Motdemonstrasjoner: Forby dem. De vil bare kneble ytringer med vold

Del:

Innskanning 8
Bokforside

Alle bør har rett til å ytre seg og demonstrere. Skal vi ha et demokrati, kan ikke én politisk gruppering få rett til å bestemme at andre ytringer enn sine egne er forbudt. Praksis viser at det eneste formålet med motdemonstrasjoner er med vold å hindre andre i å ytre seg og demonstrere. Derfor bør motdemonstrasjoner forbys. Ikke totalt, men de må demonstrere imot til andre tider. En dag eller to seinere. Slike demonstrasjoner vil kunne mobilisere mange flere, ikke bare slåsskjempene som har planlagt vold med steiner og glassflasker. Og de demonstrasjonene vil ha langt større politisk betydning. Hvis politikk er noe mål, da…

Framhevet bilde er fra Klassekampen 27.08.20.

Av Ove Bengt Berg

Grunnlovens § 100:
«Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver.»

Politidirektør Benedicte Bjørnland sier på politiets hjemmeside 25.08.20:

– For et demokrati som Norge står ytringsfriheten svært sterkt. Det er grunnlovsfestet. Det betyr igjen at man har rett til å demonstrere og ytre seg, selv om man har meninger og synspunkter som oppleves sårende, krenkende eller provoserende for andre, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.
Hun understreker at politiets rolle ikke er å stoppe demonstrasjoner eller ytringer.
Som oftest går demonstrasjoner i Norge fredelig for seg, heldigvis. Bare i Oslo er det rundt 6 000 arrangementer og demonstrasjoner i året, og kun et lite antall ender med at politiet må gripe inn for å opprettholde ro og orden.
– Men vi ser at i enkelte tilfeller i det siste har det møtt opp personer som ønsker å utøve vold. De har med for eksempel stein, glassflasker og egg og virker å ha planlagt voldelige handlinger. Dette er ikke akseptabelt, og politiet vil gripe inn hvis dette skjer, også i fremtidige demonstrasjoner.

For og imot hat, eller for og imot ytringer?
Hva er stridens kjerne? Voldsfantastene vil ha det til at det står mellom hat og ikke hat. Men det dreier seg om retten til ytringer og demonstrasjoner. De som anklages for hat vil selvfølgelig benekte at de står for hat. Akkurat som representanter for de tre mest kjente hatefulle religionene alle sier de står for fred og kjærlighet. Det er sjølve de demokratiske rettighetene som slåsskjempene utfordrer. Og det er alltid samfunnets sterkeste som tjener på at ytringsfriheten innskrenkes. Slåsskjempene i Tjen Folket, støtta av nettstedet For venstresiden og Bergen SVs leder viser i praksis hva fascistisk politikk er: Vold mot ytringer en ikke liker.

SIAN er religiøs sjøldyrking,
motdemonstrantene fascismens stormtropper
Det er vanskelig å si dette uten å bli framstilt som en tilhenger av SIANs aksjonsformer. Sjøl om islams politiske kamp mot sekulære stater i Midtøsten også kan bli det dominerende kravet i Europa, må en bare slå fast at SIANs måte å jobbe politisk på, er hinsides enhver form for seriøst politisk arbeid for å få oppslutning. De driver bare sekterisk religiøs sjøldyrking. Det er som Rolf Utgård skriver i NRK ytring:

Uten volden og dumskapen fra antirasistene, ville svært få brydd seg om SIAN.
Noen må ta ansvar og stoppe den ansvarsløse og farlige utviklingen i kampen mot «Stopp islamiseringen av Norge» (SIAN).

Det blir nok svært vanskelig å stoppe denne utviklinga. Volden er et kraftigere uttrykk for stadig økende oppslutning om innskrenkinger av ytringsfriheten, særlig på universitetene. Det er viktig for voldsfanatikerne å bruke SIAN som eksempel på at den strukturelle rasismen er i ferd med å ta over den politiske kontrollen i Norge. Dette politiske narrebildet trenger voldsutøverne for å kunne fortsette volden. Dette er en politisk myte, som den om den nært forestående fascismen i Norge. Nærmest er de sjøl, med sin kopi av de fascistiske stormtroppene.

En demonstrasjon med det politiske budskapet voldsromantikerne mener de står for, vil kunne samle titusener i Oslo. Men det gir bare poltiske fordeler, ikke personlig rus. Og da er det nok uinteressant.

 

Tidligere artikkel om vold, nazisme og fascisme:
Nynazismen kommer i antinazismens navn.