ikke bare i Trøndelag, men i hele Norge, tar avstand fra Giskes praksis overfor kvinner. De reiste seg og gikk fra salen da Giske holdt sin avskjedstale. Det blir andre jaktmarker enn AUF-jentene og Ap-damene heretter for Trond Giske.

Ap, i Trøndelag som i Norge, eksisterer eller faller — uten Giske
Det burde for Ap, særlig i Trøndelag, være trøst i ordtaket tidligere nestleder Einar Førde ofte brukte: «Kirkegården er full av uunnværlige folk».
Den varsla kommende oppryddinga blir vanskelig: Hvorfor godtok Trondheims ordfører i 17 år, Rita Ottervik, og fylkeslagets nyvalgte leder, Ingvild Kjerkol, og alle de andre i Trøndelag Ap, Giskes oppførsel i så mange år — helt til og med torsdag i denne uka? Kan de lykkes med å forsvare seg med «Vi så og hørte ingenting»?

Støtten til Giske:
Venstreorientertes problem bare øker
Motstanden mot imperialistiske kriger, mot den ekstreme markedsliberalismen og mot innskrenkingene av ytringsfrihet, er i den nåværende vestlige venstresida nærmest fraværende. Faktisk er den dominerende universitetsutdanna og statsfinansierte venstresida i Europa rett og slett for disse superkapitalistiske og imperialistiske framstøta.
Jeg registrerer på digitale medier at av de få som faktisk ser den vestlige verdenssidas oppslutning om det nyliberale internasjonale styringssettet, så er det mange av dem som kritiserer Giskes kritikere og nærmest forsvarer han. Samtidig som #Metoo avvises nærmest som et kvinnelig undertrykkingsverktøy. Forhåpentligvis blir ikke denne uenigheten så viktig. Det er nødvendig om framtida skal beholde sitt tiltrekkende lys.