Når poststemmer diskuteres i USA og i utlandet, er det ikke for å diskutere ordninga, men for å få nok et punkt å kritisere Trump for. Trump er verken den første eller den eneste som hevder at poststemming er problematisk, særlig ikke i USA. De som har makt vedtar alltid valgordninger som de tror de sjøl er tjent med. Også i Norge.
Det tok seks uker å få Demokratenes primærvalg i New York 23. juni i år klart. «Poststemmer førte til kaos og nå frykter man en gjentakelse ved høstens valg», skreiv Kristian Elster på nrk.no.

 Av Ove Bengt Berg

Valgordninger:
Alltid bestemt av flertallet til sin fordel
Hvordan valgordningene er, får avgjørende betydning for utfallet. De som har flertall i den forsamlinga som vedtar valgordningene, lager valgordninger som de sjøl tjener på. I Norge hadde vi flertallsvalg i enmannskretser (som i Frankrike nå) fra 1905 til 1920. Dette tjente Høyre og Venstre grovt på. Arbeiderpartiet hadde 33 prosent av stemmene, men bare 15 prosent av stortingsrepresentantene. Arbeiderpartiet økte år for år mer i oppslutning, og Høyre og Venstre skjønte at de ville bli nær utradert fra Stortinget om de ikke gikk over til forholdstallsvalg. Høyre og Arbeiderpartiet har seinere sørga for at det er vanskeligere for små partier å få ett mandat, enn for at de sjøl skal få sitt femte eller sjette mandat i stedet.

Jo lavere inntekt og dårlige
sosiale kår, jo færre stemmer
I moderne tid har det vært politisk kamp om én- eller todagers valg i Norge. Høyre vil gjerne ha endagers valg med stengte lokaler på søndag, for da er håpet at Arbeiderparti-velgerne ikke møter opp etter en slitsom arbeidsdag mandagen. Det finnes knapt en Høyre-velger som ikke passer på å møte opp til valget.

I USA finnes jo det ekstra hinderet at du må melde deg på til valget på forhånd om du vil stemme, som i en idrettskonkurranse. Det rammer sosialt skeivt. Al Gore tapte presidentvalget i USA fordi broren til president Bush, guvenør i Florida, «rydda i» manntallet der.

Democracy Initiative:
Poststemmer en oppskrift for katastrofe
Opptellinga i det interne valget for Demokratene i New York tok seks uker. Reglene for postgangen var uklar. Valgstyret sendte ut 2 millioner stemmesedler til velgerne, og 400 000 sendte inn. Hva med dem som postvesenet ikke fant fram til? Ikke oppdaterte postkasser er ikke noe uvanlig. Postvesenet i USA er enda mer redusert enn i Norge. Reglene var uklare: Svarkonvoluttene var sendt ut forhåndsfrankert for retur. Blei de forhåndsfrankerte konvoluttene ikke datostempla, blei stemmene forkasta.

Kristian Elster i nrk.no oppsummerte:

Postbud får ikke lenger betalt overtid for å levere posten. Resultatet er blitt forsinkelser.
Nå frykter flere grupper at det vil få store konsekvenser ved høstens valg. I 34 av delstatene blir stemmer ikke regnet med om de ikke er kommet frem før valglokalene stenger. Dermed kan stemmene bli forkastet på grunn av forsinkelser i posten.
– Det er en oppskrift for katastrofe, sier Wendy Fields som leder Democracy Initiative, en koalisjon av organisasjoner som arbeider med valg og menneskerettigheter.

Problemer med poststemmer
Det er sikkert mulig med klarere rutiner, som det at svarkonvoluttene ikke er forhåndsfrankert. Men hva om en ikke kom seg til ei postkasse for å postlegge stemmen; det var jo så mye annet å gjøre hjemme den dagen fristen for postlegging gikk ut? Valg som et ikke-eget prosjekt med oppmøte, rammer sosialt skeivt. Og hva med organisert sabotasje mot postkassene som har stemmesedlene?

Poststemmegiving kan organiseres i sosiale grupper, der stemmesedler blir utfylt sammen og samles inn av en gruppeleder for videresending. Hva med private sammenkomster på ølpuber der poststemmene fylles ut og leveres til en organisator, som gjerne også spanderer noen øl? Ikke utenkelig i Norge, naturlig i et gjennomkorrupt land som USA. Det finnes mange andre som sikkert også gjerne «organiserer» poststemminga.

Andre forslag som har vært oppe i Norge, er stemming hjemmefra via datamaskinen. Mulig at det kan være trygt, hvis det bare kan avgis en stemme for hvert IP-nummer/datamaskin.

CBS: Test viser tre prosent svinn i posten
Elster refererer at

CBS [et av de fire største kringkastingsselskapa i USA] sendte i juli ut hundre poststemmer for å se på om postvesenet klarte å håndtere stemmene.
Resultatet var at tre av hundre ikke fikk stemmesedlene i løpet av en uke.
Hadde det vært et virkelig valg, ville det betydd at 3 prosent ikke fikk stemt. Det kunne avgjort et jevnt valg, skriver CBS.

Hvis 90 millioner poststemmer, utgjør tre prosent 2,7 millioner stemmer. Ikke uviktig i vippestatene i USA.

Kritikk av Trump viktigere enn en vurdering av poststemmesystemet
Det er nærmest sensasjonelt at en journalist i NRK kan skrive noe som i den refererte artikkelen: At det vises til at Donald Trump kan ha en kjerne av sannhet i sin kritikk av bruken av poststemmer. I motsetning til det journalister flest oppfatter som «samfunnsoppdraget» sitt: Aktivt skaffe fram alt negativt om Trump.

På sitt beste er det mulig at poststemmesystemet kan øke valgdeltakinga. Med økende inntekt, i så fall. I stater med en fungerende statsadministrasjon har det hittil vist seg at den best stemmemåten er å møte opp i et stemmelokale med avlukker og stemme hemmelig. Der alle har stemmerett som registrert borger uten forhåndspåmelding.

Hvis demokrati er målet: Oftere folkeavstemninger
Hvis et utvida demokrati er målet, er hyppigere folkeavstemninger løsninga heller enn allverdens finurlige valgordninger. Ingen president, folkevalgt forsamling eller regjering kan da herje sånn som de kan i dag, med både politikken og valgordningene.